Hammerfestingen

Ramona fant drømmemannen i Halden som 19-åring og siden den gang har de vært side om side. Bildet er fra etter bryllupsseremonien hvor de hadde leid en vintage yellow cab som kjørte de rundt på Manhattan til ulike bildelocations. Sjåføren spilte Frank Sinatra som tilfeldigvis var temaet for bryllupet – inni gifteringene deres står det «Come fly with me». Foto: Leila Jacue

Utflytta hammerfesting:

Ramona fant den store kjærligheten i Halden

Ramona Helen Lunde (Tidligere Zachariassen) flyttet til Halden etter videregående sammen med bestevenninnen fra Hammerfest. Der fant hun sin livs store kjærlighet som ble tatt med til Newcastle før de nå har endt opp i Sarpsborgs hvor Ramona er kommunikasjonsrådgiver.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 26.08.2021 kl 10:52

Hva gjør du i dag?
De siste 11 årene har jeg bodd i Sarpsborg med familien min: Jeg er gift med Kristian og sammen har vi en datter på 15 år, Aminda Oleane. De siste årene har jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver for INSPIRIA science center.

Hva har du gjort siden du flyttet?
Jeg flyttet hjemmefra allerede som 16-åring fordi jeg var klar for å oppleve noe nytt, og endte opp på en internatskole like utenfor Stavanger. Etter videregående gikk ferden videre til Halden for å studere på Høgskolen i Østfold sammen med bestevenninnen min fra Hammerfest, Christina.

Allerede første skoledag møtte jeg mannen min, og etter noen få uker ble vi et par. Senere samme skoleår ble jeg gravid og vi ble foreldre da jeg var 19 år. Jeg ønsket likevel å fullføre bachelorgraden min i engelsk og internasjonal markedskommunikasjon, og utveksling var en del av studiet. Vi pakket sakene og dro til Newcastle, hvor Kristian fikk seg jobb og 2-åringen vår startet i barnehagen.

Annonse

Ramona og datteren Aminda på teater i England i 2009 Foto: Privat

Vi trivdes utrolig godt i England og skulle gjerne blitt boende, men som alle med småbarn vet, så er det er kjekt med besteforeldre i nærheten. Vi flyttet derfor hjem til Sarpsborg, hvor både mine og Kristians foreldre bodde. I 2015 inviterte vi nærmeste familie og venner til New York for å gifte oss. Seremonien var utendørs i Central Park, og det ble en helt perfekt dag.

Kristian og Ramona som nygifte i New York. – Vi fikk gratulasjoner og komplimenter fra nesten alle vi passerte, og det var mange! I Norge forstyrrer man vanligvis ikke brudepar, men sånn er ikke amerikanerne. Men det var bare hyggelig. Det gjorde dagen ekstra spesiell. Foto: Leila Jacue

Har du noen gode minner fra oppveksten?
Jeg har utrolig mange flotte minner fra oppveksten i Hammerfest. Jeg husker blant annet at vi sto masse på skøyter om vinteren da de preppet isen på et vann på prærien, og at det var noe av det morsomste jeg visste. Det
gikk visst i arv, fordi datteren min hadde stor glede av å drive med kunstløp i ti år.

Hva husker du fra skoletiden?
Etter skoletid var jeg og venninnene mine mye på skoleområdet og lekte. Om sommeren spilte vi basketball med noen større gutter, som vi egentlig synes var litt skumle, og om vinteren akte vi i bakken. På Breilia ble engelsklæreren min, Ian, en favoritt med sin kule, britiske humor. De morsomme timene hans vekket interessen min for engelsk, noe som senere påvirket studievalget mitt. Et annet minne som stikker seg ut var den ukentlige tradisjonen Annette og jeg hadde på Breilia etter fransktimene: Vi skravlet på fransk hele veien til Redrum for å kose oss med gulrotkake. Eller «Blekkulfpølser». Noen Ganger begge deler.

Jeg gikk et år på VGS i Hammerfest før jeg flyttet sørover, og det jeg husker best fra det året var at Christina og jeg ble trukket ut til å delta i et Comenius-prosjekt. Da reiste vi til Seia i Portugal for å representere Hammerfest og Norge på en venneskole der. Vi holdt foredrag om Hammerfest, bodde hos vertsfamilier og fikk virkelig oppleve hvordan ungdommene levde der nede.

Annonse

Holder du kontakt med noen barndoms- og ungdomsvenner?
Jeg har fortsatt mye kontakt med jentegjengen fra ungdomsskolen, selv om vi er godt spredt. Vi holder kontakten digitalt, men på grunn av avstanden møtes vi dessverre altfor sjeldent. Christina har heldigvis vært mye på kurs i Oslo, så da har jeg alltid benyttet anledningen til å møte henne der.

Christina (t.v.) og Ramona som ferske studenter i Halden i 2004 da de begge jobbet som frivillig på «Samfundet», som var en uteplass for studenter. Foto: Privat

Hva gjorde du på fritiden?
Jeg har drevet med mye forskjellig – det var klatring i Isbjørnhallen, dans (moderne jazz) via kulturskolen og kickboxing på Johns gym. I tillegg var vi veldig mye «på bad» i Isbjørnhallen, og hver gang bakken var åpen dro vi dit for å stå på snowboard. Da var vi der fra de åpnet til de stengte. Om sommeren likte vi å bade på prærien og på Jansvannet. Ellers gikk det mye i filmkvelder med venner. Vi var nok innom Rimix flere ganger i uken for å leie film. Tenk at vi synes «Dude, Where´s My Car» var
morsom.

Hvor ofte er du i Hammerfest?
Etter at moren og stefaren min flyttet hit til Sarpsborg drar vi dessverre mye sjeldnere nordover. Vi tar en tur ca. hvert 4-5 år. Det skal sies at jeg savner å feire jul nordpå. Det blir ikke den samme julestemningen når sola skinner inn stuevinduene og det ikke er snø på bakken. Ofte er det ikke frost engang, og gresset er grønt.

Har du familie i Hammerfest?
Ja, jeg har en del slektninger, men det er kun onkel Per Arne jeg har kontakt med.

Barndomsbilde av onkelen Per Arne og Ramona i Tønsberg. Foto: Privat

Følger du med på det som skjer i din gamle hjemby?
Ja, det dukker opp litt i Facebookfeeden min via venner og bekjente.

Hvor tror du at du er om fem år?
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg kommer aldri til å tenke at «her skal jeg bli eller dette skal jeg gjøre resten av livet». Jeg liker å holde mulighetene åpne. Kanskje det kommer av at jeg er vant til å flytte mye rundt og synes det er spennende å oppleve noe nytt.

Annonse

Aminda og Ramona på TusenFryd. Begge er like glad i karuseller. Foto: Privat

Pleier du å skryte av Hammerfest?
Ja, selvfølgelig. Jeg synes det er så vakkert der oppe, og det skryter jeg av. Hver gang jeg kommer nordover og kjører over fjellet blir jeg alltid overrasket over hvor flott det faktisk er. Det er akkurat som om jeg glemmer det litt mellom hver gang jeg er på besøk. Folk synes også det er morsomt å høre om hvor mye snø dere kan få om vinteren, og dette med mørketid og midnattssol synes de er fascinerende.

Er det noen du vil sende en hilsen til?
Det er mange som fortjener en hilsen, men jeg får kanskje nøye meg med å sende en stor klem til verdens kuleste onkel, Per Arne og en «I miss you» til bestisen min, Christina.

Kristian og Ramona, begge med høydeskrekk, i den lokale klatreparken. Foto: Privat