• Ukens avis uke 34

    Del dette:
  • Debatt: Vil koble sykehjemmet med Krøkebærveien 25

    Frem til 2024 vil Hammerfest kommune oppleve et stort press på bemannede omsorgsboliger. Gruppen eldre over 80 år trenger en del omsorgstjenester, og denne aldersgruppen vil dobles fra dagens 300 eldre til 600 eldre i 2032. Området mellom sykehjemmet og Krøkkebærveien / Tyvenlia kan romme flere omsorgsboliger.

    Per i dag har omkring 500 personer behov for hjemmetjenester i større eller mindre omfang. For 5 år siden var dette tallet 300. Fremover vil antall eldre over 80 år, og derfor er det i denne aldersgruppen behovet for omsorgsboliger vil øke.

    I 2024 står nye sykehuset med et kommunalt helsehus ferdig, og helsehuset vil inneholde en intermediærenhet, dvs. korttidsavdeling med rehabilitering – lindring- og avlastningsopphold. Da kan intermediærenheten på Kirkeparken omsorgssenter fungere som bemannede omsorgsboliger. Men frem til det, vil det være et stort press på kommunens bemannede og ubemannede omsorgsboliger.

    Som gruppeleder av KrF Hammerfest har jeg hatt møter med gruppelederne i de respektive politiske partiene, og mitt inntrykk er at de er enige i mine vurderinger. Jeg vil derfor beskrive fordeler og ulemper med sykehjemmet og Krøkkebærveien:

    Turid Lien, Hammerfest KrF skriver et leserinnlegg om behov for flere omsorgsboliger.

    Rypefjord sykehjem:

    Det positive med Rypefjord sykehjem er at der er flere fellesarealer, for eksempel et fint inngangsparti som fungerer som et samlingspunkt. Der arrangeres flere kulturelle ting og der er andakt per uke for beboerne, pårørende inviteres med til felles julebord på sykehjemmet, og hvis beboeren selv ønsker det, er sykehjemmet en sosial plass å bo.

    Det negative med sykehjemmet er at det er små rom på omkring 15 km2 og små bad på 3,2 km2, til sammen ca. 20 km2. Sykehjemsboligene tilfredsstiller ikke dagens krav til universell utforming. De fleste beboerne på sykehjemmet er rullestol-brukere eller delvis gående med rullator.

    Krøkebærveien 25:

    Det positive med leilighetene er at det er forholdsvis store leiligheter på omkring 60 km2, som inkluderer kjøkken/gang/stue i ett, og separat bad og eget soverom. Størrelsen på bad er ca. 10-12 km2.

    Det negative med Krøkebærveien 25 er at der er ingen fellesarealer, kun en lang gang på baksiden i bygget inn til leilighetene. Brukerne vet ikke om det som skjer av kulturelle tilbud /andakt eller julebord på sykehjemmet, og mitt inntrykk er at beboerne ikke blir invitert over på arrangementer. Resultatet er at brukerne sitter i fine leiligheter uten sosialt tilbud.

    Sammenbyggingen:

    Området mellom Rypefjord sykehjem og Krøkebærveien / Tyvenlia er et forholdsvis stort område, og det kan romme omkring 20 +/- nye omsorgsboligere, og muligvis et lite parkeringsanlegg i første etasje. Ved å bygge sykehjemmet sammen med Krøkkebærveien / Tyvenlia, for eksempel med en glassbro som bildet viser, eller en ren sammenbygging, kan det forventes en del positive synergieffekter.

    Hvis standarden på de nye omsorgsboligene kopierer standarden på korttidsplassene på Kirkeparken Omsorgssenter, dvs. universielt utformede omsorgboliger, vil rommene være på ca. 20 km2 og badene på 15km2, til sammen 35 km2 per omsorgsbolig. Ved å lage byggene i 3 eventuelt i 4 etasjer, bør det bli plass til 20+/- nye omsorgsboliger i området.

    Mulige synergieffekter av en sammenbygging:

    Flytting av rullestolsbrukere over til nye omsorgboliger med store bad.

    Flytting av rullatorbrukere eller gående over til sykehjemsboligene med små bad.

    Mulighet for ektepar-rom ved større leiligheter.

    Mulighet for alle beboerne å spise alle måltider på sykehjemmet, tilsvarende Melkøya på Kirkeparken Omsorgssenter.

    Mulighet for beboerne å delta på kulturelle arrangementer/andakter og julebord på sykehjemmet.

    Mulighet for mer fleksibel bruk av personalet på Rypefjord sykehjem.

    +++

    Skrevet av,

    Turid Lien,

    Hammerfest KrF

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • Debatt: Arven vi har sammen kan deles med flere

    Vi tror på møteplasser der vi setter bærekraftige naturopplevelser på Finnmarkseiendommen i sentrum.

      7. september arrangeres sykkelrittet Skaidi Xtreme. 42 kilometer på to hjul i vakker natur. Vi gleder oss til sykkelfest i «landet mellom to elver som løper sammen».

    Rittet så dagens lys i 2012 etter en ide om at alle naturstiene – på kryss og tvers i Skaidi – måtte kunne brukes til noe. Første år var det 107 deltakere. Siden har det ballet på seg. Vi har tiltrukket oss OL-deltakere, Europamestere, Birken-vinnere og NM-mestre. Det er blitt et internasjonalt arrangement med deltakere fra flere nasjoner. I fjor deltok 340 syklister. I tillegg 175 barn i barnerittet.

    Her er vi ved kjernen til hvorfor Skaidi Xtreme og FeFo som grunneier samarbeider: Vi tror begge på å bruke Finnmarkseiendommen for flotte opplevelser – som både gir ringvirkninger til lokalsamfunnet, styrker Finnmark som merkevare, gir arrangementkompetanse og bedrer folkehelsa.

    Ikke bare det: Vi tror potensialet er stort for andre til å utvikle sports- og friluftsprosjekter med naturen vår i sentrum – så lenge det gjøres bærekraftig og uten å komme i konflikt med reindrifta.

    For oss er Skaidi Xtreme et rått, røft og ekte ritt i flotte omgivelser og med gjestfrie folk. Vi er begge fra Finnmark. Vi vil vise fram det beste på Finnmarkseiendommen ved å kombinere sykkel, natur og lokal mat – en arv vi alle deler i fellesskap. Vår X-faktor er at vi er her vi er.

    I fjor sommer la regjeringen frem ny handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak og føringer, og omfatter både ivaretakelse og utvikling av arealer og motivering til friluftsliv. Der tas det til orde for å kartlegge forskjeller i terrengslitasje og forstyrrelser som forårsakes av syklende og gående på stier i utmark.

    Vi hilser det velkommen – fordi uten ivaretakelse av omgivelsene vi sykler i, mister vi en viktig del av produktet som gjør sykkelopplevelsen i Finnmark unik. Dette vil vi vise frem til de mange deltakerne og de utallige publikummerne som kommer til Skaidi.

    Skrevet av,

    Odd Peder Wang-Norderud, leder for Skaidi Xtreme og Robert Greiner, leder for kommunikasjon og samfunn i FeFo

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • ANNONSE

    Del dette:
  • Debatt: Verbal mobbing, et samfunnsproblem

    Å bli mobbet setter spor. Om du er 4 år, går i første klasse, på mellomtrinnet, videregående eller er i arbeidslivet. Ingenting trør på en, som ord sagt nettopp i forsøk på å trø ned andre.

    Jeg er rimelig aktiv på Facebook, og når man ser hvordan «vi» voksne kan oppføre oss der, er det kanskje ikke så rart barn mobber. Men det er ikke bare barn som mobber i dag. Mobbing er i alle lag, og utføres av alle typer mennesker.

    Barn og unge får fra tidlig alder opplæring i hvordan verbal mobbing kan utføres. De går i god skole hos eldre barn og unge, og hos oss voksne. Gjennom TV og andre medier blir dette grundig demonstrert. I underholdning, leserinnlegg, debatter og Facebook tråder, får man grundig opplæring i hvordan man best mulig kan trø ned andre. Er det bevist eller ikke, skal jeg ha usagt, men du skal jobbe hardt, dersom du ikke skal få med deg denne opplæringen. Spesielt bak diverse tastatur, blir folk i dag svært tøffe.

    Også i politikken foregår dette. Her prøver noen etter beste evne og direkte å drite ut andre, jo flere som stiller seg bak, jo bedre kan det tenkes at det virker. Det virker som det er svært viktig å trykke mest mulig liker, i innlegg hvor noen har forsøkt trø ned en motstander. Dette foregår så vel som på kommuneplan, som på riksplan. Ingen er bedre enn noen andre. Kommunepolitikere, fylkespolitikere og på regjeringsplan. Ingen går fri. Desto nærmere en valgdag man kommer, jo, flere forsøk på dette ser man.

    Man skal for eksempel være forsiktig å stikke seg frem i lokal politikken i dag, hvis man tilhører et lite parti på kommune nivå, da det skal lite til før du får en horde av dine motstandere mot deg. Dette er aspekter er synlig for alle, uansett hvilken partifarge man har. Mitt råd er uansett: Gå aldri inn i politikken, dersom du ikke er klar til å få andre imot deg! Spesielt ikke hvis du har egne meninger.

    Men vi voksne i dag klarer oss stor sett likevel bra. Kanskje er vi blitt hardere i huden med årene, kanskje tåler vi mer? Eller kanskje har vi rett og slett vokst på dette over årene? Det blir aldri lettere, man lærer seg bare og ikke bry seg. Den dagen du lar dette knekke deg, har du tapt.

    Denne uken har alle skolene i Finnmark skolestart. Noen gleder seg til å begynne på skolen, mens andre gruer seg. Nye 190 skoledager med et rent helvete, hver dag, hvor man lurer på hvordan man skal kunne forsvinne i mengden. Dager hvor man ser frem neste fridag dag, og det nærmest er en glede å være syk. Det går ikke å forsvinne i mengden, uten å miste eller forsake en del av seg selv. Stå opp for deg selv, vær tøff og modig. Det nytter. Ingen er så feig som de som mobber andre. Du står aldri alene, det er alltid minst en som støtter deg, selv om de kanskje ikke er klar til å vise det for de andre. Prat med noen, få støtte.

    Hammerfest skolen har en null toleranse for mobbing, og det er bra.Samtidig er jeg såpass realist at jeg tror aldri vi kommer dit. Dessverre. Aldri. Dette selv om alle parti og alle skoler i dag, har en fornuftig og bra politikk og tanke om at vi skal ha null toleranse for mobbing.

    For hvordan skal vi klare å oppfylle kravet mot null toleranse mot mobbing, når voksne er minst like ille som ungene? Måtte jeg eller du virkelig skrive den siste kommentaren, bare for å prøve å stikke tilbake?

    Er det virkelig slik vi vil samfunnet skal fortsette å utvikle seg?

    Årets kommunevalg, handler ikke bare om å bruke stemmeretten din, det handler også om å kunne være et medmenneske. Å ville gjøre noe for byen vi bor i. Vi gir makt til 35 kommunestyrerepresentanter, som vi tror og håper skal klare å ta hånd om det vi innbyggere tror på. De må alle kunne stå opp for andre, og å kunne se de ulike samfunnslagene i kommunen vår. De må se de sterke og de må se de svake. De må se at det er rom for alle, også de som kanskje ikke er helt A4 mennesker. For å klare dette handler det om å se menneskene bak partiene, og hva som har gjort de ulike til det som de er i dag.

    Det handler også om at vi alle må starte med oss selv, og ikke tro noen er bedre enn andre. Alle har vi sagt ting, som for andre har blitt oppfattet som mobbing. Ingen av oss er perfekte, men tenk hvor mye enklere det hadde vært hvis vi alle tok skjeen i en annen hånd, og snudde på flisa.

    Skal vi endre noe hos andre, må vi først starte med å endre våre egne holdninger. Da først er det et håp om på sikt å komme dit man ønsker.

    Skrevet av,

    Kjersti Sollien Iversen,

    8. kandidat Hammerfest Høyre

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • Debatt: Hammerfest kommunale fotballhall?

    Under den politiske debatten på biblioteket i Hammerfest mandag den 12.8 ble det sagt at kommunen ikke betaler for fotballhallen, den skal visst nok finansieres privat. Hvorfor har da flertallet av kommunestyret de siste 4 år brukt 26,6 millioner til Hammerfest arena, samt stilt kommunal lånegaranti på 38,6 millioner og lovet årlig driftstilskudd på kr 600.000?

      I budsjettmøtet desember 2015 ble AP`s forslag om å sette av 3 millioner til framføring av vei og tomteopparbeidelse til areal ved Drikkevannet på Prærien og 5 millioner til utskifting/flytting av masse i tomteområdet med formål om å bygge fotballhall, også kalt Hammerfest Arena. Tidligere er det brukt midler til prosjektering. Til sammen 8,6 millioner.

    I desembermøtet 2016 ble det satt av ytterligere 5 millioner til Hammerfest Arena. I desembermøtet 2018 fikk AP gjennomslag for å sette av 10 millioner som et kommunalt tilskudd til realisering av Hammerfest Arena. Til sammen 15 millioner.

    I februarmøtet 2019 gikk et flertall i kommunestyret inn for å tildele Hammerfest Arena et årlig driftstilskudd på kr. 600.000,-. Flertallet vedtok også å stille kommunal garanti for eventuelt tildelte spillemidler på kr. 23,5 millioner, samt stille kommunal garanti på et lån til Hammerfest Arena på 15 millioner.

    Hvis tallene summeres, blir det 26,6 kommunale kroner brukt til nå på Hammerfest Arena, og kommunal lånegaranti på til sammen 38,5 millioner. Samt årlig driftstøtte på kr. 600.000,-.

    Da er det naturlig å stille seg spørsmålet om Hammerfest Arena er en kommunal fotballhall. Jeg vil minne om at det ikke er en lovpålagt oppgave å bygge en fotballhall, men det er en lovpålagt oppgave å gi svømme- og livredning.

    Hammerfest kommune hadde trengt et nytt svømmeanlegg, men det har kommunen dessverre har ikke kommunen råd til nå. Derfor har et enstemmig kommunestyre vedtatt å renovere Isbjørnhallen for 40 millioner og det kommer vann i bassenget igjen høsten 2020. Frem til det, kan bare de som går i 4-7+8 klasse få lovpålagt trening i svømme- og livredning.

    Slik KrF ser det, har flertallet i kommunestyret prioritert en ikke lovpålagt fotballhall.

    Skrevet av,

    Turid Lien,

    Hammerfest KrF

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • Debatt: Yrkesfagene trenger deg

    På landsbasis velger omtrent halvparten yrkesfag når de begynner på videregående skole. Lokalt er disse en sentral del av kompetanseutviklingen vi driver med og lærlingordningen er en viktig rekrutteringsplattform for mange bedrifter. Utviklingen skjer raskt, og med all informasjon som i dag er tilgjengelig vil evnen til å tilegne seg praktiske ferdigheter og kunnskap være en solid investering i fremtiden.

    Mye på gang

    Det er mye på gang i Finnmark. Fra investeringer innen industrier som olje & gass, gruvedrift og matproduksjon til utbygging av infrastruktur som flyplass, tunneler og logistikkbaser, eller innen helse, som nytt sykehus i Hammerfest og nærsykehuset i Alta. Med den ventede «eldrebølgen» vil det også åpnes et stort behov for arbeidskraft i Norge, her gjelder det å ligge foran skjema så man har tilgjengelig kapasitet til å betjene fremtidens behov. Lokal ungdom har kjennskap til arktisk klima og takler de særegne utfordringene i Finnmark.

    Å velge yrkesfag er ingen B-løsning

    Et høyt nivå på basiskunnskapene og godt håndlag kommer godt med når du skal ut i bedrift for åutvikle kompetanse og ferdigheter sammen med profesjonelle fagarbeidere. Dyktige fagarbeidere er, og blir, helt avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn. Erfaringen du får som fagarbeider vil senere kunne omsettes til å oppnå andre mål og et fagbrev er på ingen måte en enveisbillett. Etter fullført fagbrev har du høy jobbsikkerhet og gode muligheter for videre utdannelse. Arbeidsledigheten blant de med yrkesrettede utdanninger er lav og lønnen ofte god.

    Livslang læring

    Forståelsen for utfordringene man møter i hverdagen vil være med deg resten av livet, du vil knytte kontakter og få muligheten til å vise deg fram tidlig. Kjennskap til utfordringene rundt å skape kvalitet, produsere overskudd og samarbeide med kolleger og kunder er en god start på voksenlivet. Man blir bedre kjent med seg selv gjennom læretiden og utvikler gradvis sin selvstendighet under veiledning av en faglig leder og andre instruktører. Denne prosessen vil være med deg videre og åpne dører for deg gjennom hele yrkeslivet.

    Alle vinner

    En aktivt søkende og engasjert lærling er en vitamininnsprøyting til enhver bedrift, og de fleste liker å lære vekk det de kan best til en som tar imot og ønsker fremgang. Tenk, i stedet for studielån vil du til og med få lønn under utdanning i tillegg til arbeidserfaring!

    Å være lærebedrift er et viktig samfunnsansvar og bidrar til fellesskapet på mange områder. Bedriftene deler av sin kompetanse og får ansatte høy kvalitet spisset mot deres formål. Dette er en vinn-vinn situasjon for alle involverte.

    Sats på yrkesfag

    Til slutt vil vi oppfordre flere til å søke yrkesfag og snakke opp denne retningen. Fagopplæringen i skolen må få mer ressurser slik at de kan tiltrekke seg flere og mer attraktive kandidater, og opplæring rundt teknologi i praksis samt oppdatert kunnskap om yrkesfag generelt bør gis på grunnskolenivå. Den moderne teknologiutviklingen gjør det vanskeligere for skoleverket å holde følge med næringslivets behov. Her må man henge med i svingene slik at vi er rustet til å løse morgendagens utfordringer. Vi oppfordrer også nye bedrifter og offentlige virksomheter til å ta inn lærlinger, og de som allerede har lærlinger til å ta inn flere. Skal den positive utviklingen fortsette må vi videreføre yrkesfagløftet.

    På vår nye hjemmeside har vi samlet informasjon rundt lærlingordningen, yrkesfagene og våre medlemsbedrifter. Dette håper vi vil bidra til å belyse mulighetene innen fagopplæring. Besøk www.hfo.no for mer informasjon.

    Skrevet av,

    Runar Enoksen,

    HFO

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • Debatt: Bompenger i nord og sør – med forskjellig virkning

    Bompenger på veier ble innført i sin tid for å påskynde veibygging. Det var først og fremst de store byene i sør som kom på ideen, og innførte bompenger på en del nye veier. Etter hvert, innførte man bommer, som faktisk forlangte betaling for i det hele tatt å komme inn i byene, og dette gjorde bompenger mer lik en fiskal skatt. Senere ble denne skatten utvidet ved lovendringer, til å bli en form for kommunal skatt som kunne brukes til både kollektivsatsing, sykkelveier, grøntanlegg og diverse annet, og siden kommunene ikke oppbevarer pengene fra bommene i en egen kasse, ble dette en finansieringskilde til kommunene ute av kontroll, slik vi ser spesielt i Oslo.

    Bypakkene er faktisk et nytt begrep i saken, en ekstra metode for å beskatte biltrafikk i enda større grad enn i dag, også under dekke av at dette er miljøfremmende, men er det det i småbyer i nord?

    For at man i det hele tatt skal kunne påstå at man kan få til en reduksjon av biltrafikken i småbyer i Nord Norge, må man ha reelle alternativ til bilen. Da blir spørsmålet, har vi det da?

    Hvis store veiinvesteringer er nødvendig, og våre småbyer med for eksempel Hammerfest med litt over 10.000 innbyggere skal betale for dette, og andre byer som Alta, med litt over 15.000 innbyggere skal gjøre det samme i et spleiselag, blir det mange penger for den enkelte å betale.

    Hvis vi også skal fortsette politikken med å gi El biler fripass, konsentreres bompengebelastningen først og fremst mot den delen av befolkningen som har et transportbehov, men som ikke har råd til å kjøpe en Tesla eller lignende. Teslaen slipper jo ca 1 krone pr kilometer, i drivstoffavgift, er ikke det nok?

    Så uten reelle alternativ, til transport som busser og T bane, som går hvert 10.minutt, slik de gjør i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, vil bilen fortsatt være vårt transportmiddel, bompenger eller ikke.

    De Nord-Norske småbyene, hva hverken T-bane, tog, bussforbindelser som går ofte nok, og er slik bundet til å bruke bilen. Når kostnadene ved å ta bussen, i kroneutlegg, er høyere i øyeblikket, enn de direkte kostnadene med å ta bilen, som jo står utafor huset allikevel, så er egentlig effekten av bompenger heller tvilsom, men bidrar uten tvil til å overføre kostnadene med veibygging, til de som ikke har et alternativ til bensin/dieselbilen, og det er først og fremst de som ikke har råd til en ny Tesla eller E-golf.

    Når man så vet at det totale CO2 avtrykket av en ny E-golf, er større enn det man får av en dieselgolf, lukter det hele veldig lite av miljøsatsing, og mest av skatt.

    Det er et faktum at en El bil har et betydelig større CO2 avtrykk fra produksjonen, og er en miljømessig taper i forhold til en lik dieselbil. Du må faktisk kjøre i hele 3 år med E-golfen,i Norge, før den tar igjen Dieselgolfen, og blir like miljøvennlig. I for eksempel Polen, vil Elbilen alltid være mer forurensende enn dieselbilen, fordi man jo produserer strømmen med kullkraft, så El-bilen går faktisk på kull. Men politisk sett, er ikke Elbiler en versting hos oss, og man gir dem fripass i bommene.

    Så tilbake til hvor rettferdig dette er når småbyer i Nord Norge, skal belastes med bompenger på lik linje med for eksempel Oslo, og til en høyere pris pr kilometer. Bomprosjektene som ble planlagt, både i Hammerfest og Alta, har en kilometerpris som ligger himmelhøyt over E-18, (9-10 ganger E-18), hvor det faktisk går busser hele tiden, og hvor toget går jevnt og trutt.

    Så at man forlanger at veiprosjektene må finansieres av staten, uten bompenger, i Nord Norge, i det minste alle steder foruten i Tromsø, er et helt rettferdig krav. Tromsø er blitt såpass stor at det neppe går inn i kategorien småby med dårlig offentlig kommunikasjon.

    Skrevet av,

    Ole Martin Rønning,

    KS representalt og listekandidat for Høyre i Hammerfest.

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • ANNONSE

    Del dette:
  • Debatt: Å gi en stemme er et stort og viktig valg

    Når man skal gi sin stemme til noen vil man gjerne vite hvem det er man gir den til. KrFs ordførerkandidat i Hammerfest er nesten daglig ute og ønsker seg stemmen til meg og deg, men hvem er det vi da gir stemmen til?

    For å vite hvem noen er må vi vite mer enn bare hvilke politiske visjoner de har. For vi vet at han vil mye i næringspolitikken, eldreomsorgen og styringen av kommunal økonomi, men dette sier fortsatt for lite om hvem det er vi stemmer på. Alle politikere har sine visjoner og saker de brenner for, men det sier for lite om hvem de er. Dette er spesielt viktig ved lokalvalg der vi alle vet at valget ofte er mer personavhengig enn stortingsvalg.

    En viktig faktor for mange er at vi stemmer ofte på noen vi kan identifisere oss med, så kan vi identifisere oss med KrFs lokalpolitiske leder? For meg, og mange andre, er dette et ubesvart spørsmål. Dette fordi vi vet lite om hans verdisyn, dette fordi nettopp verdier og verdisyn er noe av det viktigste i det partiet han fronter. Så da bør vi vel få vite litt om dette fra deg Truls? Vi vet du står for protestantisk (haugiansk) arbeidsmoral og kapitalistiske utvikling og framskritt, men det er andre mer sentrale verdier i ditt verditunge parti. Hvor står du verdimessig i forhold til noen av de andre kjerneverdiene til partiet ditt?

    Vi vet at KrF er et parti tuftet på et kristne grunnverdier. Dette gjenspeiler seg i mye av politikken deres. I tillegg vet vi at verdisynet i KrF har bevegd seg i en konservativ retning etter den opprivende striden mellom Hareide- og Ropstadfløyen i partiet. Jeg vil nå gå inn på noen av de meste sentrale verdipolitiske temaene i KrFs politikk (alt tatt fra deres egen hjemmeside og regjeringsplattformen). Ut fra dette forventer jeg at du Truls forteller oss velgere i Hammerfest hva du står for i disse sakene, slik at vi blir bedre kjent med deg og hvem vi evt. gir en stemme til.

    Klima og miljø;

    Ut fra KrFs hjemmeside så er altså KrF et parti som mener vi skal jobbe hardt for klimaet fordi det er en forvalteroppgave tildelt menneskeheten fra Gud. Slik vi mennesker holder på i dag kan vi vel ikke si at vi forlater jorden i like god stand til neste generasjon. Selv er du for dumping av miljøgifter i Repparfjorden, og har pratet særdeles lite om «Ren havn» prosjektet som er et stort miljøprosjekt. Er du da for de verdiene som ditt eget parti har programfestet? Er det en klima og miljøkrise i verden som vi må ta på alvor eller er næringspolitikk, som du bruker meste tid på av alle saker, viktigere enn klima og miljø?

    Innvandring og bistand

    Goder skal også fordeles mer rettferdig i verden står det i KrFs program. Når man da velger å sette seg i en regjeringssammensetning i lag med Frp så kan vel dette bli veldig vanskelig. For ifølge KrFs hjemmeside skal bistandsbudsjettet økes, noe det ikke er mulig å få til i lag med Frp. Man vil ta imot 25% flere flyktninger enn dagens regjeringsplattform, noe som er enda mer usannsynlig i en regjering der Frp er med. Grunnen til at ditt KrF vil dette bygger vel på (som hjemmesiden sier); «Nestekjærligheten kjenner ingen landegrenser. Det kristne menneskesynet forteller oss at alle mennesker er like mye verdt, uansett nasjonalitet, etnisk tilhørighet og samfunnsforhold.» For din egen del, vil du øke antall flyktninger til Norge, og vil du bruke mer av statsbudsjettet på bistandsmidler til fattige og trengende samfunn rundt om i verden?

    Abort og kvinners rettigheter

    Dette har vært et særdeles hett tema for KrF det siste året. Dette er et tema som alltid har vært viktig for partiet, men nok blitt gitt enda mer oppmerksomhet ved den konservative dreiningen som Ropstad som partileder representerer. Er det en sak som sier mye om KrFs kristne verdisyn er det nettopp deres ståsted i abortdebatten (samt alt som har med bioteknologisk forskning å gjøre). Altså er ståstedet i en slik sak noe som sier mye om grunnverdiene til ikke bare et parti men også oss mennesker. Så hva er ditt ståsted rundt selvbestemt abort og kvinners rettigheter som er framkjempet gjennom an lang og tung kvinnepolitisk kamp? Skal vi beholde det vi har i dag, noe KrF sentralt kjemper mot, eller skal vi innskrenke den selvbestemte abortlovgivningen og gi kvinner færre rettigheter over egen kropp og liv enn de har nå?

    Kjønnskamp og samlivsformer

    Et annet slikt kristent verdipolitisk tema er rettighetene til kjønn og da gjerne knyttet til LBGTQ, noe som i media gjerne forenkles til «homofiles rettigheter».  En ordfører har nå vigselsrett på lik linje med prester, sorenskriver og flere andre. Hvordan stiller du deg til likekjønnede ekteskap? Kan du vie et slikt par, eller måtte du da hatt stedfortreder fordi det strider mot ditt verdisyn på kjønn og kjønnsroller? Er rettigheter til alle kjønn, kjønnsformer og samlivsformer like mye verdt for deg, eller tilhører du det mer konservativt kristne synet som bare godtar heterofile samlivsformer?

    Håper du kan gi oss svar på dette, hvem er KrFern Truls Olufsen-Mehus? Hvilke verdier står han inne for? Er dette et verdisyn vi kan identifisere oss med og gi en stemme til.

    Uansett hva man ender opp med, så håper jeg på en så høy valgdeltakelse som mulig og at vi alle finner partier, fellesskap og folk vi kan stå inne for å si «ja dette kan jeg gi min stemme til for dette er riktig for meg og Nye Hammerfest kommune».

    Godt valg!

    Skrevet av,

    Tom Vidar Moen Olsen

    Debatt

    Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

    Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

    Del dette:
  • Ville ikke svare klart på spørsmål om samarbeid

    Del dette:
  • Frykter tvangsslakt



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • – Fin sommeravslutning

    Konserten med Adam Ezzari torsdag kveld var for mange et høydepunkt under årets Sommerfeber. Alle foto: Linn Marit Hermansen

    Årets Sommerfeber er over, og for Kaja Paulsen (15) har det vært en god avslutning på sommerferien.

     


    LINN MARIT HERMANSEN
    linn@hammerfestingen.no


    Kaja Paulsen (15) og venninnen Sesil Sotirova (14) har kost seg under årets Sommerfeber.

    – Det var veldig bra konserter i år. Sannsynligvis de beste konsertene som noen gang har vært under Sommerfeber, sier Paulsen.

    De to jentene synes det er fint å avslutte sommerferien med ungdomsfestivalen.

    – Det er en god tradisjon som er like fin hvert år, sier Sotirova.

    Dissimilis åpnet tradisjon tro festivalforestillingen på slutten av årets Sommerfeber.

    Lærerikt

    Ingen av dem fikk vært med på noen av de forskjellige verkstedene i år.

    – Jeg var med på musikkverkstedet i fjor, og det var kult. Vi får se om jeg blir med neste år, sier Sotirova.

    Selv om de ikke har vært med på verkstedene, så synes de fortsatt det er fint med festivalforestilling.

    – Det er kjekt å se hva de andre får til, sier Paulsen.

    Adam Ezzari holdt konsert under Sommerfeber.

    Med fra starten av

    Henrik Vaséli har vært med som instruktør for dissimilis-verkstedet helt fra første gang festivalen ble arrangert.

    – Det gir meg mye både som instruktør og som musiker. Vi instruktører lærer også mye, sier han.

    Han forteller at instruktørene alltid blir tatt godt imot.

    – Det er en kjempegjeng som er med hvert år. Det er noe med det når man får en klem før man går fra øving, sier Vaséli.

    Ine C. Johansen og Andrea M. Aksberg var konferansierer.

    Videreutvikling

    Vaséli mener det er viktig å ta vare på ungdomsfestivalen.

    – Vi må fortsette med å videreutvikle den. Det er viktig at festivalen ikke bare består, men at det også blir tatt med videre, sier han.

    Sesil Sotirova (14) og Kaja Paulsen (15) synes Sommerfeber er en fin tradisjon å avslutte sommerferien med.

    Samarbeid

    Virksomhetsleder på Bootleg, Hilde Therese Normo, er godt fornøyd med årets Sommerfeber.

    – Det har gått veldig fint. Jeg oppfatter det som at ungdommen har hatt ei fin uke, sier hun.

    Også hun er godt fornøyd med årets konserter.

    – Vi har hatt fire band som har gitt oss gode konserter, og det virker som om ungdommen satte stor pris på dem, sier Normo.

    Hun synes det er fint å kunne samarbeide med ungdommen om å lage festival.

    – Det er fint når vi jobber mot et felles mål sammen med dem, og det kan være alt fra å lage vafler, til selve planleggingen av festivalen.

    Skolebandet Akkisan varmet opp for Ezzari under torsdagens konsert.

    Festivalens høydepunkt

    Hvert år prøver de å få til en god variasjon av verksteder ungdommen kan delta på.

    – Årets verksteder har vært bra besøkt. De forskjellige verkstedene er veldig forskjellige, så vi prøver å få til noe for enhver smak, sier virksomhetslederen.

    Høydepunktet hvert år mener hun er den avsluttende forestillingen hvor ungdommen får vise fram hva de har gjort gjennom uken.

    – Det er gøy å se hvor mye de faktisk får til på så kort tid, sier Normo.

    Del dette:
  • ANNONSE

    Del dette:
  • Maten ble en besettelse for «Lars»: – Jeg er glad jeg lever



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • – Dette er et skambelagt tema, sier fastlege



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • ANNONSE

    Del dette:
  • To til valg fra Hammerfest til bispedømmerådet: – Synd det er uenighet



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Serverte byens behov for flyplass og vei



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • – Viser at noe er i gjære



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Utflytta hammerfesting



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Kryssord 1



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Kryssord 2



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Quiz kryss



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Glimt spesial: Pers mysterium



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Ka skjer?



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Ukas bok og ukas Rino



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • – Ølfestivalen skaper liv



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • To finalefrisører



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

  • Isak (7) ville rydde søppel



    Du må være abonnent eller kjøpe dagspass hos Hammerfestingen for å kunne lese denne saken.

    Klikk her for å logge inn / kjøpe tilgang

FRA HAMMERFESTINGEN MARKED