En ung kvinne som var tiltalt for grov utpressing av en politiker ble dømt til samfunnsstraff, og må ut med erstatning til politikeren. 

 

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

Saken gikk onsdag 29. januar bak lukkede dører.

Den fornærmede politikeren møtte med sin bistandsadvokat Jørgen Løvdal. Tiltalte med advokat Thomas Øiseth.

Ba om lukkede dører

Finnmark Dagblad skriver at etter at kvinnen hadde opplyst personalia, kunngjorde tingrettsdommer Alexander Wagstaff at det var bedt om lukkede dører og i kjennelsen viste han til sterkt personlige detaljer.

Ifølge avisa skal politiadvokat Karoline Gjønnes Johansen ha påpekt at saken har offentlig interesse, i likhet med andre straffesaker, og at hun ikke kunne se noe i denne saken som tilsa lukkede dører.

Begrensninger på media

I dommen legger tingrettsdommeren også begrensninger på medias omtale. Dommen kan bare gjengis i anonymisert form, og heller ikke gjengis offentlig før partene og fornærmede har fått dommen meddelt.

Til avisa Hammerfestingen forklarte tingrettsdommeren at kjennelsen betyr at dommen ikke kan gjengis før partene har fått lest kjennelsen den, men sa mandag at han da gikk utfra at alle hadde fått den.

Fikk samfunsstraff

Ifølge tingrettsdommeren var hensikten med dette at partene ikke skal behøve å lese om dommen i mediene først.

Den unge kvinnen ble dømt til samfunnsstraff i 120 dager med gjennomføringstid på 240 dager, subsidiært fengsel i 120 dager for grov utpressing.

I tillegg er hun dømt til å betale 40.000 kroner i erstatning for økonomisk tap, og 15.000 kroner i oppreisning til politikeren.

– Uenige om hendelsesforløpet

Kvinnen, som er i 20-årene, er ikke tidligere straffet. Påtalemyndigheten la ned påstand om fengsel i 7 måneder, hvorav fem betinget.

– Tiltalte og fornærmede er svært uenige om hendelsesforløpet, som ledet opp til at kvinnen presset politikeren for penger, går det fram av domspapirene.

Retten skriver i dommen at den finner at det er bevist at hun har forholdt seg som beskrevet i tiltalen.

Fornærmede sa i retten at han har hatt det svært vanskelig etter kvinnens anklager og trusler.

I tirsdagens kommunestyremøte stilte Høyre spørsmål om hva som gjøres for å sikre ungdom som ønsker å ta fagbrev en lærlingekontrakt.

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

I interpellasjonen fra Jon Atle Birkeland (H) pekes det på at hvert år opplever mange ungdommer at de ikke får komme ut i lære.

– Mangel på lærlingplasser fører til at mange ungdommer ikke fullfører fag- og yrkesopplæringen, skrev han i interpellasjonen, og trakk fram at spesielt i helse- og oppvekstfag er kommunen på enkelte studieretninger eneste lærlingebedrift. I tillegg til sykehuset.

– Få valg uten kommunen

Videre trakk han fram at det derfor er få valg uten kommunen, og ungdommene må enten reise bort, prøve påbygg til studiespesialisering, eller søke jobb/gå arbeidsledig.

– Ungdommene risikerer å stå uten jobb og skoletilbud, med alle konsekvensene dette medfører, påpekte Jon Atle Birkeland.

Ba om oversikter

Han stilte spørsmål til ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) om hva kommunen gjør for å sirke ungdommene en lærlingekontrakt, om man kan sette seg mål om å ha nok antall lærlingeplasser, og om lærlingene uten kontrakt får god nok oppfølging og tilbakemelding.

Høyre ba også om oversikt over antall lærlinger fordelt på ulike sektorer, og hvor mange som står uten tilbud per 1. februar 2020.

– Lærlinger i alle sektorer

Ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) viste til at det er Hammerfest flerfaglige opplæringskontor som mottar og behandler søknader om lærlingplass i kommunen, og at de samarbeides med lønn- og personalavdelingen og ledere i kommunen.

– Vi har i dag lærlinger i samtlige sektorer selv om hovedtrykket er i sektor for helse og omsorg, sa hun.

– Har vært stor satsing

– Det har vært stor satsing de siste årene, hevdet hun, og trakk fram at kommunen i utgangspunktet har 25 lærlingplassen.

– Men vi tilbyr lærlingplass til alle som er kvalifiserte så langt virksomhetens kapasitet tillater det, sa hun, og la til at hun mener at kommunen har gode rutiner.

– Alle søkere blir vurdert, og om de er kvalifiserte gjør vi det vi kan for å skaffe dem en lærlingplass, sa hun.

– To som ikke har fått tilbud

På spørsmålet om hvor mange læringer Hammerfest har i dag, svarte hun 28 fordelt på sektor for helse og omsorg (21), oppvekekst og kultur (4 lærlinger og 1 lærekandidat), teknisk drift og eiendom (1 lærling), og en lærling i sentraladministrasjonen.

– Per 1. februar er det to søkere som ikke har fått tilbud. Begge innen helsefagarbeiderfaget. Søkerne vil bli vurdert så snart kommunen har ledig kapasitet, sa hun.

SV ønsker søkelys på helsetjenestene til flyktninger, og i en interpellasjon mener partiet at de har sterke grunner til å tro at de nye som kommer vil ha et stort behov for helsetjenester.

 

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

I interpellasjonen fra Ingrid Petrikke Olsen og SV vises det til at flyktningene har vært lenge internert i flyktningeleirer og at noen sannsynligvis er traumatiserte.

Som ett tiltak har SV fremmet forslag om en kommunepsykolog-stilling i tillegg til dagens stilling.

– Må tilby fra 2020

– Vi fremmet også forslag om å øke flyktningelegeressursen fra 20 prosent til 40 prosent. Estimert kostnad til en million kroner på sikt, sier Ingrid Petrikke Olsen i interpellasjonen.

Hun viser også til at Stortinget har bestemt at alle kommuner skal tilby psykologkompetanse fra 2020.

– Det er også andre grupper i kommunen som har krav på et tverrfaglig tilbud innenfor psykisk helse hvor psykolog inngår, fortsatte hun.

– Må tilby fra 2020

– SV er av den oppfatning at Hammerfest kommune må fortsette det gode arbeidet med å integrere mennesker som har flyktet fra konfliktområder, sa Ingrid Petrikke Olsen, og slo at SV mener at både flyktninger, andre grupper i samfunnet og fagmiljøet vil profitere på å styrke helsetilbudet.

– Må dekke halvparten selv

Ordførern svarte interpellanten at kommunen i oktober fikk innvilget 410.000 kroner i tilskudd til psykologstilling nummer to, men det er ment å dekke 50 prosent av en 100 prosentstilling.

– Kommunen må dekke halvparten. Dette ble ikke prioritert i budsjettet for 2020, sa ordfører.

Hun viste også til at kommunestyret rett før jul i fjor ba rådmannen komme med en grundig redegjørelse.

– Vil overføre tilskuddet

– Kommunen har søkt Fylkesmannen om å få overføre tilskuddsmidlene for psykologstilling 2 fra 2019 til 2020. Fristen av 1. februar, og er ikke avgjort enda, sa hun.

Hun pekte også på at den framtidige organiseringen av migrasjonshlsetilbudet i kommunen vil være avgjørende for hvor stor stillingsprosent legstillingen bør være.

– Må tilby fra 2020

Med bakgrunn i redegjørelsen som kom anbefalte ordfører at saken skulle sendes til helse- og omsorg, som skal følge opp arbeidet med å opprette kommunepsykologstilling og vurdere behovet for økt ressurs til flyktningelege.

– Dette må ses i sammenheng med revidering av budsjettet i juni, eventuelt budsjett for 2021, slo ordfører Marianne Sivertsen Næss fast.

Inndekningen må ses i et lengre perspektiv, og salg av kommuneboliger til inndekning må ases som en kortsiktig løsning, påpekte imidlertid ordføreren i svaret.

Også FrPs Gerd Isaksen kom med interpellasjon til ordføreren, og spurte om Hammerfest vil delta i regjeringsens forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i kommunen.

 

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

– FrP mener man må prøve ut nye løsninger som kan bidra til å utvikle omsorgstjenestene, sa Gerd Isaksen, og forklarte at seks kommuner har så langt deltatt i forsøket.

– Kommunene melder om gode erfaringer, sa hun, og la til at forsøket ikke bare styrker omsorgstjentestene. Men gir også et inntektspåslag begrenset oppad til 28 mill. per år.

Ordføreren viser til at fristen for å søke gikk ut 1. februar, og at det derfor er uaktuelt å søke nå.

– Jeg mener imidlertid det vil være interessant å følge pilotprosjektene og den forskning og erfaring som hentes fra forsøkskommunene, svarte ordfører Marianne Sivertsen Næss.

Kommunestyret ga tirsdag parkeringsselskapet myndighet til å taue bort motorvogner og tilhengere som står i veien, eller forurenser.

 

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

Hammerfest parkering KF og daglig leder Stig Rune Johansen ba kommunestyret om å delegere til dem myndighet til å fjerne og forvare kjøretøy etter både veitrafikklovens § 37 og forurensningslovens § 37.

Det vil si at man ba om myndighet til både å kunne fjerne kjøretøy som er hensatt, ulovlig parkert på kommunal grunn, og kjøretøy som utgjør fare for forurensning.

Fikk myndighet i 2018

Fra før har parkeringsetaten hjemmel i parkeringsforskriftens § 38 til å fjerne motorvogner og tilhengere, og i henhold til veitrafikkloven har politiet hjemmel til dette.

Etter søknad kan Statens vegvesen bestemme at slik myndighet også kan utøves av kommunen, og slik myndighet fikk Hammerfest kommune 20. april 2018.

Ni biler vraket i 2019

Fram til i dag er det derfor kommunens skiltmyndighet som har stått for all inntauing av biler, uavhengig av årsak til dette, mens Hammerfest parkering har bistått i arbeidet med inntauing.

Ifølge informasjon fra skiltmyndighetene ble det i 2018 lagt varsler på 103 biler, og 11 av dem ble vraket. I 2019 var tallet 37 varsler, og 9 biler ble vraket.

– Det er flere årsaker til at biler kan være ønsket fjernet fra et område. Dette kan være snøbrøyting, pakering forbudt, for å løse trafikale problemer, hensatte uregistrerte biler, og ved forurensning og fare for forurensning, forklarte daglig leder Stig Rune Johansen.

– 5-10 biler i året

Politikerne ble orientert om at det vil bli inngått avtale med bilbergingsselskap for tauing av biler, og det foreligger avtale med Hammerfest havn KF om oppbevaring av inntauede biler.

– Vi anslår at det vil taues inn 5-10 biler i året, sa daglig leder.

SVs Ingrid Petrikke Olsen påpekte at hun går utfra at dette også gjelder i distriktene til Hammerfest.

– I så fall mener jeg at dette må gjelde langt flere biler, sa hun.

Ønsket velkommen

Arbeiderpartiets Erik Johannessen skjøt inn at problematikken med parkerte biler og hengere som står i veien for brøyting er en gammel problemstilling i Hammerfest, og ønsket dette velkommen.

Mandag åpnet vernissasjen til Jarl Goli «Et møte med lyset».

 

---

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

---

Jarl Goli fortalte i midten av januar til avisa Hammerfestingen at malingen har vært en hemmelighet fra hans side. Nå har han åpnet hans første seperatutstilling i Kulturbanken.

– Kjære gode folk. Dere bruker fritiden deres på å komme og se på en gammel kjendis. Jeg mener det jeg sier nå, fra hjerte, tusen takk, sier han til de fremmøtte.

 

Les også: Jarli Goli skal ha utstilling i Hammerfest

– En ære

Toto Hagen synes det var en ære å få åpne utstillingen og fortalte om bakgrunnen for navnet, Kulturbanken.

– Her er det utrolig mye flott å se, mye historie, søk den, sa Hagen før han erklærte utstillinga for åpen.

Varaordfører Terje Wikstrøm ga blomster på vegne av kommunen.

– Jarl Goli er mest kjent som foredragsholder og skuespiller, men har i det siste hatt stor suksess som kunstner. Som varaordfører setter jeg stor pris på å få komme å takke deg, for at du velger å legge din første separatutstilling i Norge, til Hammerfest, sier han.

Har trent i tre år

Goli forteller at han tidlig begynte å lære seg å se på en ny måte når han maler.

– Den første slurken med vin må du fort glemme. Den andre slurken smaker mye bedre, sånn er det også når man maler. Jeg varmer alltid opp med teknikker, før jeg maler de store bildene. Jeg tok tiden på hvor lang tid det tok før akrylmalingen tørket, hvor lenge den var vår, hva som skjedde om man blandet med blekk. Kanskje litt nerdete, spør han salen.

Goli forteller han har trent i tre år.

– Nå tør jeg å vise dere sjela mi. Det å vise dere bildene mine er som å stå litt naken, basert på myten Jarl Goli. Det stemplet man får i panna, i ryggen, tattoveringen andre gir deg, den har jeg kvitta meg med. Jeg bor i Spania, og jeg betaler restskatt, så ta det helt med ro, sier han, og latteren fyller lokalet.

Følger intuisjonen

Goli forteller at når han maler så gjør det litt vondt.

– Man er litt usikker på retningen bilde skal ta og hvor bildet skal ende. Men man må følge intuisjonen. La den lede deg fram til målet og tørre å stoppe. Det blir som når man skal kjøre fra Alta til Hammerfest, og man får beskjed at det er kolonne. Da nytter det ikke å bli sint eller lage baluba på sosiale medier. For trafikken står, når den står. Sånn er det også den kunstneriske intusiusjoen, sier han.

Goli håper å leve videre gjennom sin kunst.

– Når jeg reiser, oppsøker jeg alltid en kirke. Ikke fordi jeg er spesielt religiøs, men når jeg ser noe, en historie, som har levd i mange år, finner jeg ro. Hvis jeg har malt et bilde som får leve litt lengre enn den tiden jeg har igjen på jorda, så vil jeg være usedvanlig takknemlig, sier han.

Det ble to mål på Adrian Ringstad Johansen (9) under helgas minirunde i Alta. – Det er gøy å spille innebandy, sier Adrian.

 

---

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

---

Alta innebandyklubb arrangerte i helga minirunde i innebandy. De unge spillerne til Hammerfest og Forsøl innebandy tok turen over fjellet, og var godt fornøyd med resultatene de tok med seg hjem.

– Det var veldig gøy. Vi vant to kamper og spilte to uavgjort, og til sammen på laget hadde vi mange mål, forteller Adrian.

Morsomt på trening

Adrian synes det beste med å spille innebandy er at han får være med vennene sine, dette er Axel Johannesen (9) enig i.

– Vi har det morsomt sammen på trening, sier han.

Markus Pettersen (12) forteller at det er lenge siden de har fått spille mot andre lag enn Havøysund.

– Vi spilte mot Kautokeino, og det var gøy. Det var enkelt å spille mot de, sier Markus.

Han har spilt innebandy i snart syv år.

– Det er veldig gøy.

Siste år som barnespiller

Elisabeth Ostad (13) syntes det var  ekstra gøy å spille kamper i Alta denne helga.

– Det er bra at vi får muligheten til å spille mot andre lag, og at vi ikke bare må møte de samme gang på gang, sier hun.

Hun er nå inne i det som sannsynligvis er hennes siste år som barnespiller før hun flyttes opp til seniorlaget.

– Jeg tror det kommer til å gå veldig bra. Jeg trives med å spille innebandy, sier Elisabeth.

– Mange år siden det var flere lag

En av barnas trenere, Kine Størdal Karoliussen, forteller at hun er glad ungene endelig får spille mot andre enn bare Havøysund.

– Så lenge jeg har vært trener, så har vi ikke møtt andre lag enn dem. Det er mange år siden det var flere lag enn HF og Havøysund, sier Karoliussen.

Etterlengtet med minirunde

Dette var sesongens første minirunde.

– Den var utrolig etterlengtet. Jeg tror det var nødvendig for ungene å få spille nå. Vanligvis settes det opp to runder før jul, og tre etter, men slik har det ikke blitt i år. Nå blir neste runde 7. mars her i Hammerfest, sier Karoliussen.

Hun mener det er viktig at barna også får spilt kamper i tillegg til å trene.

– Det er på kamp man ser framgangen deres. Og jeg tror de ser det bedre selv der også, sier hun.

Samhold og lagfølelse

Karoliussen er godt fornøyd med ungenes innsats i Alta.

– Det gikk utrolig bra, og de var veldig flinke. Det skjer noe med ungene når de kommer på kamp, de blir mer fokusert og innstilt på å gjøre en god innsats, sier hun.

Etter kampene samlet de seg og spiste pizza sammen før de kjørte hjem til Hammerfest.

– Det sosiale er viktig. Det skaper samhold og lagfølelse, sier hun.

– Vel blåst

Karoliussen skryter av arrangementet til Alta innebandyklubb.

– Det var et vel blåst arrangement, og det var koselig å komme til Alta. Nå håper vi alle lagene kommer til Hammerfest når det er vi selv som skal arrangere minirunde neste gang.

Leder i den samiske foreningen Gula, June C. Pedersen, syntes det var rørende å se at mange hadde valgt å kle seg i kofte på samefolkets dag.

 

---

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

---

– Jeg blir rørt, det er så fantastisk at folk velger å bruke kystkofta, sier Pedersen.

Under feiringen deltok hun på koftevisning på AKS, og i den anledning hadde hun en hornlue på hodet.

– Heidi Persen lånte ut et par luer til oss, og den ene lua er den typen som ble brukt i Hammerfest før i tiden. Det er så viktig å synliggjøre at det har blitt brukt, forklarer Pedersen.

Gode tilbakemeldinger

Hun er godt fornøyd med arrangementet på kulturhuset.

– Jeg ser jo at det er forbedringer man kan gjøre til neste år, men likevel er jeg veldig fornøyd med hvordan alt gikk. Det så ut som om folk hadde det fint, sier Pedersen.

Hun har fått gode tilbakemeldinger fra folk som møtte opp for å feire.

– Jeg fikk høre at vi gjør en viktig jobb med å synliggjøre det samiske. Vi har fått mye ros, og det er en stor ære. Vi er evig takknemlig, sier lederen.

Flere høydepunkter

Hun synes det er vanskelig å skulle velge ut et høydepunkt med dagen.

– Talen til Tom Sottinen fra sametinget, talen til varaordføreren og foredraget til Steinar Pedersen var kjempebra. Det var mange høydepunkter med dagen, sier Pedersen.

Hun er takknemlig for samarbeidet med AKS, og ikke minst arbeidet alle de frivillige har gjort for å få markeringen i havn.

– Vi er så avhengig av hjelp fra frivillige, og dette ble altså så bra, sier Pedersen.

Joiket på badet

Under markeringen var Biret Kristin Sara fra Karasjok konferansier, og hun fortalte at da hun gikk på skole i Hammerfest var det ikke vanlig å snakke om det samiske.

– Tenk at jeg står på en scene i Hammerfest og joiker. Jeg gikk to år på videregående skole her, og da måtte jeg joike på badet, fortalte hun de frammøtte.

Ønsker å løfte fram det samiske

Også varaordfører Terje Wikstrøm fortalte om sine erfaringer fra yngre dager.

– Da jeg var ung skulle vi ikke snakke samisk, selv om mange av mine venner gjorde det, sier han.

Han forteller at kommunen tar det samiske perspektivet på alvor.

– Vi har hatt stort fokus på dette gjennom hele kommunesammenslåingen, og vi ønsker å løfte fram det samiske gjennom språk og kultur i framtiden, sier Wikstrøm.

«Frost 2»

Sametingets plenumleder, Tom Sottinen, hadde tatt turen til Hammerfest. Han startet talen sin med å fortelle at i år er det 27 år siden første gang samefolkets dag ble feiret.

– Samefolkets dag er en festdag hvor man synliggjør samisk kultur og identitet. Jeg er stolt og glad for å se hvor mye dagen betyr for så mange, sier Sottinen.

Han trekker fram den nye filmen «Frost 2» som hadde premiere i slutten av 2019. Der det er laget en egen samisk utgave, i tillegg til at handlingen i stor grad er inspirert og basert på samisk kultur.

– Det er viktig å støtte opp om det samiske, for å bryte ned fordommer og fremmedgjøring. «Frost 2» formidlet den samiske kulturen til hele verden, og dette er vi stolt over, sier Sottinen.

Leif Løkken forteller at det var mye musikk både før og etter krigen.

---

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

---

Leif Løkken husker godt da de lossa frukt ombord i Black Watch.

– I 1944 var jeg 14 år. Jeg fylte 15 i desember. Jeg vet ikke om det var norskene som saboterte eller hva det var, men det havnet frukt i havet, som vi var å plukka opp. Det var fine epler og appelsiner og det var det ikke å få tak i ellers. Det var luksus, sier han.

Fotball og bomber

Leif var ofte og spilte fotball på Molla, for der var det flere unger enn på Fuglenesveien, hvor han bodde. En dag da han var på vei opp bakken ved der dyrelegen lå, hørte han et smell.

– Jeg snudde meg og så masse røyk. Da røyken hadde lagt seg, så jeg en halv båt, kun fra brua og fram. Den andre delen var forsvunnet. Det var en tysk forpostbåt. Det var en mine eller en ubåt som sprengte båten, det var ikke bombe fra fly, sier han.

En annen gang, også da var han på vei til gressmarka på Molla for å spille fotball, og sto nesten på samme plass, hørte han et nytt smell. 

– Da var det Bessheim som ble senket. Den gikk ned med bauen sist utenfor Fuglenesodden. Da så jeg folk hoppe ut fra skipet, sier han.

Skolebøkene

Løkken gikk på skolen i Sorenskrivergården. En dag når flyalarmen gikk, måtte de ned i kinosalen i kjelleren på Rådhuset.

– Da vi skulle evakuere bar vi bøkene fra Sorenskrivergården opp i kirka. Og der brant de opp alle sammen, sier han.

Til Lofoten med Lange

Sammen med faren, moren og broren reiste de til Lofoten med båten Lange under evakueringen.

– Vi hadde kjempeflott vær hele veien. Vi hadde en instrumenttavle på ei flåte bak båten, men det var noen som kappa den av da vi var passert Håja. Vi ble med Lange til Svolvær, så var det en sjark som fulgte oss til Lofoten. Der ble vi til freden kom i mai. Da reiste vi til Bergen og var der i noen dager, før vi reiste til Sauda. Der var vi fra februar til vi dro hjem til Hammerfest. Jeg husker at vi i Bergen kjørte med bil med knottdrift, sier Løkken.

Tilbake til Hammerfest

11. mai 1946 kom Leif tilbake til Hammerfest igjen.

– Det var bare grunnmuren som sto igjen av huset vårt. Det var noen som hadde bygd et tak over kjelleren på gamlehuset. Der bodde faren, moren og broren min, Rolf, og jeg. Det var veldig trangt. Når vi sto opp, måtte pappa kle på seg først og gå ut, så nestemann kunne kle på seg, sier han.

 I huset var de fram til de flytta inn i brakke 36.

Elektrikerlærling

Leif begynte først å jobbe i lastebil  hvor de kjørte bygningsmateriell.

– Vi var som regel tre til fire mann på hver bil. Jeg husker Edvard Risvåg og Alf Veien, da de fikk den første bakemaskinen, så var vi med og bar den inn. Vi bar murstein og alt de trengte til å bygge. Første uka tjente jeg i netto 155 kroner. Men så kom Arnulf Olsen til meg og sa han hadde en fin jobb. Det var Saxe Lillebo som hadde agentur. Der tjente jeg  300 kroner i måneden, sier Løkken.

Der var han i tre måneder før han begynte som elektrikerlærling.

– Jeg begynte hos Fredrik Dahl som søkte etter to lærlinger. Etter hvert begynte jeg hos Harry Lemika og var der i 13 år. Så begynte jeg hos Blix og ble gående hos Findus. Jeg var også med da de bygde hesteskoblokka. På Findus var jeg fast helt til jeg gikk av med avtalefesta pensjon i 1993/94. Da var jeg 64 år, sier Leif Løkken.

Musikalsk familie

Løkken-familien er en musikalsk familie, men Leif er selvlært i de fleste instrument.

– Jeg fikk en torader hos søskenebarnet mitt, Willy, da jeg var en guttunge. Han hadde kjøpt et pianotrekkspill som jeg også fikk låne. Da vi var i Sauda, kom det noen og ringte på en dag og spurte om jeg kunne være med å spille. De hadde en kvintett som spilte til dans på et lokale. Trekkspilleren brukte å ta seg jobber i bryllup, så de manglet en. Men jeg hadde ikke instrument. Moren til han som spilte slagverk var i frelsesarméen, og de ordna slik at jeg fikk spille på kapteinen i frelsesarméen sitt trekkspill. Jeg hadde også dårlig med klær, så jeg måtte låne bukse av han som spilte fiolin. Jeg tjente 35 kroner på konserten og i 1945 da var det stort, sier han.

Trekkspill med votter

Da Leif kom tilbake til Hammerfest i 1946, var det en trønder som jobba i Norges bank, som Leif brukte å låne trekkspill hos.

– Men det var knappespill, så da måtte jeg lære meg det. På kaia brukte vi å spille opp til dans. Om høsten var det kaldt, så da spilte jeg med votter på, sier han.

I Hermokjelleren, i dag heter det Scandic, spilte han ofte.

– Vi begynte i 1952 å spille i kjelleren. Det var Arvid Solberg, Tore Sagen og jeg, sier han. 

Steinrevyen

Mange husker Leif Løkken som musiker i Steinrevyen. Hvis folk glemte teksten, kompa han litt i bakgrunnen til artisten kom på teksten igjen.

– Jeg kan ikke huske når jeg begynte og når jeg slutta, men det var på 80-tallet at hadde mest fokus på revyen, sier han. 

På denne siden presenterer vi bilder fra historiske Hammerfest. Vi tar i mot bilder fra publikum og trykker dem her. Som en takk for lånet kan vi være behjelpelig med å digitalisere bildene vi får låne. Har du bilder? Ta kontakt med redaksjonen på telefon 91 63 19 43 eller send på e-post til post@ny.hammerfestingen.no.

 

Presenteres i samarbeid med Hammerfest historielag. Se fl ere bilder på www.hfesthistlag.org. Vi presenterer også gamle bilder fra nettstedet Tidsmaskinen.no.

Send dine gamle foto til
post@ny.hammerfestingen.no

Photomyne er en app som gjør det lett å scanne gamle bilder med mobiltelefonen, men vi hjelper gjerne til. Ta kontakt med oss på telefon 91 63 19 43 dersom du trenger hjelp til å scanne bilder. Eller ta en tur innom oss i Strandgata.

«Den avstengte øya»
av Sigridur Hagalin Bjørnsdottir.

UKAS RINO

REGINE SOFIE ELISABETHSDATTER BJØRN

Navn:  Regine Sofie Elisabethsdatter Bjørn

Bor:  Sukkertoppen

Oppvokst: Senja

Yrke: Selger

Regine Sofie Elisabetsdatter Bjørn flyttet på grunn av kjærligheten. Hun mener folk i byen er både imøtekommende og vennlige.

 

---

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

---

Hvorfor flyttet du til Hammerfest?

Jeg flyttet til Hammerfest i all hovedsak for å bo sammen med kjæresten min, men også fordi jeg hadde planer om å begynne på sykepleierskolen her i byen. Jeg har bare ikke kommet så langt enda.

Hva har du gjort siden du kom hit?

Siden jeg kom hit har jeg ikke gjort så mye egentlig, jeg har jobbet og drevet med revy. 

Hva gjør du på fritiden:

På fritiden min holder jeg som sagt på med revy. Noe av det første jeg gjorde da jeg kom hit var å melde meg inn i et revylag. Jeg kjente jo ingen i byen, så jeg tenkte at noe måtte jeg finne på for å få venner, så da ble jeg med i Isbjørnmafian.

Hvor var du før du kom hit, og hva gjorde du der?

Før jeg kom hit var jeg på Toten. Der gikk jeg på folkehøgskole på en friluftslinje hvor jeg fikk gjøre mye kult, blant annet lære å pandle kajakk, prøve røykdykking, og reise til svalbard. 

Hva er det beste med å bo i Hammerfest?

For meg må det være menneskene jeg har møtt. Alle er så hyggelige og imøtekommende her, noe som gjør at det er lett å få mange nye venner.

Pleier du å skryte av Hammerfest?

Ja. Det jeg har skrytt mest av er alle tilbudene som finnes her av måde revyer, musikalske arrangementer, samt selve AKS, da jeg synes dette er viktige tilbud å ha i en by. 

Tre gode ting med Hammerfest:

 Utvalget av uteplasser, maten på utesteder og restauranter, og kulturtilbudene vi har her.

Når du har besøk utenbysfra, hva pleier du å vise fram?

Har ikke hatt besøk utenbysfra enda, men hadde nok blitt utelivet og kinoen, da det ikke er like bra der jeg kommer fra.

Hvordan kan Hammerfest bli en bedre by å bo i?

Flere butikker er uten tvil noe av det jeg savner mest.

Enten eller om Hammerfest: 

Isbjørn eller reinsdyr? 

Reinsdyr

Tørrfisk eller mølja?

Tørrfisk!

Hurtigruta eller Widerøe? 

Widerøe. Har reist en del Tromsø-Hammerfest, og synes som oftes det er best å ta den raskeste transportmuligheten.

Tyven eller storfjellet?

Tyven

Hytte på Skaidi eller telttur hvor du vil? 

Telttur hvor jeg vil. Da får jeg muligheten til å oppleve flere steder, og til å være i naturen. Men jeg hadde nok ikke hatt noe imot en hyttetur til skaidi i godt lag!

HIF/Stein eller Indrefjord?

Skal ikke skryte på meg noe kunnskap om eller tilhørighet til fotball, så det tror jeg ikke jeg tør uttale meg om.

Midnattsol eller mørketid?

Midnattsol, såklart.

Ut på byen eller slappe av på sofaen?

Ut på byen for å møte folk.

Hva er ditt beste minne fra Hammerfest så langt?

Jeg har ikke noe spesielt minne enda, men alle turene og alt sprellet jeg har vært med på gjennom revyen er desidert noen av mine favorittstunder.

Hvor ser du for deg at du er om fem år?

Kanskje jeg jobber på sykehuset, som sykepleier?

Er det noe du savner i Hammerfest?

Som nevnt må det nok være et bedre utvalg av butikker.

Hvem er din favoritt-hammerfesting?

Jeg må vel si at min favoritt-hammerfesting er kjæresten min, hadde jo tross alt ikke flyttet hit om det ikke hadde vært for han.

Er det noen du vil sende en hilsen til?

Siden jeg har nevnt de så mye her, vil jeg sende en stor hilsen til alle de fine folkene i isbjørnmafian, og utnevne en spesiell takk for at de tok så godt i mot meg.

1. mars er det 20 år siden Maskinforretninga så dagens lys på Fuglenes. 

---

BJØRN EGIL JAKOBSEN
bej@hammerfestingen.no

---

– Vi kjøpte bedriften og varelageret hos  Ole Sjursen i Brenneriveien, forteller styreleder Jan Rolf Gustavsen hos Hammerfest Maskinforretning.

– Den første dagen var det ganske stille og rolig, smiler Ole Olsen, når han tenker 20 år tilbake.

– Var leid til Findus

– Min oppgave var ikke å jobbe i butikken, men ute. Det første året var jeg også leid inn til min gamle arbeidsgiver Findus, minnes Ole Olsen, som stort sett selv bare var innom butikken i Brenneriveien for å hente deler og utstyr.

– Det var broren min, avdøde Trond Olsen og Odd Arne Stangvik, som jobbet inne på butikken i oppstarten, forteller Ole Olsen.

Olje, gass og havbruk

– I disse 20 årene har pilene bare pekt opp. Det første året var omsetningen 3,7 millioner kroner. Året etter ble det fem millioner kroner, og i dag omsetter vi for ca. 20 millioner kroner, forteller styreleder Jan Rolf Gustavsen.

Han er klar på at bedriften, som i dag ligger i kjelleren til Cirkle K-stasjonen ved Fuglenesveien, har fått sitt oppsving i takt med oppbygging av olje-, gass- og havbruksnæringene.

85 prosent er bedrifter

– Byens entreprenører er også her, og vi får stadig nye. Det går bra på grunn av alt som skjer i Hammerfest-området, fastslår styrelederen.

Han forteller at rundt 85 prosent av bedriftens kunder er bedrifter, og årsaken til det mener han er fordi de har et veldig bredt varespekter.

– Veldig mye av salgene våre foregår på mail og telefon, røper daglig leder Ole Olsen.

– Helt ned til Vestlandet

– Vi har kunder fra Kirkenes og sørover. Mange i Troms, og kunder helt ned til Vestlandet, men det er Vest-Finnmark som er det store markedet vårt, forteller Ole Olsen, men understreker at det også er en del privatkunder innom.