■ I 2019 hadde 35 fartøy tillatelse til å fiske med trål. 17 av dem var pålagt leveringsvilkår, hvorav 13 tilhører Lerøy og Nergaard. Antall trålere går ned, mens størrelsen på de gjenværende øker ved erstatning med spesialisering på ombordfrysing.

■ Molnes har den størst kvote (8 212 tonn i 2019) er registrert i Møre og Romsdal med leveringsplikt i Finnmark. Fartøyet som sysselsetter om lag 40 personer praktisk talt uten ringvirkninger i fiskeforedling i tilgodesette bedrifter. Kvoten tilsvarte fangsten i Finnmark (2018) til 600 fartøyer i åpen gruppe under 10 m som ifølge Fiskeridirektoratet gir arbeidsplasser til 960 personer (1,6 per fartøy) som i tillegg leverer til landanlegg som sysselsetter ytterligere om lag 80 personer (5 kr/kg råstoff/500 000 kr/person i lønnskostnader).

■ Nesten alle disse konsesjonene er knyttet opp mot det som i dag er en plikt til å tilby henholdsvis 80 prosent av torskevota og 60 prosent av hysekvota til bestemte steder eller i bestemte regioner, men i praksis går mindre enn 10% av de leveringspliktige kvotene til foredling i de tilgodesette bedriftene.

■ Det børsnoterte Lerøykonsernet er i 2019 tildelt en leveringspliktige totalkvote på 56 000 tonn hvitfisk. Kvoten er fordelt på 8 fartøyer; Gadus Poseidon, Gadus Neptun og Båtsfjord (alle Båtsfjord), Doggi og Rypefjord (begge Hammerfest), Havtind (Melbu) og Gadus Njord og Nordtind (Vestvågøy). På årets første fire måneder landet trålerne 37% av kvota. Selskapet har i tillegg bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt knyttet til mange av de anleggene som er tildelt Lerøys konsesjoner. Disse pliktene oppfylles i stor grad med kjøp av fisk fra kystfiskeflåten.

■ Lerøy overtok flåten etter oppkjøpet fra Kjell Inge Røkke, som i møte med Jens Stoltenberg (på hans kontor i Stortinget) før valget i 2005 erklærte at om ikke han overholdt leveringsforpliktelsene, så kunne staten ta tillatelsene tilbake.

■ Nergaard-konsernet disponerer i 2019 en leveringspliktig totalkvote på 29 400 tonn hvitfisk. Kvoten fiskes av fire trålere (Tønsnes, Ole-Arvid Nergård, J. Bergvoll og Kågtind, alle registrert i Harstad, med leveringsplikt i Skjervøy, Torsken (Gryllefjord), Bø i Vesteraalen og Mehamn. (Kilde Fiskeribladet 3.6.2019). Blant annet J. Bergvoll er bygd så stor at den ikke kan gå inn i havna i Mehamn hvor den har leveringsplikt. På årets første fire måneder landet trålerne 47% av kvota og har derved liten utjevnende effekt i forhold til kystfiskeflåten som har sin fangsttopp om vinteren.

Brudd på intensjonene i leverings- og bearbeidingsplikt regelverket

■ FOR 2003-09-12 nr 1131: Forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse1

■ § 1: Formålet med denne forskrift er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.

■ § 3: «Fartøyeieren skal ved utgangen av november og innen utgangen av mai legge frem en plan for drift og levering neste halvår. Det skal også fremgå at planen er satt opp i samråd med den eller de bedriftene som er tilgodesett….. Ved avvikende forutsetninger for planen hos en eller begge parter, skal det tas ny kontakt… Vedkommende fiskeindustribedrift skal 1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-09-12-1131 alltid foreta bearbeiding av 70% av torskefangsten omfattet av leveringsplikten før videresalg».

■ §3 har stått i forskriftene siden Helga Pedersens tid som fiskeriminister. Bedriftene etterspør fersk fisk til bearbeiding. Samtidig har altså Departementet godkjent ombygging av trålflåten til frysetrålere hvor noen er så store at de verken kan gå inn i havna der de har leveringsplikt eller levere den fisken bedriftene etterspør og har krav på gjennom leveringsplanene.

■ Andelen som går til bearbeiding etter reglene for leveringsplikt er redusert over år. Vinteren 2019 har ikke Nergård landet noe av sine fangster til bearbeiding i de tilgodesette bedriftene (Fiskeribladet 3.6.2019). Forklaringen er at bedriftene etterspør ferskfisk, mens fartøyene bare kan levere frossenfisk som følge av nyinvesteringene i fartøyer. Nergård har betalt seg ut av aktivitetsplikten de hadde i Bø i Vesterålen og forpliktelsene til Skjervøy.

■ Nergårds direktør sier i et intervju med Fiskeribladet 3.6.19 at det ikke er lønnsomt å foredle deres trålerfangst på land. Det er helt forståelig fordi selskapet har gjort store investeringer i fryseskip som ikke egner seg til å levere fersk fisk som etterspørres til foredling på landanleggene i regionen. Faktum er i hvert fall at all fisk fra kystfiskeflåten som leveres fersk, foredles på landanlegg og gir betydelige ringvirkninger i foredlingsindustrien. Med lønnskostnader på minimum 5 kroner mer per råstoffkilo til foredling i Norge enn den frossenfisken trålerne leverer til omlasting på fryseterminalene, representerer eksport av 120 000 tonn ombordfrosset frossenfisk fra de leveringspliktige trålerne alene tapte lønnskostnader på 600 mill. kroner og nærmere 1200 fiskeindustriarbeidsplasser (til 500 000 kr/år) fra Lofoten og nordover. Om kvotene har vært tatt av kystfiskeflåten, ville en i tillegg fått en mersysselsetting og verdiskaping i selve fisket med betydelige ringvirkninger i kystsamfunnene.

■ Den beskrevne utviklingen viser et manglende politisk vilje til å handheve norsk lov, selv når de som mottar kvotene både gjennom praksis og offentlige uttalelser sier at de med vitende og vilje bryter intensjonen i lovens forskrifter. Hvordan kan de politiske myndigheter gjenopprette opprettholde respekten for vedtatte målsettinger om ressursenes bidrag til sysselsetting og bosetting når de den gjelder overser reguleringene uten at noen reagerer?

Tre mulige strategier som bør kunne gjennomføres i løpet av en femårsperiode.

1) Myndighetene stiller krav til de etablerte rederiene om å oppfylle leverings- og aktivitetsforpliktelsene etter intensjonene, gjennom

a. Å stille krav om at frossenfisken som produseres om bord – om nødvendig, må tines slik at den er i tråd med kvalitetskravene til kjøperne før fisken legges ut på auksjon til de tilgodesette bedriftene

b. Å tillate at kvoteinnehaverne selv kan få overføre de tildelte kvoteandeler til nyinnkjøpte fartøyer som egner seg til leveranse av fersk fisk etter intensjonene.

c. Kvotetrekk ved eksport av uforedlet råstoff til utenlandsk foredling (som på Island)

2) Alle leveringspliktige kvoter legges ut på auksjon med krav om at kjøperen skal oppfylle leveringsbetingelsene av en fersk eller/tinet fisk i tråd med bedriftenes kvalitetskrav (som på Færøyene -hvor auksjonsinntektene går til et kvotefond som kan komme hele samfunnet til gode – som for havbruksfondene i Norge.

3) Administrativt refordeling av de leveringspliktige kvotene til den delen av flåten som kan levere den etterspurte ferske fisken best mulig over året -for eksempel til den fiskereide «stor kyst» flåte som egner seg til leveranse av fersk og levende fisk utenom sesongfiskeriene. «Stor kyst» er til dels større (opptil 55 m) enn de gamle Findustrålerne (40 m) som var de første med leveringsplikt av fersk fisk.

■ Offentlig informasjon om Leveringsplikten må tilrettelegges. Det bør fremmes et krav fra Stortinget om at Departementet/Fiskeridirektoratet løpende skal tilrettelegge oversikter over alle tildelte kvoter med leveringsplikt. Opplysningene må inneholde totalt tildelt kvote, tilgodesette bedrifter/regioner og landingssted.

Skrevet av,

Torbjørn Trondsen,

Kystens tankesmie

Debatt:

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde. Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.