Hammerfestingen

Andreas Reinholdtsen i sin nye 1968-modell Mercedes 280 S av samme type som både Keith Richards, Paven og Sjahen av Iran har kjørt. Foto: Elisabeth Muotka Johnsen

Andreas (54) kjører veteranbil året rundt:

– 30 år gamle biler er for nye, gliser Andreas

Andreas Reinholdtsen (54) kjøpte sin første veteranbil da han var 14 og eide allerede to vintagebiler da han tok sertifikat. I dag troner sju stolte veteran-kjøretøy hjemme på tunet.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 19.09.2020 kl 20:43

Den nyeste anskaffelsen, en glinsende svart Mercedes 68-modell, kaller han bare «Direksjonsbilen». Den er en del av en stall på fire biler han har stående hjemme på tunet i Tveelv i Kvalsund.

En årlig tradisjon ved barndomshjemmet var å sitte på berget og se sirkusdirektør Arnardo passere i sin Mercedes 600. «Direksjonsbilen» ble på lik linje betegnet som en luksusbil på den tiden. Foto: Privat

Modifiserte tråsykkelen

Allerede tidlig i livet bestemte Andreas Reinholdtsen seg for å bli bileier.

– Det begynte med at vi smågutter fikk sitte på med på med lastebileier Herman Sjøgren. Han satt der og røyka sigar, snakka og lo mye, og vi guttan satt i sidesetet og fulgte storøyd med, forteller Reinholdtsen.

Annonse

Hjemme i Vinkelen i Rypefjord fant han et egnet sted å utfolde seg på.

– I sjåen starta min karriere. Jeg fikset på sykler og snekret litt. Pappa var en snill mann og lot meg holde på der inne selv om han ikke alltid helt skjønte seg på prosjektene jeg holdt på med, smiler Reiholdtsen.

På berget like ved barndomshjemmet ventet han hvert år på en spesiell kortesje.

– Da kom sirkus Arnardo forbi, og det vi ventet på var at direktør Arnold Arnardo skulle passere i sin Mercedes 600. Etterpå bar det til Belsen på sykkel, der vi i timesvis beundret bilen hans. Ekstra stas var det at han også tok seg tid til å snakke med oss, sier han.

Annonse

Tidlig i tenårene ble hans motorinteresse ytterligere forsterket av inntrykk fra byen der store motorsykler på 70- og 80-tallet etter hvert ble en sentral del av bybildet.

Et eksemplar av den engelske motorsykkelen Coventry Eagle som
i restaurert luksusutgave er verdt millioner. Foto: Privat

– Spesielt husker jeg en kar vi kalte for «Oddemann», som jeg mente var den tøffeste gutten i byen og som i tillegg hadde den peneste jenta, Tove, bak på motorsykkelen. Jeg tenkte: «Reinholdtsen, motorsykkel skal du også ha deg!», sier han og gliser bredt.

Pur ung veteranbileier

Bare fjorten år gammel ble Reinholdtsen bileier da han kjøpte en 1970-modell folkevogn.

– Bobla måtte jeg ha. Penger til å betale den hadde jeg fra salg av skrapmetall og lønn fra malejobb på Shellanlegget på Stornes i Rypefjord, sier han.

– Jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært helt ærlig om tillatelsen fra foreldrene mine ved denne handelen, og de var heller ikke helt fornøyde med innkjøpet, så det ble litt oppvask i ettertid, ler han. Foto: Elisabeth Muotka Johnsen

Sjåen hjemme ble etter hvert en klubb der han og kameratene holdt til og mekka bil mens de hørte på Nazareth, Deep Purple, Slade og Suzi Quatro på en gammel kassettspiller.

Pappa, Kåre Reinholdtsen, stilte opp og var sjåfør når reservedeler til bobla måtte skaffes til veie.

Annonse

– Bilen var skadet og trengte nye deler. Pappa kjørte da til avfallsanlegget i Kvalfjord i Forsøl der vi skar av deler av ei gammel boble som sto på fyllinga, sier Reinholdtsen.

Skinnet i setene på «Direksjonsvogna» med sin patina og nakkeputer i personbil på slutten av 60-tallet utløste luksus-skatt. Foto: Elisabeth Muotka Johnsen

1939 Ford Deluxe

Han valgte naturlig vis biloppretning- og mekaniker-linja på videregående skole. I fritiden var Thormod Bartholdsens bensinstasjon på Storsvingen et yndet sted få henge på.

– Der handla vi revehaler og bilrekvisita. En dag jeg var der for å kjøpe en fordeler av Thormod, fikk jeg øye på det som skulle vise seg å være en 1939 Ford Deluxe four door sedan, sier han og understreker at det raskt ble klart at den bare måtte han ha.

– Det fine med Thormod var at han på tross av min unge alder, behandla meg med respekt. Han sa «Det er helt greit, om foreldrene dine sier ja skal du få kjøpe den», forteller Reinholdtsen. Planen videre var å pusse opp delene på skolen.

På Tveelv i Kvalsund står veteranbilene ofte til lufting ved veien. Foto: Privat

Kjørte bilen hjem i trillebår

Og det ble handel, tre tusen kroner skiftet hender før Andreas Reinholdtsen kunne starte arbeidet med å kjøre Deluxen de halvannen kilometrene mellom Bartholdsens stasjon og hjem til Vinkelen, i trillebår.

– Jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært helt ærlig om tillatelsen fra foreldrene mine ved denne handelen, og de var heller ikke helt fornøyde med innkjøpet, så det ble litt oppvask i ettertid, ler han og legger til at bilen i dag står trygt på låven hjemme på Tveelva.

Kvitteringen fra Tormod Bartholdsen har han fortsatt. Foto: Privat

Delux´en har blitt et livsprosjekt for Reinholdtsen, og det gjenstår stadig noe arbeid på bilen. Å finne fagfolk som kan ta jobben er utfordrende.

– Jeg har fått trukket seter i Finland med stoff kjøpt i USA. Å restaurere bil i Nord-Norge krever mye tid og innsats, sier han.

Andreas Reinholdtsen liker å kjøre stødige biler, gjerne året rundt. Når de fleste setter veteranbilen sin bort for vinteren, gjør han det motsatte.

En sein høstkveld kom 58-modellen Mercedes 190 hjem til Tveelv i Kvalsund. Foto: Privat

Akkurat nå er favoritten Mercedesen som i sin tid ble kjøpt inn til direktøren for Sande Tresliperi og Paper Mill. Reinholtsen er ikke redd for å stemples som miljøversting

– I min gale verden er det å kjøre veteranbil miljøvennlig, det er faktisk gjenbruk. Bilen er allerede produsert og det er ødsling med ressurser å stadig skifte ut biler med nyere modeller som krever store ressurser å produsere og som taper sin verdi relativt fort, sier han bestemt.

Kåre Reinholdtsen tanker opp familiens Mercedes ved Rachow og Henriksens stasjon på Fuglenesveien. Foto: Privat

Han kjenner ofte at det å kjøre det som engang var en luksusmodell, gir ham noe.

– Når jeg kjører kan jeg tenke på direktøren som har sittet i baksetpå vei til møter i Oslo og at han opplevde noe som ikke var alle forunt. Nå er det jeg som har denne opplevelsen, sier Reiholdtsen om bilen som i sin tid på grunn av sitt lærinteriør og nakkestøtter, utløste luksusskatt.

– Samtidig føler på enkelheten som følger med en bil som ikke har mer knapper på panelet enn det man trenger. Jeg liker bruksveteraner, utstillingsbiler er ikke noe for meg det er følelsen av å kjøre jeg setter pris på, understreker han.

Andreas forteller at han oft kjenner at det å kjøre det som engang var en luksusmodell, gir ham noe. Foto: Privat

Motorsykkel i millionklasse

På Tveelv står det i dag fire biler som kjøres året rundt. I tillegg har han en vintage Dodge lastebil og fire mototsykler, blant annet.

– Den ene motorsykkelen er en sjeldenhet. Man betaler gjerne halvannen million for et ferdig restaurert eksemplar av luksusmodellen til Coventry Eagle, sier Andreas Reinholdtsen.

Skjermer til sin 1932 Coventry Eagle motorsykkel har han fått håndlaget av karosserimakere i Australia fordi produksjonslokalene ble bombet under krigen. Som veteran-eiere har han stadig kontakt med profesjonelle bilfolk i utlandet.

– Med internett har alt blitt enklere. Der vi før hadde «chatter» i brevform, får man i dag svar med det samme, sier han før han begynner å le.

– Jeg må fortelle om den gangen jeg ringte en forhandler i Amerika. Jeg hadde sett noen deler jeg manglet til 39-Forden i bakgrunnen på et bilde i en sak om brødrene Kennedy i et bilmagasin. Jeg heiv meg på telefonen og glemte helt at det var natt i Amerika. Kennedy sa bare «Norway, Norway, Norway?» før han foreslo å sende skjermene i en forsendelse de hadde til en kar i Eyby, forteller han mens han ler godt og legger til at «karen fra Eyby» heller ikke skjønte mye da han i sine deler fant skjermer og brev adressert Andreas Reinholdtsen, Rypefjord.

Drømmer om pavebil

Kona Ann-Mari Hansen har alltid visst at Andreas Reinholdtsen er bilinteressert, for ikke å si bilgal.

– Hun begynner å synes at det er nok nå, men ho visste jo ka ho gikk til, ler han.

Han er for øvrig enig i at det er nok motorer i hus for øyeblikket, men vedgår at det nok skal bli plass til visse godbiter.

– En Mercedes cabriolet lik 280-en, en slik Keith Richards, Sjahen av Iran eller Paven kjørte, sier han, men legger til at det fra nå må selges en bil før det skal skaffes en ny.

Den nyeste bilen han eier, og som han bare kaller «bruksbilen», er en Mercedes fra 1990.

– Den betegnes som veteranbil siden er tretti år gammel, men for meg er den litt for ny til helt å kunne kalles «veteranbil», sier han.

Manualen til Ford 1939-modellen Reinholdtsen kjøpte som 17-åring. Han har brukt et hundre tusen kroner på restaureringsarbeidet til nå, men ennå gjenstår noe arbeid for å få bilen på veien. Foto: Privat

LISTE OVER KJØRETØYENE

Motorsykler:

- 1932 Coventry Eagle

- 1962 Triump Tiger 650

- 1960 Triumph Bonneville 650

- 1977 Honda 550 four

Biler:

- 1939 Ford Deluxe

- 1947 Dodge lastebil

- 1958 Mercedes 190

- 1968 Mercedes-Bentz 280 S («Direksjonsvogna»)

- 1990 Mercedes («Bruksbilen»)

Kona Ann-Mari Hansen forteller at hun har alltid visst at Andreas Reinholdtsen er bilinteressert, for ikke å si bilgal. Foto: Privat