Hammerfestingen

– Vi flyttet inn her i Fjellgata i mars 1962, fortalte styrer Jonny Olsen (t.h.) til den kommunale bedriftsavisa i 1977. På bildet ser vi pensjonærhjemmet slik det så ut den gang på 60-tallet, og med på det lille bildet ser vi også pensjonær Edvard Hansen (t.v.). Foto: Hans Edvard Bentsen

Gamle hammerfesthistorier:

Flyttet inn i 1962: – Godt å komme inn i moderne lokaler

Skriftlige kilder er viktige «tidsvitner» og kan gi oss interessante historier. Slik som Hammerfest kommunes bedriftsavis, som kom ut i 1977.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2022 kl 11:58

Av og til får lokalavisa levert gamle bilder og gamle dokumenter, som forteller om byens historie. Noe kan være viktige tidsvitner, men også gi interessante og morsomme tilbakeblikk. Så vi tar gjerne mot.

Et eksempel er den kommunale bedriftavisa som het Isbjørnen. Vi leser at redaksjonen besto av Roald E. Hansen som var redaktør, Paul Dahl, Eli Gunderiussen, Bjarne Mauno og Tellef Frøysaa.

Den kommunale bedriftsavisa Isbjørnen fra 1977 hadde rein på forsiden, reportasje fra pensjonærhjemmet, og vi kan lese at innføring av stemplingsur på Rådhuset og på kommuneverkstedet var et hett tema den gang.

Flyttet inn i 1962

Det er nummer 2 i 1. årgang vi har fått, og som inneholder en spennende artikkel fra pensjonærhjemmet med intervju av styrer Jonny Olsen, og flere av de som bodde der i 1977.

Annonse

– Vi flyttet inn her i Fjellgata i mars 1962. Det var godt å komme fra brakka på Fuglenes og inn i nye moderne lokaler, fortalte daværende styrer Jonny Olsen ved Hammerfest kommunale Pensjonær- og Sykehjem til den kommunale bedriftsavisa den gang.

Her kan vi lese at hun 15 år senere enda husker flyttedagen, som var en mandag med strålende sol. De hadde leid buss og flyttet alle beboerne fra brakka til nybygget med den.

– På forhånd hadde styret for hjemmet redd opp senger, hengt opp gardiner og gjort i stand rommene, fortalte styreren.

Her finner vi også et bilde av pensjonærhjemmet fra januar 1977. Foto: Faksimile Isbjørnen

Plass til 47 beboere

Den gang hadde pensjonærhjemmet plass til 47 beboere, og de fleste bodde allerede den gang på enerom. Da hun ble intervjuet hadde hun 43 beboere, og ca. 20 av dem var pleiepasienter.

Annonse

– Personalet er på 27, men på grunn av arbeidstidsforkortelsen vil vi snart øke til 29, fortalte hun.

Vi kan lese at rutinen var at frokost ble servert i spisesalen klokken åtte, men de som ønsket det fikk frokost servert på senga.

Videre var det tid til avislesing, arbeidsterapi og trim. Pensjonærhjemmet hadde en aktivitetsleder, og styreren fortalte at noen av beboerne dro på sparketurer, og noen gikk ærend i byen.

Middagen ble servert klokken 14.00, og favorittretten var ifølge henne fersk fisk, lever og rogn, og hun fortalte at det på de dagene gikk med tre kilo lever, fem kilo rogn og 15 kilo fisk. Og når de hadde suppe så gikk det 20 liter av det.

Konjakk i eggedosis

Rett etter middag var det kaffetid, og klokken 18.00 ble kveldsmaten servert. Og kveldene på pensjonærhjemmet ble brukt til å se på TV eller lytte på radio, pluss at personalet pleide å arrangere underholdningskvelder med jevne mellomrom, kan vi lese.

Hun ble også spurt om det ble servert alkohol til beboerne, og fikk til svar at dette var deres hjem og at ingen kunne nektes å ha eller drikke alkohol hvis de ville det.

Annonse

– Jeg må forresten fortelle at vi av og til har eggedosis, og da er en av karene her ikke sen om å komme seg på polet. En liten dæsj med konjakk i eggedosisen er godt, og alle får, fortalte styrere.

Styrer Jonny Olsen (t.h.) og pensjonær Edvard Hansen. Foto: Faksimile Isbjørnen 1977

Hun ble også spurt om de eldre følte seg ensomme, og fikk til svar at familie og kjente stort sett var flinke til å besøke sine der.

– Den eneste tiden det kan bli litt stille her er på sommerstid. Da drar folk på hytta i Repparfjorden og blir borte hele helgen, svarte styreren i 1977.

Takknemlige folk

Styreren var klar på at dette også var en bra arbeidsplass, og hun roset sine ansatte for å gjøre mer enn man kunne forlange.

– Når det gjelder pensjonærene så er de meget takknemlige folk å arbeide for. Vi trives, slo styrer Jonny Olsen fast.

Den kommunale bedriftsavisa slo også av en prat med to av beboerne. Det var Toralf Jensen som var 74 år i 1977 og Kristine Goldmann som den gang var 89 år.

Toralf kom fra Langstrand og hadde flyttet til Hammerfest på 1960-tallet, og fortalte at fiskeryrket hadde tatt hardt på helsa hans. Han hadde også fått kondemnert fiskebåten sin, og syntes det var litt bittert. For den hadde vært fullt brukbar dersom maskinen hadde blitt byttet ut.

Toralf Jensen, som var 74 år, ble intervjuet i den i dag 44 år gamle bedriftsavisa. Foto: Faksimile Isbjørnen

312 kroner i lommepenger

– Jeg trives her, men dagene blir lange i blant. Jeg savner noen flere mannfolk å prate med, men det hender jeg tar drosje på besøk til kjentfolk, forteller han i artikkelen fra 1977.

Han sa det kunne bli litt knapt med bare 312 kroner per måned i lommepenger, men drosje måtte han ta, for han hadde ikke helsa til å gå, fortalte han.

Kristine Goldmann forteller i den over 44 år gamle artikkelen at kroppen hennes var blitt skrøpelig, men var klar på at hun hadde vettet fortsatt i behold. Og det var hun glad for, slo hun fast.

Bedriftsavisa beskriver ei gammel dame med godt humør, som tok i mot gjestene smilende.

Byen forandret seg

Hun hadde da bare bodd et halvt år på pensjonærhjemmet, men slo fast at hun trivdes. Hun fikk besøk av mange, og kunne fortelle at hun kjedet seg ikke.

– Dessuten har jeg både farge-TV, radio og telefon på rommet, slo hun fast.

I tillegg kunne hun fortelle at hun syntes at Hammerfest den gang hadde forandret seg kolossalt til det bedre, men at de hadde det godt i gamle dager også.

Kristine Goldmann hadde jobbet som telefondame, og bodd i byen i all sin tid med unntak av krigsårene. Foto: Faksimile Isbjørnen

Sendt til Grini

Hun bodde all sin tid i Hammerfest med unntak av krigsårene da hun bodde i Trondheim, og hennes mann ble sent til Grini. Vi kan lese at hun hadde jobbet som telefondame i byen, og at hun var rask i replikken.

Av andre saker i det gamle kommunale bedriftsbladet kan vi lese at innføring av fem ukers ferie var tema, og at kommunens lærere hadde en utsatt jobb både på skolen og utenfor.

– De blir vurdert og observert av såvel elever som foreldre og andre i lokalsamfunnet. De fleste har en mening om lærerne, skrev bedriftsbladet, som på forsiden også slo fast at reintiden nærmer seg.

Innføring av stemplingsur

I 1977 var innføring av stemplingsur på Rådhuset og kommuneverkstedet et stort tema, og flere kommuneansatte ga klart uttrykk for at det ville de ikke ha.

Kemner Jarle Leonardsen som i 1977 var 54 år, svarte at han i prinsippet ikke var imot stemplingsur dersom alle kommunale etater ble pålagt å bruke det.

– Men så lenge uret bare finnes på Rådhuset og på verkstedet i Kirkegata har jeg ikke så mye til overs for ordningen, sa han.

Kontorassistent Asbjørg Planting som var 25 år svarte kort og godt at stemplingsur «bare var tøv». Maskinkjører Per Heggem som var 38 år svarte at det bare var «sjiit».

– Vi liker det ikke. Enten må alle etatene ha stemplingsur, eller det må fjernes, fastslo Per Heggem.

Kemner, kontorassistent og maskinkjører ble spurt om stemplingsur, som var tema i kommunen i 1977. Foto: Faksimile Isbjørnen

Lokal «kjendistopp»

I avisen kan vi også lese at ordfører Erling S. Jensen nylig hadde blitt ansatt som brannmester i Hammerfest, men at Karl Pedersen var konstituert i stillingen i hans ordførertid.

Bedriftsavisa hadde også en satirespalte som het «Den lokale kjendistoppen», hvor redaktør Bjarne Store Jakobsen i Sagat og sykehusdirektør Arne Wulff delte første plassen. Noe som hadde sammenheng med en strid som den gang gikk om Ravdajok behandlingshjem.

Daværede rådmann Kåre Nordhus fikk andre plassen, og det hadde sammenheng med innføringen av stemplingsur på Rådhuset og kommuneverkstedet.

– La oss stemple for hverandre og ta vare på den tiden vi får, skriver avisen.

Satirespalte hadde den kommunale bedriftsavisa også. Foto: Faksimile Isbjørnen

Hvordan det gikk med stemplingsuret på Rådhuset og kommuneverkstedet den gang, vet vi ikke. Heller ikke framtida for bedriftsavisa Isbjørnen. For allerede i nummer 2 og første årgang takker redadaksjonen for seg, men jobbet du i kommunen da så vet kanskje du?