■ Jeg ser FrP i Finnmark, med stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Alta), igjen jobber for fullt for å stoppe bygging av nye Hammerfest sykehus (Hammerfestingen nett 22.01.20).

■ Ja, det er rart – det heter Finnmark FrP, er Finnmarks representant på stortinget, men jobber kun for Alta. Dersom FrPs representant på stortinget, og flere av partienes representanter på fylket, hadde bodd i Hammerfest eller et annet sted utenfor Alta, ville Finnmark mest sannsynlig hatt flere sterke samfunn og et sterkt fylke. Jeg lurer også på hvor Hammerfest sitt lag av FrPere er? Er dere bare nikkedukker for Altas politikere? Er dere i kontakt med andre representanter på stortinget – driver dere lobbyvirksomhet der, slik som Altas politikere? Hva gjør dere for Hammerfest?

■ Da Arbeiderpartiet hadde makten, gikk de inn for å bygge ny flyplass i Hammerfest, med finansiering over statsbudsjettet. Dessverre fikk vi en Høyreregjering ved neste valg, og Finnmark, les Alta, fikk en Høyrerepresentant på stortinget, Laila Davidsen. Hun satt i gang med å nedsnakke Hammerfest og ny flyplass. Det var ikke samfunnsmessig økonomisk lønnsomt, i følge henne. Men ikke bare hun, også fylkespolitikere fra Alta, ville ikke ha større flyplass i Hammerfest. Dermed forsvant flyplassen fra Avinors liste, hvor den hadde stått øverst sammen med Bodø.

■ I stedet satte Altas politikere i gang med å utvide sin flyplass; kjøre fyllmasse på og forlangte at Avinor skulle ta regningen. Lokalavisa Altaposten klarte til og med å koble nedblåst vindmåler med et bilde av planlagt flyplass på Grøtnes. Ja hva gjør man ikke, for å hindre ny flyplass i Hammerfest.

■ Jeg leste for en tid siden i Hammerfestingen, om FrPs representant fra Alta, som hadde klaget på at vegvesenet skulle bygge/utbedre vei uten bompenger, mot Hammerfest. Han klaget siden det skulle komme bom på en vei som var under bygging i Alta. Denne veien ble bomfri, og veien mot Hammerfest, – den er vel strøket fra alle planer nå?

■ Det ble opprettet en desentralisert sykepleierutdanning i Alta. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sto for åpningen (28.01.19), og fortalte strålende i sin tale, også på NRK Nordnytt; at dette var første desentraliserte sykepleierutdanning i Finnmark. Hadde hun før det vært i kontakt med universitetet (UiT) i Hammerfest? Ville hun ikke da ha vist, at det har Finnmark hatt i nå 29 år? Hvem fortalte henne denne usannheten, eller kom den bare ut av det blå?

■ Dette er kun noen eksempler på hva resten av Finnmark, og spesielt Hammerfest, har å slite med som nærmeste nabo til en kommune som ønsker å være størst, og som gjør alt for å være størst, og som ikke bryr seg om at noen usannheter blir servert på veien.

■ FrP som i disse dager gikk ut av regjeringen, står nå fritt til å være med å reversere tvangssammenslåingen Troms og Finnmark. Jeg ser at FrP går inn for å oppløse Viken.

■ Da det ble klart før jul at Equinor besluttet å ikke ilandføre olje og gass i Finnmark, protesterte FrP. De står nå fritt til å jobbe for ilandføring fra Castberg-feltet. Men nå har pipen hvis nok fått en annen lyd i FrP Finnmark. Dette er jo ikke noe som spesielt gagner Alta…

■ Det er forresten rart å tenke på, at avisa FD som nå trykkes i Alta, klarer dem ikke å få ut til kysten, selv når det bare er litt vind i lufta. Særlig når man vet at det er Altas folk som styrer kollektivtransporten og veiene i Finnmark.

Skrevet av,

Inger Elisabeth Nilsen

Debatt

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

Kvinne (20-årene)

29. januar er ei kvinne i 20-årene tiltalt i Hammerfest tingrett for utpressing av en politiker i Finnmark i perioden 5. – 7. mai i fjor.

Ifølge tilalen skal hun har skrevet teksmeldinger med bl.a.: «… Kunne æ kanskje heller ha lånt 100.000 hos dæ til erstattninga kommer? Eller ka tenker du om at saken går til media? .. Men du kan jo tenke på det før æ sir ja eller nei så vet æ i allefall at du vet om det eller om du har anledning låne mæ om du føle saken vil bli ubehagelig selv om det ikke blir navngitt noen… og … Da har det gått et par daga og æ tar det som et nei. Da blir det desverre sak i nærmeste framtid. Du får ha lykk til…».

I tiltalen, som er tatt ut av Troms og Finnmark statsadvokatembeter, pekes det på at utpressingen er grov og det legges vekt på at den gjaldt en betydelig verdi, har medført særlig store påkjenninger og av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Mann (30-årene)

3. februar må en mann i 30-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for trusler, vinningsforbrytelser, tyveri, ført motorvogn uten gyldig førerkort, og ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd ha forulempet offentlig tjenestemann på grunn av utføring av tjenesten.

Ifølge tiltalen skal mannen i mai 2018 ha opprettet telefonabonnent og kredittkort i en annens navn. Han skal også ha bestilt flere varer i vedkommendes navn.

13. april 2018 skal han ha stjålet en elsykkel i Strandgata, og i juli 2018 stjålet mobiltelefon, nøkler, jakke og ryggsekk fra to personer ved et serveringssted.

3. august 2018 var han ute og kjørte en personbil med prøvekjennemerker til tross for at han ikke har gyldig førerkort.

Den 8. november 2018 var han på politistasjonen og framsatte trusler, ifølge tiltalen. Mannen ønsket flere beslaglagte gjenstander utlevert som politiet hadde beslaglagt under en ransaking av hans bopel.

Utested fikk forelegg

Et utested har fått en bot på 8.000 kroner for å ha unnlatt å følge politiets pålegg om å holde godkjent ordensvakt.

Forelegget er ikke vedtatt, og bedriften må derfor møte i Hammerfest tingrett 5. februar.

Pålegget skal ha blitt gitt 30. mars i fjor ca. klokken 00.40 da politiet ble oppmerksom på at utestedet ikke hadde ordensvakt..

I forelegget opplyses det om påstand om bot på 9.600 kroner, pluss saksomkostninger i retten.

Mann (40-årene)

6. februar må en mann i 40-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for oppbevaring av 86 valiumtabletter i september 2018, forulempet en offentlig tjenestemann i april 2019, og for å ha vært i ulovlig besittelse av to slåsshansker.

Mann (20-årene)

7. februar må en mann bosatt i Alta komme over Sennaland og møte i Hammerfest tingrett tiltalt for promillekjøring 15. juni i fjor.

Kjøreturen skal ha skjedd langs ulike veier i Hammerfest ca. klokken 19.40 på kvelden, og blodprøve tatt klokken 21.58 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,66 promille, ifølge tiltalen.

Mann (40-årene)

7. februar må en mann i 40-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for seksuelt krenkende adferd og brudd på besøksforbud.

11. juni 2019 skal mannn ifølge tiltalen ha sendt et bilde av sitt kjønnsorgan til en annen mann, uten at vedkommende hadde samtykket til dette.

15. juni 2019 sendte han bilder av sin penis til en kvinne, til tross for at hun hadde sagt at hun ikke ønsket å få tilsendt slike bilder.

Mannen fikk utstedt besøksforbud, og i november skal han ha ringt kvinnen flere ganger, sendt henne flere meldinger per SMS, og på Instagram, og til to venninner av kvinnen hvor han ber de få kvinnen til å ringe han.

Mann (20-årene)

18. februar må må en mann i 20-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for promillekjøring.

Lørdag 15. juni i år, ca. klokken 19.40 på kvelden, skal han ha kjørt på ulike veier i Hammerfest.

– Blodprøve tatt klokken 21.58 viste at han hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,66 promille, går det fram av tiltalen.

Mann (20-årene)

19. februar må en mann i 20-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for vold i Hasvik.

Natt til søndag 10. mars i år skal han, ifølge tiltalen, ha slått en annen ung mann en eller flere ganger i ansiktet.

Fornærmede skal ha fått et kutt over høyre øyebryn som måtte sys med fem sting, og et kutt i pannen som måtte sys med fire sting.

Mann (40-årene)

25. februar må en mann i 40-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for å ha framsatt trulser skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Onsdag 2. september 2015 skal han over telefon ha truet en mann med å drepe hans kone.

– Uttalelsen var skremmende blant annet fordi han tidligere hadde krevd penger av paret og forfulgt «NN», går det fram av tiltalen.

Kvinne (20-årene)

26. februar må en ung kvinne møte i Hammerfest tingrett tiltalt for å ha påvirket en offentlig tjenestemann til å unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søkt å oppnå dette:

Ifølge tiltalen skal hun, i forbindelse med fremstilling for lege, ha slått en politihøyskolestudent i ansiktet – samt sparket flere ganger etter en politibetjent uten å treffe.

Noen timer senere, i forbindelse med transport fra legevakta til politistasjonen hvor hun skulle innsettes i arrest, skal hun ha bitt en politibetjent i venstre lår.

Hun er også tiltalt for å ha forulempet politistudenten ved å ha uttalt at hun skulle drepe henne og familien hennes.

Mann (20-årene)

2. mars må en mann i 20-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for trusler og for å ha forulempet offentlige tjenestemenn.

Ifølge tiltalen skal disse forholdene ha skjedd 26. mai i fjor. I tillegg skal han ha forsøkt å hindre politiet i å ta seg av en annen beruset person, og han ville heller ikke gå bort da han fikk beskjed om at han forstyrret arbeidet deres.

Mann (40-årene)

3. mars må en mann i 40-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for trusler og for å ha forulempet offentlige tjenestemenn.

30. juni i fjor, skal han ifølge tiltalen , ha forsøkt å hindre en pågripelse, sette seg til motverge og framsatt trusler.

Videre går det fram av tiltalen at mannen skal ha kløpet en politibetjent tre ganger i låret, og skallet en ansatt på et utested.

Mann (30-årene)

5. mars må en mann i 30-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for å ha skadet en annens kropp.

Ifølge tiltalen skal han natt til 13. mai 2018 i Hammerfest ha skåret en kvinne i armen med kniv.

– Som følge av knivkuttet fikk hun et 4 centimeter langt sår på venstre arm som måtte sys med syv sting, går det fram av tiltalen.

Han er også tiltalt for oppbevaring av 86,79 gram hasj i en bag, og 378,54 gram hasj i en annen.

Ektepar (30-årene)

12. mars må et ektepar i 30-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for mishandel i nære relasjoner.

Ifølge tiltalen skal ekteparet fra ca. oktober 2016 til 2018 ha utsatt sin datter/stedatter for fysisk og psykisk vold, eller medvirket til dette ved blant annet å ikke forhindre den andres mishandling, går det fram av tiltalebeslutningen.

Mann (40-årene)

24. mars må en mann i 40-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for brudd på kontaktforbud.

Ifølge tiltalen skal han 26. januar i fjor ha kontaktet en tidligere samboer ved å tagge henne i et innlegg på sin Facebook-profil, 24. februar ha startet en videochat over Instagram, og 22. mai og 26. mai ha trykket «likes» på to av bildene hennes på Instagram.

Mann (20-årene)

26. mars må en mann i 20-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for grovt underslag.

Påtalemyndigheten mener mannen fra 2. januar 2014 til 20. oktober 2017, som avdelingsleder hos en bedrift, tilegnet seg varer og/eller overlot disse til familiemedlemmer, uten å gjøre opp.

– Da dette ble kjent for bedriften betalte han 88.675 kroner, går det fram av tiltalen. Han skal også ha bestilt varer fra underleverandører, og til sammen utgjør verdien av varene inntil 236.277,74 kroner.

Mann (20-årene)

28. april må en mann i 20-årene møte i Hammerfest tingrett tiltalt for voldtekt.

Ifølge tiltalen skal mannen 22. juni i fjor ha forgrepet seg på ei jente som på grunn av søvn og/eller alkoholpåvirkning ikke var i stand til å motsette seg handlingen.

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Når Isbjørnmafian setter sammen revy, er det mange kreative sjeler som jobber sammen. – Vi jobber for at alles ideer skal få komme fram i lyset, sier leder Susanne Johansen.

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

Med rundt 30 forskjellige mennesker, er det mange som skal høres når man lager revy.

– Noen liker å skrive tekster, andre liker bare å opptre. Vi har alle forskjellig humor, og forskjellige innfallsvinkler på tema. Men dette er bare positivt, for på den måten lager vi revy for alle, sier Johansen.

Hun forklarer at alle får komme med innspill.

– Har man en visjon, så er det som regel noen som har en helt annen tanke. Men vi blir som regel enig. Det hadde vært litt dumt om en sto å spilte på en måte, mens en annen fant ut at han skulle gjøre det motsatte, humrer Johansen.

Gunvor Heggem og Tone Kvamme varmer opp med grimaser.

Galskap

Gjengen i Isbjørnmafian er godt i rute med årets forestilling som går av stabelen 13. 14. og 15. februar på AKS.

– Det føles aldri som om vi skal bli helt klar, for det er mye å tenke på. Men vi er godt i gang, og vi begynner å få dreisen på nummerne nå, tekstene begynner å sitte, og jeg føler vi når målet, sier Johansen.

– Hva kan publikum vente seg?

– De kan vente seg en variert forestilling. Vi har prøvd å gjøre som vi pleier, og har litt galskap blandet med litt aktuelle tema. Vi har litt forskjellig stemning på musikken, og forhåpentligvis vil publikum le masse. I tillegg har vi et nummer som er litt mer fint å høre på. Jeg tror vi går gjennom litt forskjellige følelser i registeret, sier lederen.

Rita Aakre, Regine Bjørn og Hanne Haukeland Hansen øver på sang.

Glad i å være gal

Isbjørnmafian satser mer på galskap enn lokale begivenheter når de lager revy.

– Det er litt lokalt da. Blant annet tar vi opp reinsdyrproblematikk, og sammenslåingen med Troms. Men sånn generelt er det mer ting som skjer på landsbasis som tas opp, sier Johansen.

De prøvde å lage et nummer på «Hvaldimir», men la det fra seg.

– Vi er kanskje en gjeng som ikke alltid synes lokale ting er så morsomt. Vi er mer glad i å være gal. Selvfølgelig kan man jo mikse det lokale med det gale, men vi gjør det ikke sånn, sier Johansen.

Det er mye lek og moro når Isbjørnmafian varmer opp før revyøving. Her er det en runde med ku og fjøs det går i.

«Frodig språk»

I 2019 gjorde Hanne Haukeland Hansen det godt og vant flere priser med nummeret «Frodig språk», i år håper Johansen på at de kan gjenta suksessen.

– Hanne sitt nummer i fjor er vanskelig å toppe, men vi jobber hardt med nummerne våre, så planen er å få de opp på et slikt nivå. Man vil jo bestandig gjøre det best mulig, sier hun.

Hun mener det er flere ting som gjør en revy god.

– Man må ha fengende musikk, gode tekster, og man må ta opp samfunnsaktuelle ting. Men det viktigste er energien, den har så utrolig mye å si. I tillegg så liker jeg å bli overrasket og se ting man ikke har sett før, sier Johansen.

Yngvild Ekeland, Rita Aakre og Cathrine Skjernes i oppvarming.

Mat som sminke

Selv startet hun i Isbjørnmafian i 2013.

– Før det hadde jeg vært med på et par forestillinger i Halsa-revyen hjemme. Å være med i revy gir meg en sinnsyk boost. Det er humor, og jeg elsker å le. Jeg elsker å ha det artig, og jeg elsker å være teit. Det er det beste jeg vet, og i revymiljøet kan man være så teit man bare vil, humrer Johansen.

Et av de beste minnene hun har er fra 2014.

– Da hadde jeg en monolog hvor jeg sto og smurte meg inn med mat som sminke. Det var veldig spesielt, og det kommer jeg nok aldri til å glemme. det var utrolig artig å få prøve, forteller hun.

Denne gjengen er klar for revy. 13. 14. og 15. februar står de igjen på scenen på AKS.

Deilig å stå på scenen

Men det er ikke bare moro å drive med revy. Det tar mye av tiden til deltagerne.

– Revyen tar stort sett natt og dag i tiden før forestilling. Er jeg ikke på jobb eller sover, så er det revy. Det ser ikke ut som om det går an å bo hjemme hos meg for tiden for å si det sånn, sier Johansen.

Men hun mener det er vel verdt all den tiden det tar.

– Det er hobbyen vår, og vi gjør det vi liker. Man blir selvfølgelig sliten, men man vil det så inderlig. Også er det så deilig når vi står på scenen og ser reaksjonene til publikum, sier hun.

Det blir mye latter når man er på revyøving. Susanne Johansen fikk i alle fall trimmet lattermusklene.

– Vi gleder oss

Johansen oppfordrer alle til å komme på forestilling.

– Om du vil kose deg, så må du komme å se. Jeg tenker jo at folk liker å ha det artig, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe billetter. Om alle venter til siste liten, så blir det tomt, sier hun.

Hun ser fram til premieren.

– Vi gleder oss veldig, og vi håper folk kommer for å se hva vi har jobbet med. Vi spiller for byen, og vi håper byen kommer for å se på.

Med bomullspads som kan brukes om igjen ønsker ungdomsbedriften Ecoality UB å gjøre noe med forbuket av bomull. – Det er mye forurensing i sminkeverden, opplyser Catarina Santos.

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

Ecoality UB består av Martin Evensen Holmgren, Beate Marie Hægdahl Paulsen, Sindre Andre Edvardsen, Kent Ole Hansen, Catarina Santos og Luana Santos.

De mener at et stort bruk av bomull er et verdensproblem, og dette ønsker de å gjøre noe med.

– Å dyrke bomull er mer skadelig for miljøet enn man kanskje tror, da det brukes mye kunstgjødsel for å dyrke planten. Derfor er vår løsning at vi har strikket et alternativ til engangpads i 70 prosent bambus og 30 prosent bomull. Disse kan vaskes og brukes flere ganger.

I tillegg har vi kjøpt inn bomullspads som kan vaskes og brukes på nytt. Dette kutter også ned på plastforbruket, da vi ikke pakker inn i plast, forklarer Evensen Holmgren.

Måtte finne på noe nytt

De har hatt flere idéer før de til slutt landet på bomullspads.

– En idé vi hadde var å lage handlenett av stivelse, men vi har fått oppleve at ikke alt kan gå vår vei. For å få til dette produktet, ville vi endt på flere tusen i frakt, i tillegg til toll, og det ville blitt veldig dyrt å videreselge dette, så da måtte vi finne på noe nytt, sier Evensen Holmgren.

Økologisk sminkefjerner

Gjengen har i tillegg til bomullspads også ordnet en økologisk sminkefjerner.

– Det man får kjøpt i butikken er ofte med mye parfyme og parabener. Jeg synes det er godt med et alternativ, sier Catarina Santos.

Sminkefjerneren deres blir en blanding av castor-olje, jojoba-olje og rosevann som skal tappes på glassflasker.

– Alt er økologisk. Vi har ikke fått testet den ennå, men jeg tror det blir bra, sier Beate Marie Hægdahl Paulsen.

Økologisk og likestilling

Og produktene deres er beregnet for både gutter og jenter.

– Jeg bruker pads hver eneste dag for å rense ansiktet, sier Evensen Holmgren, og påpeker at navnet til bedriften er et ordspill mellom «Ecological» og «Equality», eller «Økologisk» og «Likestilling» på norsk.

– Vi vil endre på kjøp og kast-kulturen som er, legger Santos til.

Hun håper de kan nå ut til mange med produktet sitt.

– Det hadde vært bra å kunne påvirke litt, sier Santos.

Lærerikt

De synes det er gøy å drive med ungdomsbedrift, og nå gleder de seg til fylkesmesterskapet som arrangeres på Arktisk kultursenter.

– Det kunne godt ha vært et annet sted, sånn at vi kunne fått reise litt vi og, men det blir spennende og lærerikt, sier Sindre Andre Edvardsen.

De er spente på hva de andre elevbedriftene i fylket har å vise fram.

– Vi har ikke sett hva noen av de holder på med, så det blir kult å finne ut av, sier Hægdahl Paulsen.

Underveis har de lært mye om hva det vil si å drive bedrift.

– Vi har blant annet lært at det er viktig å føre regnskap og ta vare på alle bilag underveis, humrer Kent Ole Hansen, og legger til at dette fikk de ikke orden på før nylig.

– Vi koser oss

De har også blitt en sammensveiset gjeng som trives med å jobbe sammen.

– Vi samarbeider godt, diskuterer, ler og kjefter. Vi koser oss rett og slett, sier Hansen.

25. og 26. februar arrangerer Ungt Entrepenørskap fylkesmesterskap i ungdomsbedrift i Hammerfest. 52 bedrifter, bestående av 238 elever skal samles på AKS for å vise fram hva de har jobbet med.

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

Det er lenge siden sist fylkesmesterskapet ble arrangert i Hammerfest. Nå gleder rådgiver i Ungt Entrepenørskap, Trine Hogseth, seg til å endelig være tilbake i byen.

– Vi gleder oss stort. Det blir tidenes største UB-mesterskap i Finnmark så langt, forteller hun.

Annonse: Sjekk ledige stillinger hos Vår Energi. Eller hva med lærlingeplass på Goliat?

Åtte bedrifter fra Hammerfest

8 av de 52 ungdomsbedriftene kommer fra Hammerfest videregående skole.

– I fjor hadde de bare en bedrift med, så at det er åtte i år er veldig bra, sier Hogseth.

Ungdomsbedriftene er ekte bedrifter som alle er registrert i Brønnøysundregisteret.

– De lærer viktigheten i alle roller i en bedrift. Det tenker vi må være verdifullt for de som skal ansette disse unge senere, sier Hogseth.

Ikke nok hotellsenger

Sist Ungt Entrepenørskap planla å arrangere mesterskapet i Hammerfest var i 2017, men det gikk ikke helt som planlagt.

– Grunnen til at det ikke ble i Hammerfest da var enkelt og greit at det ikke var nok hotellsenger tilgjengelig i byen, forklarer Hogseth.

Åpent for publikum

25. og 26. februar står altså elevene på AKS.

– Det kommer til å koke på kulturhuset. Vi har over 40 medlemmer i juryen som skal gå rundt, snakke med deltagerne, og avgjøre hvem som skal gå videre til NM, sier Hogseth.

Hun oppfordrer alle som vil se hva elevene driver med til å komme innom AKS under mesterskapet.

– Dette er framtidens verdiskapere. Dette er vårt store arrangement. Det er dette vi jobber mot.  Vår visjon og vårt mål er å se mulighetene i og rundt oss. Det er det vi ønsker å trene de unge på, forklarer rådgiveren.

– Liv laga for framtiden

Hun er spent på hva de vil få presentert fra bedriftene.

– Vi vet jo ikke hva vi skal leve av i framtiden, så det kan jo være at det dukker opp noe her som er liv laga for framtiden, sier Hogseth.

Les også: Elevbedrift vil gjøre noe med forbruket av bomull

Ecoality UB er en av ungdomsbedriftene, og består av Martin Evensen Holmgren, Beate Marie Hægdahl Paulsen, Sindre Andre Edvardsen, Kent Ole Hansen, Catarina Santos og Luana Santos. Foto: Linn Marit Hermansen

Lead in

Ken Olsen forteller at han er stolt som en hane av elevene sine.

– Når du har gått i min klasse, blir du en av meg. Det er gøy å følge med hvordan det går med de når de er ferdige på skolen, sier han.

Olsen har hatt storebroren til Jon Andre Kongsbak som elev, han selv og nå lillebroren, Rolf Emil Gustavsen Kongsbak.

– Det er morsomt når Jon Andre kommer innom skolen for å lære oss med nytt utstyr. Da tar han igjen og pleier å si «er du treg eller Ken» hvis jeg må spørre om noe, humrer han.

– Jeg møter ofte gamle elever i byen og da slår vi av en prat om hvordan det går, legger han til.

Inspirasjonskilder

Jon Andre Kongsbak begynte på Teknikk og industriell produksjon (tip).

– Faren min jobba som bilmekaniker og broren min, Jan Inge, gikk tip, så det var det som var motivasjonen min for å begynne. Så begynte Jan Inge å studere for å bli ingeniør, og det vekte noe i meg som gjorde at jeg også ville gjøre det, sier han.

I dag er han takknemlig for lærererne på Hammerfest vgs.

– Jeg husker en dag at Viggo Brun kom å sa at min storebror kunne få til alt hvis han ville, men at han var usikker på meg. Det var dråpen som gjorde at jeg valgte å videreutdanne meg. Jeg var ikke en av de mest skoleflinke elevene, og pleide å skylle på at jeg hadde dysleksi. Pappa sa jeg var lat, og det var nok det jeg var. Viggo og Ken har vært store inspirasjonskilder for meg og mange andre, sier Kongsbak. 

Videreutdannet seg

Da Kongsbak var ferdig på videregående flyttet han til Kristiansund.

– Jeg jobbet i to år som lærling og tok fagbrev. Jeg startet rett etterpå som lærling i CNC-faget. Det er innenfor samme felt, så det var kun ett år. Jeg jobbet ett år som CNC-operatør i Kristiansund, sier han.

Så sluttet han hos Oss-Nor, for å videreutdanne seg.

– Jeg flyttet til Stavanger på Stavanger offshore tekniske skole som maskintekniker. Jeg hadde god kontakt med Oss-Nor gjennom hele skolegangen, og det virket som om de ville ha meg tilbake. Jeg dro til Kristiansund på et møte, fikk et tilbud og takket ja. Jeg flyttet hjem sommeren 2018 og har vært her siden, sier Kongsbak.

Fra elev til lærer for lærerne

Kongsbak synes det er spennende med teknologi som stadig endrer seg.

– Det er nye ting som skjer hver dag. Det er mye serieproduksjon, men og at en kunde forespør en jobb, om vi kan fikse noe. Da må vi sette oss ned å gruble og prøve å finne løsninger. Maskinene blir nyere og man må oppgradere seg selv, sier Kongsbak

Han synes det er spesielt morsomt å dra på videregående for å lære opp lærerne med den nye teknologien.

– Det er kult å gå fra å være elev til en slags lærer for lærerne. Endelig får man tatt litt igjen, humrer han.

Eksil Severinsen tok fagbrevet i september i fjor. Ken Olsen synes det er gøy å titte innom for å se hvordan det går med elevene han har hatt.

Har satt egne mål

Jonas Netland Johannesen har gått i klasse med Jon Andre, og var også lærling i Kristiansund hos Oss-Nor.

– Planen min var alltid å komme tilbake. Det visste jeg fra dag én. Jon valgte å utdanne seg videre, men jeg reiste hjem. Jeg har vært her hos Oss-Nor siden starten og jobbet meg oppover i gradene, sier Netland Johannesen.

I dag er han verkstedleder og har satt mål for hvor han skal.

– Målet er å bli koordinator. Jeg er det av og til når Jon Andre er borte, eller når det trengs mer koordinering. Så mye av det kan jeg, men det er ennå en vei å gå, sier han.

Flinke lærere

Netland Johannesen synes hverdagen er variert.

– Det kommer litt an på produksjonsnivået. Siden november har det vært veldig mye å gjøre, og vi ser at det øker mer og mer. Vi går en spennende tid i møte, sier han.

Netland Johannesen anbefaler elever på yrkesfag å gjøre det de skal på skolen.

– Står man på der, har man gode sjanser for å komme dit man vil, så lenge man har gjort et godt forarbeid. Jeg tror Ken og de andre lærerne har en stor del av æren for at vi har kommet oss dit vi er. De peila oss i riktig retning, viste oss hvordan man skal oppføre seg første gangen i en bedrift, og bare det at de lærte oss et ordentlig håndtrykk, sier han.

Oss-Nor er i gang med forboring av rør til Johan Castberg-feltet. Fremdeles er det utfordringer med å  rekruttere arbeidskraft.

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

Kontrakten med Johan Castberg, vil sysselsette 3-4 personer.

– Jobben kommer til å ta tid, og blir gående langt ut i 2021, sier administerende direktør i Oss-Nor Hammerfest, Stein Arne Schnell.

Bedriften har forberedt seg til oppdraget og investert i flere maskiner som gjør at de unik.

– I hvert rør som skal i brønnen på Johan Castberg, må det borres 1100 hull. Det tar veldig lang tid, sier han.

Ser etter fagfolk

Mangel på fagfolk er et problem som Oss-Nor sliter med.

– Vi synes det er vanskelig å rekruttere, og det blir en periode med utfordringer, og vi trenger rett og slett flere folk, sier Schnell.

Han forteller at de har et godt samarbeid med Hammerfest videregående skole og Opplæringskontoret.

– Vi ser hele tiden etter folk i markedet

Satser i Hammerfest

Schnell forteller at det er viktig å ha lokale og ansidige bedrifter.

– Forleden var det kun 3-4 fly som landet og veien var stengt. Da er det billigere at vi er her, selv med dyrere priser. Hva koster det om det blir stans i en rigg? Trenger de utstyret, så er vi her, sier han.

Schnell tror de etterhvert vil bli større enn Oss-Nor Kristiansund.

– Det er her vi satser nå. Hadde vi hatt flere folk, kunne vi tilbydt ennå mer enn vi gjør i dag, sier han.

Årets lærerbedrift

I 2019 vant Oss-Nor Finnmark fylkeskommunes pris for Årets lærebedrift. I begrunnelsen står det at bedriften i flere år har tatt inn lærlinger i industrimekanikerfaget og CNC-maskineringsfaget.

– Vi har tatt i mot 15 lærlinger, og 8 av de jobber fremdeles i konsernet, sier Schnell.

Rolf Emil Gustavsen Kongsbak håper på lærlingplass hos Oss-Nor.

Tilbake der de var før

Avdelingsleder for tekniske fag på Hammerfest videregående skole, Jens Olav Eskilt, forteller at søkertallene på kjemiprosess begynner å stabilisere seg.

– Før skulle alle inn og det hadde det høyeste snittet. Nå har det normalisert seg til der det var før. Vi har en kompetanse både på det praktiske, men også teoribiten, som gir et enormt utgangspunkt etter læretiden, sier Eskilt.

Han forteller at Hammerfest videregående en skolen i Troms og Finnmark med størst spissing inn mot olje- og gassnæringa.

– Vi utdanner primært folk til å jobbe i Finnmark og Troms. Da må vi tilpasse oss etter industrien som er rundt oss. Vi har det beste utstyret og maskinene. Når vi utdanner folk, er det greit at de har kjennskap til det samme utstyret som blir brukt ute, sier han.

Da Edel Maria Brynjulfsen hørte at ordfører Marianne Sivertsen Næss ønsket seg et representasjonsantrekk, hadde hun allerede idéen klar.

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

På markeringen av sammenslåinga av Hammerfest og Kvalsund var ordfører Marianne Sivertsen Næss og varaordfører Terje Wikstrøm utkledd i helt spesielle plagg som ble lagd for anledningen.

– Jeg fikk høre at Marianne kunne tenke seg et representasjonsantrekk i forbindelse med sammenslåinga, men noe som var mer enn bare en kjole. Jeg så da en mulighet for at vi kunne få til noe parallelt, og som samtidig kunne synliggjøre vår sjøsamiske historie. Slik begynte prosjektet med «luhkkaliken» og drømmekjolen, sier Edel Maria Brynjulfsen.

Edel Maria Brunjulfsen med Sivertsen Næss og Wikstrøm under markeringa av sammenslåinga i Hammerfest.

«Luhkkalike»

Brynjulfsen startet planleggingen av «luhhkaliken» for mange år siden.

– Jeg studerte produktdesign for 20 år siden. Jeg har alltid vært interessert i gjenbruk, redesign og klær. Jeg hadde egen bedrift i USA hvor jeg holdt på med dette, sier hun.

I fjor sommer ble hun fascinert da hun fant en bedrift i Kautokeino som syr lavvoer.

– Arctic Lavvo er en bedrift som har funnet sitt nisjemarked. Jeg ble veldig imponert. Så begynte jeg å lure på om de hadde restmaterialer, og om det kanskje kunne brukes til «luhkkaliken», sier Brynjulfsen.

Ellen Marit S. Hætta, produksjonsmedarbeider i Arctic Lavvo og Marit Aune Buljo, produksjonsleder i Actic Lavvo. Foto: Edel Maria Brynjulfsen

Invitert til Kautokeino

Anders Bongo i Arctic Lavvo synes idéen var god og inviterte Brynjulfsen til Kautokeino.

– Det viste seg at de hadde tenkt på å bruke restmaterialet til noe, men hadde ikke helt funnet ut hva det kunne brukes til. De hadde blant annet gitt det bort til barnehager, sier Brynjulfsen.

Så kom hun med designbakgrunn og en idé de likte. Og det var slik «luhkkaliken» ble til.

– Det er gøy å være på å kunne snu noe som før var et tap, til å bli noe mer, sier hun

Wenche M. Hansen hjalp til med justeringer og tilpasninger på «luhkkaliken». Hun har også sydd og produsert drømmekjolen. Foto: Edel Maria Brynjulfsen

Kulturnæringsbedriftene

Idéen om drømmekjolen, fikk Brynjulfsen i fjor sommer.

– Det er jo litt rart å si, men jeg drømte om den for lenge siden. Jeg drømte at jeg hadde på meg en kofte fra Karasjok også var det noen som spurte om jeg ikke ville prøve en sjøsamisk kofte. Så da Marianne sa hun ville ha en sjøsamisk kofte, sa jeg at det går fint, for jeg har drømt om kjolen din, humrer Brynjulfsen.

Hun tok så kontakt med Wenche  M. Hansen på Vi 4.

– Jeg har samarbeidet med henne før og hun er veldig dyktig. Jeg har stor respekt for henne. Hun er fra Klubbukt, lokal og jeg liker å synliggjøre de små kulturnæringsbedriftene, sier Brynjulfsen.

Violaine Buet fra Seaweed Design vever med tare i Frankrike. Foto: Maarten Huisman

Nettverksbygging

Gjennom et internasjonalt biomarint nettverk kom Brynjulfsen i kontakt med en designer som vever med tare.

– Violaine Buet fra Frankrike er en av de fremste kunstnerne som jobber med tare. Jeg tok kontakt med henne å spurte om hun kunne veve et belte, sier hun.

Brynjulfsen sendte mange bilder av vevde belter.

– Det er en typisk sjøsamisk ting. Hun ble veldig giret og gjorde egne undersøkelser. Nå vil hun lage et større prosjekt av det, og komme hit å møte andre med samme kunnskap. Hun ønsker også å lære bort, sier hun.

– Det kan inspirere

– Gledet du deg til å vise fram prosjektet?

– Både ja og nei. Jeg gruet meg veldig noen dager før, jeg har jo tenkt på dette i så mange år. Men det gikk veldig bra og Marianne sa med en gang at det var favorittfargen hennes, sier Brynjulfsen.

Nå går hun videre i samarbeidet med Arctic Lavvo.

– Vi holder på å tenke på hvordan vi skal gjøre det videre. Målet er at «luhkkaliken» skal komme til salg. Så prosjektet går videre, også med tarebeltet. Det er på plass at Hammerfest kan ta del i alt det nye som skjer. Vi er ved sjøen og må være med på utviklinga. Det som er fint, er at et lite tarebelte, kan få ungene til å bli nysgjerrig og spørre. Jeg tror det kan inspirere, og kanskje vil flere i fremtiden se mulighetene med tang og tare, sier hun.

Marianne Sivertsen Næss i drømmekjolen.

Vil bli mye brukt

Sivertsen Næss er kjempefornøyd med antrekkene hun har fått.

– Jeg synes prosjektet er fantastisk. Mye har skjedd og mange har vært med på å markere at vi er en ny kommune. At kulturnæringsaktørene også har laget et produkt som vil bli brukt mye, som synliggjør hvem vi er, hvem vi har vært, men også hvem vi skal bli og hvor vi skal hen. Det er og tøft at det er gjenbruk, sier hun.

Ordføreren vil også skryte av Wenche M. Hansen på Vi 4.

– Hun er fantastisk. Og jeg må takke for at hun er i Hammerfest og jobber og bidrar. Vi har mye å være takknemlig for i Hammerfest. Nå har jeg et antrekk som kommer til å bli brukt når jeg skal representere på vegne av kommunen, sier Sivertsen Næss.

– Rett og slett tøff

Også varaordfører Terje Wikstrøm er fornøyd.

– Den er veldig tøff og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg synes det er viktig at det skjer i forbindelse med sammenslåinga. Det er mye historie i den med det sjøsamiske. Rett og slett tøff, sier Wikstrøm.

I Fjordadalen FUS barnehage er det solfest, og god stemning. – Vi skal feire bursdagen til sola, forteller Salma Pettersen (4).

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

Det er mange måneder siden sist barna så sola, men nå er den tilbake, og dette må feires.

– Sola har vært på jobb, men nå er den tilbake igjen, forklarer Nikita Teresko (3).

Henger sola på veggen

Ungene synes det er fint at sola er tilbake.

– Da trenger vi ikke å ha på så masse klær, også kan vi gå i joggesko, sier Salma.

Hun og Nikita sitter sammen med Lin Maher Mawed (4), Heine Dreyer Altmann (4) og Emilie Dreyer Birkely (4) og fargelegger bilder av sola.

– Vi skal henge sola opp på veggen når vi har tegnet den. Når det kommer sol, så smelter snøen til vann, også blir det sommer. Da må vi synge «sommer kommer», forklarer Dreyer Altmann.

Emilie Dreyer Birkely (4), Salma Pettersen (4), Heine Dreyer Altmann (4) har alle pyntet seg med malte bilder av sola i ansiktet.

–Artig med solfest

Ute har Aina Bratland ordnet flere aktiviteter til barna. Først får de kaste snøball på blink. Blinken er en stor sol som er tegnet opp med gul maling i snøen.

– Det er artig med solfest, for da ser vi sol. Men sola kom ikke i dag da, sier Karoline Aksberg (4), som traff midt i blinken med flere snøballer.

Det blir både sang og dans når man feirer at sola er tilbake.

Skattejakt

Bratland har også ordnet en skattejakt. I snøen rundt barnehagen har hun gjemt flere bilder av sola. Ungene løper avgårde for å se hvem som klarer å finne et bilde.

– Der kommer Tage løpende, han har funnet første sol, sier Bratland.

Etter hvert som ungene kommer løpende med bildene teller de høyt for å se hvor mange solbilder som mangler.

– På den måten får vi brukt litt matematikk også i tillegg til lek og moro, sier Bratland.

Dansing og ballonger

Til slutt er alle bildene funnet, og barna gjør seg klare til å gå inn i barnehagen.

– Når vi kommer inn skal dere få en overraskelse, sier Bratland til barna som jubler høyt.

Og vel inne blir det både sang, dansing og ballonger, før de får servert pizza til lunsj.

– Det er gøy å feire sola, sier Linnea Isaksen (4) smilende, før hun fortsetter å danse til Nicolay Ramms «Raske briller».

Sunniva Jensen Ødegård (2) og Nikita Teresko (3) koser seg på solfest. – Sola har vært på jobb, men nå er den tilbake igjen, forklarer Nikita.

I forrige avis skrev vi om barndommen til Kaare Charles Johansen før evakueringen, som var en tid med farefulle opplevelser. Tiden under og etter, var ikke akkurat mindre farefulle.

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

16. november 1944 ble Kaare Charles Johansen og familien hans tvangsevakuert.

– Vi var nødt til å reise ellers trua de med at vi kom til å bli skutt. Det kom en skøyte, jeg mener den het «Lykkens Prøve», men det har jeg ikke fått bekreftet ennå. Da vi kom ut i sundet, og vi hadde passert Håja, kom faren min ned fra dekk. Vi lå alle stua ned i et lasterom. Det var da de begynte å brenne de første husene på Fuglenesveien, sier Johansen.

Da de var kom litt lengre ut i sundet ble de skutt på av to tyske hurtigbåter.

– Jeg visste det ikke da, men ble fortalt det senere. De skjøt skudd etter oss. En kamerat av meg, Oddmund Kristiansen, var på dekk da. De traff foten hans, og han ble lam i den foten. Jeg husker bestandig etter krigen, så hinket han og dro på den foten. Det skjøt varselskudd, en slags kontroll. Det var ville tilstander, sier han.

Kaare Charles Johansen og søsteren Solveig Johansen i 1943/44.

Med Garden som barnevakt

Familien Johansen ble sendt til Tromsø for registrering.

– Alle måtte først innom Tromsø. Her fikk vi vite hvor vi ble sendt. Vi var en uke i Tromsø. Alle ble avluset. Jeg husker da vi kom, vi ble loset rett inn i Domkirka og bodde der i to dager, sier Johansen.

Så ble de med en ren tilfeldighet sendt til Sverige, hos en som jobba i den svenske regjeringa.

– Vi hadde det kjempeflott. Vi skulle bare være der i fire måneder. Det var som å komme til himmelen. Svenskene var ikke innblandet i krig og hadde alt av goder. Da vi skulle reise hjem, måtte vi reise to uker tidligere enn planlagt. Da fikk vi opphold på slottet. Det synes jeg var fryktelig. Uansett hvor jeg gikk, fulgte Garden etter meg. I tillegg gikk de med gevær, men det var jeg jo vant til, sier han.

Syklet riksvei 50

Våren 1945 var det regulering av hvem som fikk lov til å returnere til Hammerfest.

– Pappa søkte om innreisetilatelse, men fikk avslag. Han ble dødelig fornærma. Tenk, en gammel hammerfesting og ikke få lov til å reise tilbake. Han visste ikke at man måtte si man var snekker. De trengte folk som kunne bygge opp Hammerfest igjen, sier Johansen.

Familien bodde på dette tidspunktet nært Askim i Østfold, nå Viken.

Pappa fikk en damesykkel og fikk tak i to ekstra dekk. Så 16. august starta han å sykle fra Østfold. Med seg hadde han en lommelykt, to sidevesker med litt mat og litt klær. Bak på sykkelen hadde en et ullteppe. Han syklet riksvei 50, eller E6 som det heter i dag, så det var ingen problem å ta seg fram, sier Johansen.

Moren Emmy Johansen da hun var ung. Vokste opp i Skippergata.

Lukten av død

På sykkelturen skrev faren dagbok, med observasjoner fra reisen.

– I dagboka skrev han mye om hvor langt han hadde syklet, men det dukket opp mye rart også. Da han var kommet i nærheten av Mo i Rana, der blodveien går, var han så utslitt. Han så en hule et lite stykke fra veien, satt sykkelen igjen nede med veien, tok med ullteppet og la seg til å sove i hulen, sier Johansen.

Faren var trøtt og sovna med en gang.

– Da det begynte å lysne, synes han at det var en veldig dårlig lukt i hulen og at det stinket død. Han hadde lommelykta med seg og lyste innover hulen. Der lå det seks lik som han hadde sovet ved siden av. Han syklet til lensmannen og ga beskjed om hva han hadde sett, også sykla han videre, sier han.

Faren til Kaare, Charles Johansen på Bunkerdepoet, uten noen form for sikring. – Han falt ned bare to ganger, sier Johansen.

Tilbake til byen

Da faren var kommet til Kvalsund, måtte han vente nesten en hel dag, før han fant noen som kunne ro han over med sykkelen.

– Veien var minelagt, men han var oppmerksom på det, og det gikk fint. Han kom til Hauen og det var den eneste plassen det var aktivitet. Gravkapellet var inntakt, men det var fullt. De hadde fått tak i et 16mannstelt som han fikk bo i. Han brukte 16 dager og kom til Hammerfest 31. august, sier han.

Han var i Hammerfest en liten stundt, før han reiste tilbake til familien igjen.

– Vi kom alle tilbake til Hammerfest 19. mai 1946. Da var det kommet opp mange brakker på Fuglenesveien. Jeg var blitt åtte år. De hadde bygd ei profesorisk kai der dampskipskaia er i dag. Jeg husker vi sto på dekket, også så pappa en mann han kjente i en taxi. Han spurte om han kunne kjøre oss til Fuglenes, men det ville han ikke. Pappa skjønte ingenting, for det sto jo taxi på bilen. Men dagen før hadde en mann gått på en mine ved Esso og blitt drept, og derfor tok de ingen sjanser. De var ikke kommet ordentlig i gang med ryddinga, sier Johansen.

Kaare med faren på Fuglenes.

Gutteklubben «Rakett»

Tiden Johansen vokste opp, var en tid med sprengstoff overalt.

– Vi fikk beskjed hjemmefra om å ikke røre på ting og tang, men så kom man ut også skulle man kjekke seg litt. Det gikk utrolig nok bra, men det var på kanten mange ganger. I 1948 var det en storhetstid med gutteklubber. Og det ble mange konkurranser innen forskjellige typer idretter og lek. Den første klubben som ble stifta het Rakett. Kåre Wahl og Tom Mortensen var med, sier han.

Våren 1949 hadde Rakett et lite mesterskap på Flakket, der flyplassen ligger nå.

– Der lå de tyske stillingene. De hadde god kontroll derfra. De hadde også bygd en liten idrettsplass, men den var bare grovplanert. Vi hadde et mesterskap, og jeg husker at jeg tapte for Kåre Wahl på 60 meter. Det var litt surt, for jeg var ett år eldre enn han. Dagen etterpå gikk jeg til han å spurte om revansj, og det fikk jeg. Vi hadde bare sprunget noen meter før han snublet og blødde som bare det. Han sa det var noen som holdt han igjen i foten. Vi gikk tilbake for å se, og der så vi en jernstang. Vi prøvde å løfte den opp, og vi kjente den ga litt etter, sier Johansen.

Huset familien Johansen bodde i da de var evakuert til Sverige i 1944.

Haglet granatsplinter

De gikk for å hente noen eldre gutter, som hjalp til med å løfte jernstanga.

– Vi skjønte raskt at dette var en luke. Ved hjelp fra de eldre guttene, klarte vi å løfte den opp, og fremfor oss dukket det opp en støpt trapp. Vi gikk ned og åpnet en jerndør. Der var det hyller fulle av pistoler, granater og kruttstenger, sier Johansen.

De brukte kruttet til å ha i tomme melkebokser som de tente på, og synes det var gøy når de hoppet.

– Vi fant ut at vi skulle lage show med granatene. Vi tok et par med oss opp på fjellet og tente bål. Vi samla ved fra fiskehjeller. Så la vi granatene i bålet for å se hvor mye det smalt. Det gikk nesten en time uten at noe skjedde, så en av oss fant ut at de var ødelagt og begynte å gå mot bålet. Da han var 40 eller 50 meter unna, smalt det. Det haglet granatsplinter. Heldigvis var han bak en stein. Det gikk ikke lang tid før politiet var der oppe, men da var vi borte for lengst, sier han.

Tredelt fluestang

I 1949 fylte Johansen 11 år og fikk jobb på et fiskemottak på Fuglenes.

– De lagde en filetfabrikk som het Polarkist. Alle på min alder kunne få jobb, men de brukte ikke mer enn 10-12 stykker maksimalt på hver jobb. Vi tjente 1 krone og 36 øre i timen, akkurat halv pris av full voksenlønn. Etter en god uke gikk jeg å henta min første lønn. Så gikk jeg rett ned på sportsbutikken til Oddgeir Olsen på torget og kjøpte meg en tredelt fluestang. Den var skikkelig fin. Den tok jeg vare på og ga til sønnen min. Han har gitt den til sine barn som igjen har gitt den til sine barn. Oldebarnet mitt, hun er 19 år i dag og bruker den. Hun har vært i Repparfjordelva og fikset med den. Det er litt gøy at den stanga som jeg kjøpte med min første lønn, fremdeles blir brukt, sier Johansen.

Skipper ved tilfeldighet

En dag var Johansen på kaia hvor faren jobbet. Så kom det en båt som het Amalie Bush å la til.

– Det kom en mann og heiv tauet til meg, siden jeg sto der. Jeg tok den og var vel bare 15 år. Men så oppdaget jeg at tauet ikke hadde noe løkke, og jeg hadde aldri knytt en knute før. Jeg surra den rundt og lagde noe. Da han kom tilbake lo han godt og sa han så at jeg ikke hadde vært til sjøs, sier han.

Han spurte Johansen om han var kjent og om han visste om noen som kunne reise med de til Bergen.

– De skulle selge først til Sørvær å hente tørrfisk, også til Bergen å selge den. Jeg spurte om han kunne bruke meg til noe. Da han spurte om jeg kunne noe, svarte jeg nei, men at jeg kunne lære. Jeg fikk beskjed at jeg kunne bli med, og fikk 400 kroner for turen og en billett med Hurtigruta for å komme meg hjem igjen, sier Johansen.

Tredobbel lønn

Johansen syklet hjem for å fortelle familien at han skulle til Bergen, men ingen var hjemme. «Mamma. Er reist til Bergen med frakteskute. Hade. Kåre» skrev han på en lapp.

– Da vi kom til Tromsø, gikk skipperen og maskinisten på polet og kom tilbake med to poser i begge hendene. Da vi hadde gått en stund, begynte de å drikke. Det gikk ikke lang tid før de lå strøken og var borte. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle stoppe båten, men vi hadde en båt foran oss, så det gikk fint tenkte jeg. Men så begynte båten å øke farten, og da vi passerte Kjellsundbrua, var den borte, sier Johansen.

Plutselig var han alene om ansvaret i båten, og ufrivillig var han blitt skipper.

– Jeg hadde ikke greie på kart, og tenkte at jeg får bare gå i samme retning. Plutselig delte leia seg tre veier. Jeg valgte en vei og det var bredt, men så ble det smalere og smalere og jeg så lengre fram at det var slutt. Jeg dro i alle spaker og plutselig sakket farten. Jeg gikk å hentet en bøtte, fylte den med vann og helte den over de to som lå i svimet. Så fylte jeg en bøtte til å helte over på nytt. Han ble veldig sint, og jeg sa du kan gjøre hva du vil, men dette er ikke min feil. Etter noen timer beklaget han og sa at de kom til å stoppe der de bodde og bli der i to dager hos familien han. Hvis jeg lovet å ikke fortelle denne historien da vi kom fra, fikk jeg tredobbel lønn, sier Johansen.

– En gjeng med tullinger

Da vi kom til Bergen, måtte Johansen ta Hurtigruta hjem, for å rekke skolen.

– Jeg skulle begynne i andre real på den nye skolen i Breilia. Da vi kom til Trondheim lå vi ganske lenge til kai. En av matrosene stod på kaia og fisket, og da han gikk lei spurte jeg om jeg kunne låne juksa. Det kom en bergenser å spurte om jeg fikk fisk, og dermed begynte vi å prate litt. Etter en stund gikk vi inn i salongen. Jeg fortalte at jeg hadde vært med en frakteskute, men sa ingenting om hva som hadde skjedd på turen, sier Johansen.

Mannen fikk vite at han skulle til Hammerfest, og spurte om det var en trivelig by.

– Ja, svarte jeg. Det eneste var at lærerne var en gjeng med tullinger. Jeg fortalte mange historier om de. En lærer hadde begynt å skrive i avisen at Hammerfest var en forferdelig by. Da vi kom til Hammerfest, dro jeg opp på skolen og inn i klasserommet. Så kommer det inn en lærer, og det var han jeg hadde snakket med på Hurtigruta. Onkel Henning, brukte vi å kalle han. Han var en flink lærer, sier han.

På denne siden presenterer vi bilder fra historiske Hammerfest. Vi tar i mot bilder fra publikum og trykker dem her. Som en takk for lånet kan vi være behjelpelig med å digitalisere bildene vi får låne. Har du bilder? Ta kontakt med redaksjonen på telefon 91 63 19 43 eller send på e-post til post@ny.hammerfestingen.no.

Presenteres i samarbeid med Hammerfest historielag. Se fl ere bilder på www.hfesthistlag.org. Vi presenterer også gamle bilder fra nettstedet Tidsmaskinen.no.

Send dine gamle foto til
post@hammerfestingen.no

Photomyne er en app som gjør det lett å scanne gamle bilder med mobiltelefonen, men vi hjelper gjerne til. Ta kontakt med oss på telefon 91 63 19 43 dersom du trenger hjelp til å scanne bilder. Eller ta en tur innom oss i Strandgata.

«Fjällräven gul»
av Tiril Broch Aakre.

UKAS RINO

LISE-MARIE ROSTED

Navn:  Lise-Marie Rosted

Bor:  Bodø

Oppvokst: Fuglenes

Yrke: Flygeleder

Lise-Marie Rosted var et aktivt barn som gjerne ville prøve ut så mange fritidsaktiviteter som mulig. Fotball og snowboard var noe av det som tok mest av tiden hennes i barne- og ungdomstiden.

LINN MARIT HERMANSEN
linn@hammerfestingen.no

Hva gjør du i dag?

Jeg jobber som flygeleder på kontrollsentralen i Bodø. Der driver jeg med flykontroll på de nordligste sektorene våre, fra Bodø til russegrensa, i tillegg til den transatlantiske sektoren som strekker seg opp forbi 80 grader nord og ut til nullgraden.

Når jeg er i operativ posisjon har jeg blant annet ansvar for inn- og utflyvning på Hammerfest lufthavn.

Lise-Marie 4 år, sammen med onkel Lennard.

Hva har du gjort siden du flyttet?

Det skal sies at jeg har flyttet bort i flere omganger. Første gang dro jeg til Bodø og jobbet som selger på Elkjøp, før jeg ble spurt om jeg ville komme tilbake til Hammerfest å jobbe i barnehage.

Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli «når jeg ble stor» enda, så jeg takket ja, og hadde et fint år hjemme igjen.

Jeg bestemte meg i løpet av det året for at jeg ville bli flygeleder, og flyttet bort høsten etter for å ta de fagene jeg manglet for å få generell studiekompetanse.

Etter det måtte jeg vente ett år før opptaket til flygeleder og valgte å dra tilbake til Bodø igjen hvor jeg tok et årsstudium i personlig trener på Nord universitet.

Etter noen runder med opptaksprøver, intervju og medisinske tester kom jeg inn på flygelederutdanningen, og flyttet til Southampton i England for å studere.

Et år senere fikk jeg studentlisens og ble plassert på kontrollsentralen i Bodø for praktisk opplæring, hvor jeg også fikk min autorisasjon og lisens høsten 2019.

Har du noen gode minner fra oppveksten?

Jeg minnes mange varme somre med mormor og morfar, enten i Gjesvær eller på campingferie i Sverige eller Finland.

I Gjesvær fisket vi ofte etter «kointepella» fra kaia, badet i havet eller på et vann på fjellet, eller plukket blåbær.

På vårparten brukte jeg og morfar å dra ut i båt for å plukke måsegg.

Jeg minnes vintre med store snøskavler i hagen hvor vi bygde snøhuler med flere rom og inngangsmuligheter, blant annet et hull i taket som både gav lys og fungerte som en sklie inn i hula.

Jeg har også mange gode minner fra fotballturneringer, russetid og hytteturer på Skaidi.

Lise-Marie på fisketur. – Jeg minnes vintre med store snøskavler i hagen hvor vi bygde snøhuler med flere rom og inngangsmuligheter, blant annet et hull i taket som både gav lys og fungerte som en sklie inn i hula.

Hva husker du fra skoletiden?

Som barn var jeg alltid veldig glad i skolen, og jeg var også skoleflink. Jeg gikk barneskole i Honningsvåg, og begynte ikke på skole i Hammerfest før Breilia i niende klasse.

Det var en stor overgang. Å komme fra et lite sted, og inn på en så stor skole. Jeg husker at det var mange klikker, og at jeg stort sett hang sammen med fotball gjengen.

Jeg var glad i å gå på skolen. Favoritt faget mitt var alltid matte.

Hva gjorde du på fritiden? 

Jeg spilte fotball og stod på snowboard hele barne- og ungdomstiden. Det ble mye reising for å spille kamper og turneringer med fotball, og mange turer til Skaidi for å stå på snowboard der.

Jeg var et veldig aktivt barn så jeg var innom mange andre aktiviteter i tillegg. De jeg husker er handball, svømming, turn – både frittstående og trampett, korps og kulturskole.

I ungdomstiden i Hammerfest var jeg med på en oppseting av Reisen til Julestjerna og vi hadde russerevy som var veldig stas å sette opp!

Hva tror du skolekamerater/venner husker om deg?

At jeg var litt «nerd» kanskje. Jeg var alltid veldig skoleflink og aldri redd for å delta aktivt i skoletimene.

Enten det, eller at jeg var mye borte. I tiende klasse var jeg veldig skolelei og skulket dessverre mange morgener. Jeg hadde heldigvis noen gode venner som ringte for å vekke meg og etterlyste meg, i tillegg til  en mamma som ble streng med meg så jeg kom meg på plass.

Lise-Marie sammen med flygelederkullet sitt på skolen i England.

Hva ville du bli da du var liten?

Jeg ville bli profesjonell snowboarder lenge. Når jeg først begynte å stå var jeg veldig uredd og stod mye med guttene fordi de kjørte i terreng som mange av venninnene mine ikke turte å bli i, og jeg ville utnytte det at jeg var så uredd til å satse.

Det ble ikke noe av det dessverre. Jeg ville også bli advokat i mange år, helt til jeg var utplassert på et advokatkontor i en uke og fant ut at det var veldig mye mer kontorarbeid enn det jeg hadde sett på TV.

Lise-Marie stortrives i jobben som flygeleder i Bodø.

Holder du kontakt med noen barndoms- og ungdomsvenner?

Jeg mistet kontakten med de fleste vennene mine i Hammerfest da jeg sluttet å spille fotball. Det oppstod noen nye vennskap i løpet av de siste årene på videregående med folk som jeg fortsatt har kontakt med og treffer på når vi er i byen samtidig. Fra barndomsårene i Gjesvær har jeg fortsatt min beste venninne som jeg har god kontakt med og vi reiser for å treffe hverandre så ofte vi får til.

Hvor ofte er du i Hammerfest?

tre-fire ganger i året. Med fast jobb og skiftarbeid vil nok reisemønsteret mitt endre seg, men jeg har tidligere brukt å reise til Hammerfest hver jul, påske, på sommeren og en tur i løpet av høsten når jeg har fått akutt mammasavn.

Julen som var nå var første jul jeg måtte jobbe, så det ble en førjulstur nordover i stedet.

Lise-Marie på Djevelporten

Kommer du noen gang til å flytte tilbake til Hammerfest?

Det finnes ikke jobb til meg i Hammerfest per dags dato, så akkurat nå vil jeg svare nei.

Men hvem vet, kanskje det vil endre seg i framtiden dersom det skulle bli en omstrukturering i lufthavner og lufttrafikktjenesten.

Hva har du fått med deg har skjedd siden du dro?

Hvaldimir! Det er nok det som har bemerket seg best. Men også at Alf Jakobsen har gått av med pensjon, og at Hammerfest og Kvalsund kommune har blitt slått sammen.

Pleier du å skryte av Hammerfest?

Ja, spesielt når jeg får bilder av Hammerfest i midnattssol, solnedgang eller nordlys. Det er så fint der da! Skryter nok mest av Skaidi og hytteturer med scooterkjøring, siden man må helt til Sverige for å drive med det her nede.

Lise-Marie på Parkenfestivalen i Bodø sammen med venninna Hanne Storheim Sørstrønen.

Har du lært noe i Hammerfest som du har tatt med deg videre?

Jeg har lært å ta vare på vennskap, familie og andre man er glade i så lenge man har de i livet sitt.

Er det noen du vil sende en hilsen til?

Mamma, Harald, Pappa, Lone, Lea og Linni! Til besteforeldre og stebesteforeldre, og til Jørgen!

Marthe Johnsen Arild (13) presterte godt i helgen da hun deltok på Kvalfossprinten i Holmenkollen.

JONATHAN JÆGER
jonathan@hammerfestingen.no

Som eneste fra Hammerfest Skiklubb deltok Marthe Johnsen Arild (13) på Kvalfossprinten.

– Det er første gang hun er med på et så stort arrangement. Hun er veldig fornøyd med både turen og konkurransen. Og hun synes det var morsomt å gå i Holmenkollen, sier pappa Terje Johnsen.

Hun ble nummer 21 av 50 i 13-årsklassen.

– Det ga mersmak. Hun har allerede begynt å se fram til neste Kvalfossprint, sier Johnsen.

Foreløpig en hobby

Johnsen Arild er ei aktiv jente.

– Hun går på ski, skiskyting, turn og hun spiller fotball, sier Johnsen.

Han forteller at foreløpig er skiskytingen en hobby og fritidsaktivitet.

– Hun synes det veldig gøy å gå på ski, så ting kan skje etterhvert, sier han.

Marthe Arild Johnsen går på ski, skiskyting, turn og fotball.

Fornøyd med innsatsen

De reiste ned til Oslo fredag, hvor hun hadde trening i Holmenkollen sammen med Alta skiskytterlag.

– Lørdag og søndag gikk hun renn. Hun hadde litt nerver med skytingen på lørdagen, men søndagen gikk det bedre. Hun gikk godt på ski begge dagene, sier Johnsen.

Johnsen Arild hadde syv av ti treff.

– Hun er veldig fornøyd med innsatsen, sier den stolte pappaen.

Positiv oplevelse

Eva-Andora Aas i Hammerfest skiklubb, skriver i en mail til lokalavisa Hammerfestingen, at Johnsen Arild presterte godt på nasjonalt nivå.

– Hun ga alt i sporet og gikk inn til en flott 21. plass. Dette er en stor og positiv opplevelse for en ung utøver å få være med på, skriver hun.

I år var hun eneste fra Hammerfest skiklubb med på rennet, men tidligere har det vært flere.

– Johnsen Arild fikk god hjelp fra Altas skiskyttermiljø, sier Aas.