■ Det er vanskelig for folk å forstå at funksjonshemmedes kamp er rettighetskamp. Når man snakker med folk om dette skjer det stadig det samme: Folk oppfatter en som litt ekstrem, at vi har hengt oss opp i noe «sært», også gjør de det de kan for å avslutte samtalen.

■ Dette er ikke fordi det er noe sært eller rart med funksjonshemmede. Det er samme mekanismene som i alle andre diskriminerte gruppers kamp. Forskjellen er bare at vi henger så ekstremt langt bak, og at bevegelsene og menneskene man virkelig skulle trodd skjønte det, ikke skjønner.

■ Det er vanskelig å ta inn over seg. På samme måte som de aller færreste orker å forholde seg til vold mot kvinner eller vold mot homofile som et samfunnsproblem. Det er lettest å møte med «uff, det var fælt».

■ Det er de samme mytene og fordommene i all rettighetskamp. «Det går framover». En utrolig provoserte uttalelse. 1 av 3 funksjonshemmede opplever hatkriminalitet. 90 prosent av boligene i Norge kan du ikke komme inn i om du sitter i rullestol. 100 000 vil jobbe, men får ikke jobb. «Vi oppfordrer deg med en funksjonsnedsettelse til å søke» er meningsløse ord når man allikevel ikke får jobben.

■ Hva med alle de funksjonshemmede i andre land? «Vi har kommet utrolig langt i Norge» Ingen grunn til å forklare denne.

■ Lua i hånda. Den ligger i oss alle. Hvis funksjonshemmede blir for kravstore blir det ubehagelig. Gullmedalje til NRK for å ha en tilgjengelig båt på Arendalsuka. Vi skal takke, være glade og smile.

■ Inspirasjonspornoen, «Det er så utrolig inspirerende å se hvordan du takler livet». Som om det å sitte i en rullestol er det aller verste som kan skje en person.

■ Voksenopplæringen «Folk vet ikke bedre». «Det er ikke vondt ment». Hvem sin oppgave er det å drive voksenopplæring av privilegerte, hvite, gående mennesker? Å rolig forklare, svare på spørsmål om sexlivet ditt, smile høflig når man får høre om alle menneskene i rullestol vedkommende kjenner. Dette.er.veldig.slitsomt.

■ Hvilke andre grupper godtar vi at f.eks. ikke kan delta på arrangementer? Vi ville aldri akseptert at kvinner ble utestengt på samme måte. Alle som virkelig mener de kjemper for likestilling burde holde seg for god for å arrangere eller delta på arrangementer der en hel gruppe diskrimineres fra å delta. Og la oss bare konstatere: Det er ingen pai. En gruppes frigjøring utelukker ikke en annen gruppes frigjøring. Det er på tide å bestemme hvilken side av historien man vil være på.

Sissel Eidhammer

Daglig leder i Norges Handikapforbund

Debatt

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

■ Nestleder i Finnmark Arbeiderparti, fylkesrepresentant i Finnmark, Ståle A. Olsen, har en artikkel i Hammerfestingens nett-avis den 8. november; «vi vil ha nye arbeidsplasser til Finnmark». For meg er det som å lese et lite glansbilde. Det høres jo veldig flott ut, men hvilke nye arbeidsplasser tenker han på? Nå foreslås det fra vår regjering, i et hurtig tempo; sammenslåinger, nedleggelser og flyttinger ut av Finnmark. Er det disse vi skal få tilbake? En mer utarming av Finnmark enn den vi ser antydning til i dag, skal vi lete lenge etter.

■ Var det bare jeg som reagerte da det i valgnatten under kommune- og fylkestingsvalget, ble sendte fra NRK i Alta. Der satt våre fylkesrepresentanter. Burde ikke hovedsendingen fra Finnmark gått fra Vadsø, som er vår fylkeshovedstad? Men det sier vel det meste om fylkes politikere.

■ Krangelen som Finnmarks største by driver mot Hammerfest er også et godt eksempel på makten mot Finnmark. Hvordan skal vi få vekst og utvikling rundt i fylke, når våre fylkespolitikere og stortingspolitikere i regjeringspartiene stort sett kommer fra Alta? Disse såkalte Finnmarks politikere er ikke for vekst i Finnmark, de er for vekst i Alta.

■ Hvor blir det av ny flyplass i Hammerfest? Tør ikke Finnmarks representanter å stå på her? Er dere redde for å bli straffet av Alta – ikke bli gjenvalgt? Vi trenger god kommunikasjon for å skape nye arbeidsplasser, eller er det ikke så viktig med Hammerfest, vi som har Melkøya? At misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften, har jeg jo hørt …

■ Vi i Finnmark er vant til å klare oss, og vi står på og «slåss» for vår eksistens her i nord. Jeg ser nestlederen henviser til ett utsagn fra Monica Mæland: «vettet er jevnt fordelt over hele landet». Vel – når man hører og ser sammenslåinger, nedleggelser og flyttinger som er foreslått, og de smulene som aller nådigst blir tildelt Finnmark, med begrunnelse av lite folk og dårlig kompentanse, så er vel utsagnet heller tvilsomt, – står hun kanskje med lygekryss bak?

■ Det blir vel bare vi tomsinger, gamlinger og arbeids-slaver som må være her for å holde hjulene igang, slik at Finnmarks ressurser kan tappes og fraktes ned til det urbane strøk. Så våre folkevalgte kan stappe lommene fulle og reise ut av landet og spre rundt seg. Vi er et lite, ubetydelig land i det store verdensbildet. Men våre folkevalgte, vår regjering vil så gjerne ha makt, spise ved de stores bord. Hva bryr vi oss da om de få i nord? Små plasser i Finnmark har ingen nubbesjans til å vokse – men vi skal holdes i livet.

■ Våre regjeringspartiers politikere i Finnmark, fikk god plass i aviser og NRK, og fortalt oss hvor flott det skulle bli bare vi ble nedlagt som eget fylke, og sammenslått med Troms, – for ikke å snakke om alle pengene vi da skulle få. Var det 30 sølvpenger?

Inger Elisabeth Nilsen

Debatt

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

– Det har vært helt fantastisk at alt har klaffet, men det gjorde det, sier Siri Wigdel som er kunstnerisk leder i  DanseFestival Barents.

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

Kunstnerisk leder for DanseFestival Barents, Siri Wigdel synes festivalen har vært kjempebra.

– Jeg er litt trøtt og sliten. Det har i tillegg blitt lite mat på meg i det siste. Men når man får så gode tilbakemeldinger og gode klemmer som jeg har fått, så gjør det ingenting at man er sliten. Det har vært mange blide fjes, sier hun.

Utsolgte forestillinger

Wigdel forteller at ting har gått som det skulle under festivalen.

– Vi spiste frokost med kunstnerne som takket for at det tekniske gikk så bra. Det er mye som skal klaffe for at alt fungere og alle blir fornøyde, men det gjorde det, sier hun.

I tillegg var det mange som kom å så på forestillingene.

– Det var mange som bare tenkte å dra på en forestilling, men så likte de det de så og kom derfor på flere. Det var noen forestillinger som var utsolgt også. Da har folk lært at de må forhåndsbestille hvis de skal få det med seg, sier hun.

I begynnelsen gikk billettsalget dårlig.

– Jeg har lært at vi kanskje må markedsføre oss litt bedre, sier hun.

Fra BIRDS (Come back to bones) Foto: Gerd Hagen

Følte seg velkommen

Dansefestivalen var heldig med været som spilte en stor rolle i å trekke folk.

– Vi avsluttet festivalen på Salenfjellet med panorama dans. Da danset vi i snøen ved Mikkelgammen. I år fikk vi snø, det gjorde vi ikke i fjor, sier Wigdel.

Hun forteller at kunstnerne følte seg godt tatt imot i byen.

– De følte seg velkommen, og jeg tror hammerfestingene synes det var gøy at det skjedde noe ekstra og noe litt annerledes i byen, sier hun.

Fra BIRDS (Come back to bones) Foto: Gerd Hagen

– Byen er nysgjerrig

Wigdel har allerede tenkt litt gjennom hva hun vil gjøre til neste års festival.

– De små arrangementene vi har hatt hos både NIRI, Brygga Mathus og på SOT fungerte veldig bra. I stedet for å få folk til å komme til oss, kan det være lettere å komme til folk der de er. Byen er nysgjerrig på at det kan skje ting på litt uvanlige steder, sier hun.

Wigdel trekker fram forestillingen «hun&hund» som en suksess.

– Det var stappfullt på Jernteppet og det var flere som ikke fikk plass. Det betyr at dersom vi har flere forestillinger til neste år på små steder, kan det være lurt å kjøre den flere ganger. I tillegg så snakker folk med hverandre og det kan gå et lite rykte, så kanskje man bør repetere forestillingen med noen dagers mellomrom, sier hun.

Alexander Aarø under forestillingen Digging into my magnificent trashbin, I`m searching for my life.
Foto: Gerd Hagen

Hun&Hund på Jernteppet. Foto: Gerd Hagen

«ENGEL»/ANGEL» med Marta&Kim. – Marta er født i Hammerfest og flyttet da hun var 2 år gammel. Dette var festivalens høydepunkt for meg, sier Gerd Hagen. Foto: Gerd Hagen

«Sannhet»/»Truth» av og med Samovarteatret fra Kirkenes.
Foto: Gerd Hagen

Etter «Sannhet»/»Thruth» ble det servert suppe og brød.
Foto: Gerd Hagen

Fra forestillingen BIRDS («Come back to bones») med Danseinitiativet.
Foto: Gerd Hagen

Gnomos tangoteatret Kiuta. Foto: Gerd Hagen

■ Og butikkene har fått inn mye nytt og spennende, jeg har fått mange julegaveideer. Denne tiden liker jeg, det går mot mørketid og vinter, og vi koser oss inne med levende lys, god mat og litt godt i glasset – julebrus altså.

■ Det er nå vi skal handle lokalt, vi har mange flotte butikker i Hammerfest. Og dersom vi ikke vet hva vi skal kjøpe til disse i slekta som har alt, så kjøper vi gavekort: Hammerfest-kortet, gavekort på AKS, gavekort på polet eller en annen butikk, eller kanskje et abonnement på Hammerfestingen. Det er også flotte gaver å få. Vi har mange muligheter, og vi trenger slettes ikke å reise ut av kommunen for å finne gaver til store og små – bare ta en tur i byens butikker og se.

■ Jeg hører av og til folk klage, godt voksne grinebitere som alltid finner noe galt med prisen eller  servicen ikke er bra nok, de har fått bedre service i Tromsø, i Alta, eller var det kanskje i Lakselv engang? Jeg leste forresten for et par år siden, om en som skulle bygge seg garasje her. Han satt opp en oversikt over alt han trengte, og sendte rundt til flere byggefirma i fylket, store som små, og ba om pristilbud. De to rimeligste tilbudene fikk han i Hammerfest.

■ Det er i Hammerfest våre ungdommer får sommerjobb. Er det noen som tror at nett-butikker eller forretninger i andre kommuner vil sponse barne- og ungdomsidretten her? Byens barn og ungdom er vår framtid, det er klart vi skal handle klokt og lokalt.

■ Hammerfest er en flott by, en god by å bo i, og jeg synes vi alle har en plikt til å være med på å gjøre den enda bedre. Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste uvillig butikkansatt,  –  stort sett bare hyggelige og hjelpsomme folk.

■ Om det er noen som føler seg tråkket på tærne her, så er det med vilje. Folk får selvsagt handle hvor de vil, men vi bør kanskje tenke oss om, for hva heter det; skal vi ha butikker også i morgen, må vi handle der i dag.

■ Hammerfest skal være en blomstrende by – også i vinterhalvåret.

Av Inger Elisabeth Nilsen

Debatt

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.