Hammerfestingen

Lokalavisa feirer ti år:

Nøyaktig på dagen, faktisk

I løpet av de ti årene som har gått har det vært mange mennesker innom avisa Hammerfestingen. På bildet ser vi Stine Andreassen, Lise Harbeck Johansen, Iselin Hustad, Eybjørn Paulsen, Zbigniew “Ziggi” Wantuch, Caroline Haukeland og Elisabeth Muotka Johnsen. Foto: Privat

22. desember 2011 så den aller første utgaven av avisa Hammerfestingen dagens lys, og mye har skjedd siden da.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Trekløveret som startet avisa 2011 var Caroline Haukeland, Synnøve Aukan og typografen Eybjørn Paulsen.

– Jeg syntes det var så synd at Hammerfest ikke hadde egen lokalavis, så jeg gjorde litt undersøkelser for å se om det var noe folk kunne tenke seg, forteller Caroline Haukeland, som i flere perioder var redaktør for lokalavisa.

Den aller første utgaven av avisa Hammerfestingen ble gitt ut 22. desember 2011.

Store planer

Synnøve Aukan forteller at det hele startet under Dansefestival Barents i dagene fra 9. til 11. november.

– Kristine Storsve var festivalsjef og ei god venninne, og hun skulle produsere avis til festivalen. Caroline skulle skrive, Eybjørn skulle lage noe grafisk og jeg spurte om ikke jeg kunne selge noen annonser, for jeg var ikke i arbeid akkurat da og trengte noe å gjøre, forteller Synnøve Aukan.

Etter at de var ferdige med dansefestivalprosjektet hadde Caroline Haukeland store planer.

Den første tiden var det trange kår i kontorlandskapet til Hammerfestingen. På bildet ser vi Zbigniew “Ziggi” Wantuch, Elisabeth Muotka Johnsen, Truls Olufsen-Mehus og Eybjørn Paulsen. Foto: Privat

– Skal lage lokalavis vi

– Caroline kom til meg og sa at «Vi skal lage lokalavis vi. Det har jeg hatt lyst til så lenge, og Hammerfest trenger det», forteller Synnøve Aukan, som selv skulle på et jobbintervju og hadde andre planer.

Hun forteller at på det jobbintervjuet skjedde det noe, som fikk henne til å endre planene. Så i stedet ringte hun Caroline og sa hun ville høre mer om lokalavisplanene hennes.

– Caroline viste fram mange fine Excel-ark om hvor genialt prosjekt dette var, lønnsomt var det også, vi skulle jo få pressestøtte, forteller Aukan.

Caroline Haukeland er glad byens lokalavis fortsatt eksisterer etter ti år. Foto: Privat

Første utgave i 2011

– Det var bare et men - vi måtte gi ut en utgave i 2011. Som sagt så gjort. Vi kasta oss rundt, Caroline, Eybjørn og jeg, og vi fikk på plass systemer, avtale med Posten, trykkeri og alt som skal til. Og utrolig nok så hadde vi avis før jul, forteller Aukan.

Hun forteller at lokalavisprosjektet fikk et tilskudd fra Hammerfest kommunes næringsfond på rekordtid, og sier at det var med på å gjøre det mulig for trioen å få dette til.

Aukan sier at hun syntes at det som kom i mediene var veldig negativt, og mener at for henne som nytilflyttet ville mediebildet gitt henne et veldig feil bilde av hvordan Hammerfest var.

– Mitt mål var å løfte fram de gode historiene og vise et mer positivt bilde av byen, sier Synnøve Aukan.

Sammen med Eybjørn Paulsen startet Caroline Haukeland og Synnøve Aukan opp avisa Hammerfestingen for ti år siden. Foto: Privat

– God på foto

Hun forteller at avisgründerne vurderte lenge hva som skulle være deres satsingsområde. For hun ønsket jo selvfølgelig at lokalavisa skulle bli best.

– Vi snakket mye om hva slags avis vi skulle være. Landslaget for lokalaviser (LLA) har mange kåringer, og vi bestemte oss for at vi skulle være gode på foto, så det var der vi la fokus, sier Aukan.

De allierte seg med flere fotografer.

– Eybjørn og Caroline var dyktige fotografer, og i tillegg ansatte vi Ziggy og hadde avtaler med Rino, Vegar Herstrøm, Goggen og andre, fortsetter hun.

Synnøve Aukan klar for å kjøre ut aviser. Foto: Privat

– Himlet med øynene

– Det var mange kollegaer i bransjen som himlet med øynene da vi hadde fotograf i hundre prosent stilling, men vi gjorde oss bemerket med gode fotoreportasjer og fikk heder og ære på mange av sakene våre, slår hun fast.

For de to avisgründerne og typografen var dette et veldig godt bevis på at avisa var på riktig kurs.

– Det er langt enklere å få en god fotograf til å skrive enn å få en skribent til å ta gode bilder, mener Aukan.

Caroline Haukeland, Lars Bjørkli og Håkon Berntsen i Hammerfestingens gamle kontorer. Foto: Privat

Utfordrende, men gøy

Aukan minnes tiden i Hammerfest som både morsom og utfordrende.

– Vi hadde det forferdelig artig. Vi leverte kanskje ikke alltid på tiden, og det var litt hulter til bulter med armer og ben. Det var mange utfordringer i begynnelsen, men samtidig var det gøy, slår hun fast.

I tillegg forteller hun at de var veldig på ja-siden, og husker at de egentlig sa ja til alle.

– Så var det en utenlandsk kvinne som flyttet til Hammerfest. Hun var utdannet journalist, men hun kunne ikke norsk. Vi var jo veldig ja-mennesker, så hun fikk lage fem på gata, fortsetter hun.

Lars Bjørkli, Carolien Haukeland og Jill Tingvold. Foto: Privat

– Brukte Google-translate

Den nyansatte journalisten brukte Google-translate for å oversette teksten, og humrende forteller Aukan at de holdt på å dø da de fikk teksten.

– Dette var så «tjo og hei», sier jeg bare. For vi skjønte jo ikke hva hammerfestingene egentlig hadde fortalt. Det tok mye lenger tid for oss å prøve å tolke teksten, for den kom jo gjerne i siste liten. Jeg er ikke sikker på at alle ble sitert riktig, humrer Aukan når hun minnes Hammerfestingens første år.

– Men kanskje betydde det noe for veien videre for de vi ga en sjanse. Det var viktig for oss å være nysgjerrig på folk rett og slett, legger hun til.

Da Hammerfestingen fylte 1 år ble det feiret med kake. Foto: Privat

En lokal stemme

Både Synnøve Aukan og Caroline Haukeland mener avisa kom som et godt tilskudd til byen, og de to damene satset på at avisa skulle være menneskelig og nær byens innbyggere.

– Vi var veldig strikt på å beskytte folk fra seg selv. Caroline var utrolig god på å snakke med folk om de virkelig ville at det som var skrevet skulle på trykk. Det å ha den dialogen syntes jeg var fint, sier Aukan, som mener det er viktig at lokalavisene rundtomkring i landet holder stand.

– Folk ønsker å ha en lokalavis, så det å prøve å ha en lokal stemme er viktig. Det er kanskje viktigere enn noen gang å ha lokalaviser som lim i lokalsamfunnet, sier Caroline Haukeland.

Team-arbeid

Haukeland trekker også fram mange vanskelige år. For gjennom avisas ti år har det vært både opp og nedturer, og mange tøffe grep som har blitt foretatt både av gründerne som startet avisa. Og av avisas nye ansatte og nye eiere, som har kommet til underveis i de ti årene som har gått.

– Vi klarte å starte avisa, og vi hadde noen sinnsykt tøffe år med det å få til drift og det å drive noe, sier Caroline Haukeland, som ga fra seg stafettpinnen i 2017.

For da Haukeland blant annet ville satse fullt og helt på tang og tare, måtte noen av avisas daværende ansatte overta eierskapet sammen med noen aktører fra byens næringsliv.

Jill Tingvold, Endre Wennberg, Kenneth Olaussen, Jonathan Jæger, Rino Engdal, Linn Marit Hermansen, Bård Bårdsen, Kim Stian Strømme og Håkon Berntsen. Foto: Rino Engdal

– Stått på sinnsykt

– Vi fikk det jo til, men det er ikke min fortjeneste at avisa fortsatt finnes, klargjør Caroline Haukeland, og viser til innsatsen som de som overtok avisa har måttet legge ned.

– Den innsatsen de som overtok avisa, og det dere som jobber i avisa i dag har gjort og fått til, er jeg så utrolig imponert over, sier Caroline Haukeland, og kaller dette for et «team-arbeid» over ti år.

– Det er ganske mange etter hvert som har hatt avisa som arbeidsplass. Det er noen som har stått på sinnsykt, og det å klare å drifte en sånn liten bedrift i den medieverdenen som er nå er også en stor jobb, legger hun til.