Hammerfestingen

Gammelordfører Alf E. Jakobsen i kjent stil utenfor Rådhuset. Snømåking, søppelplukking og reingjeting, var blant annet hans kjennemerker i årene som ordfører i Hammerfest. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Boka om «Han Alf E»:

– Ble mobbet da jeg kom til byen

Gammelordføreren skriver om Røkke, spillet om Snøhvit, Goliat-skuffelsen i Alta og sitt eget liv

I boka til Alf E. Jakobsen kan du lese om hans liv fra barn til voksen. Du følger hans liv i politikken, han gir flere spark til Kjell Inge Røkke, og du kan lese hva som skjedde i kulissene før Snøhvit-utbyggingen og lokaliseringen av driftsorganisasjonen til Goliat.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 06.01.2022 kl 13:11

Boka til Alf E. Jakobsen og hans medforfatter Svein G. Jørstad er nemlig interessant lesning. Både for de som liker han, men også om du er opptatt av politikk og lokalhistorie.

Historien starter med han selv som en liten gutt hjemme i den lille bygda Rossfjordstraumen i daværende Lenvik kommune (i dag Senja kommune).

Flyttet til Hammerfest

Han forteller om familien sin, om sjarken han som 10-åring førte, og at en mer inntektsbringende beskjeftigelse lokket familien til Hammerfest.

Annonse

I Hammerfest var familien blant de første som flyttet inn i Hesteskoblokka, også kalt Bybo, som den gang ble omtalt som Nord-Europas største boligblokk.

– Opplagt mobbeoffer

Men i boka skriver han at flyttingen til Hammerfest som 13-åring ikke var helt problemfri, og at han var et opplagt offer for mobbing.

– Ny på skolen. Liten av vekst. Snakket «rart», med ord som var fremmed for «byguttan». Ikkje og mykje og hoselæsta var næring nok til skadefryden. Og den var gjerne håndgripelig og vond i perioder, skriver Alf E. Jakobsen.

Men mobbere ble senere til venner. For Alf E. forteller i boka om en taktikk som fungerte, men ifølge boka hadde noen av hans nye venner det heller ikke helt greit på hjemmebane.

Annonse

Boka er skrevet av Svein G. Jørstad. Tidligere redaktør hos Finnmark Dagblad.

Startet på tråler

Alf forteller om ungdomstida, om sommerjobb på tråler allerede som 15-åring, og om ulike jobber i byen, og om sitt inntog hos Hammerfest kommune.

Først i en deltidsstilling. Deretter i full jobb som leder og ungdomsleder for ungdomsklubbene.

Han var medarbeider ved et daghjem for psykisk utviklingshemmede, deretter styrer ved Hammerfest vernehjem.

Han har vært avdelingsleder for helseadministrasjonen/-legedistrikt, helse- og sosialsjef, og kontorsjef ved Høgskolen i Finnmark avdeling for helsefag (sykepleierskolen).

Inn på Stortinget

Daværende ordfører Arnulf Olsen fikk han til å melde seg inn i Arbeiderpartiet, og Alf ble et aktivt medlem og fant en arena for sine interesser.

Videre trekker han fram i boka ulike kommunale verv, og at han i 1989 kom inn på Stortinget som vararepresentant.

Annonse

Arbeiderpartiets førstekandidat fra Finnmark, Oddrun Pettersen ble nemlig forbruker og administrasjonsminister og senere fiskeriminister, og det førte til at varamann Alf E. kunne møte fast på Stortinget.

Statssekretær i 1988

Før det, var han personlig sekretær for sosialminister Tove Strand, og han rykket senere opp som statssekretær i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.

I 2001 var han igjen 1. vara på Stortinget, men da ble det bare møter på ham en kort periode fram til Arbeiderpartiet mistet sin regjeringsposisjon.

I boka skriver Alf E. Jakobsen om sitt personlige vennskap med tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Linn Marit Hermansen

Venn med Jens

Etter Kjell Magne Bondeviks regjering var Alf E. tilbake på Stortinget igjen, som vara for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, men denne gang bare for en kort periode fram til valget i september 2009.

Da var Alf E. allerede valgt til ordfører i Hammerfest for sin andre periode, og hjemme i Hammerfest var Kristine Jørstad Bock ordfører i hans fravær.

I boka forteller han om denne tiden, og han skriver blant annet at han og Jens Stoltenberg kom godt overens. Familiene ble godt kjent, og Jens besøkte Hammerfest flere ganger og han tok gjerne med seg sine to barn på besøk til Hammerfest.

Storpolitikk på Prærien

Ved en anledning kom storpolitikken til Nordlysveien i Hammerfest, og i boka kan du lese Alf fortelle hvorfor for eksempel partileder Jens Stoltenberg og nestleder Helga Pedersen gikk lange turer rundt på Prærien og hva de diskuterte.

I boka er heller ikke lokalpolitikken glemt. Like hjertelig som noen av temaene i boka, skriver Alf E. om Kjell Inge Røkkes inntog i Hammerfest og salget av Findus. Og vies i boka stor oppmerksomhet.

– Kommunen overtok den gamle findustomta og fikk dermed frigjort viktige områder i sentrum. Det var vel det mest positive med Røkkes inntreden i Hammerfest, skriver Alf E. Jakobsen.

Fikk 14.000 kroner i utbytte

Forfatterne bruker god plass i boka til historikken om trålerne til Findus, og om Røkkes kontroll over både dem og flere andre finnmarkstrålere.

Røkke-systemet blir i boka blant annet beskyldt for åpenbart å hatt som strategi å frigjøre trålerne fra både Hammerfest og leveringsplikten her.

Ifølge ordføreren skal vedtektene til trålerrederiet Hammerfest Industrifiske kun ha blitt overholdt punktlig på et punkt. Det var at Hammerfest kommunes skulle få utbytte på 14.000 koner årlig, som ble fastsatt på 60-tallet for å sikre arbeidsplassene på land.

– Det meste til Røkke

– Selv tok Røkke ut millioner i utbytte fra Hammerfest Industrifiske og de øvrige trålselskapene, skriver Alf E i boka.

Da Røkke solgte trålere og landanlegg til Lerøy ble gevinsten rundt 1,6 milliarder kroner. Det meste gikk tilbake til Røkke, skriver Alf E. i boka.

Oljenæringens inntog

Gammelordføreren har også historier om oljenæringens inntog, og i boka røpes det også et spill som pågikk i forkant av at Snøhvit-vedtaket ble fattet.

For å gå videre var Statoil blant annet avhengig av regjeringens skattepakke. I boka bidrar både Arvid Jensen og daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen med sine versjoner av hva som skjedde da Statoil fikk det slik de ønsket.

For på et tidspunkt i juli 2001 fryktet man at den planlagte feiringen av Snøhvit måtte avlyses, og at Snøhvitutbyggingen skulle legges på is på ubestemt tid.

– Kunne ikke si hvorfor

– Først måtte jeg si fra til varaordfører Grethe Ernø Johansen at hun ikke skulle være med på å hente finansministeren. En løsning hun slett ikke var glad for, men jeg kunne ikke fortelle hvorfor. Jeg måtte bare si at det blir slik, skriver Arvid Jensen i boka til Alf.

Også Karl Eirik Schjøtt-Pedersen bidrar i boka, og forteller sin versjon om turen til Hammerfest.

Dette var før regjeringen hadde sagt ja, men mens han var i byen, fikk han servert gjennom et førsteside oppslag i Finnmark Dagblad at «Snøvhit er løst».

Daværende finansminister da Snøhvit-skatten ble vedtatt, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, forteller også selv i boka til han Alf hva som skjedde. Senere ble han administrerende direktør i Norsk Olje og Gass.

Takkes av Schjøtt-Pedersen

– Mitt eneste problem, og det var ikke lite, var at saken ikke var behandlet i regjeringen, erkjenner Schjøtt-Pedersen i boka, men fastslår at han i ettertid må medgi at grepet med avisoppslaget fra strategene i Hammerfest var genialt.

I boka takker Schjøtt-Pedersen nemlig både Alf E. Jakobsen og Arvid Jensen for et utmerket og svært nyttig samarbeid i hele prosessen rundt Snøhvit.

– Deres innsats var under alle omstendigheter avgjørende for sakens endelige utfall, fastslår Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som den gang var finansminister.

Var på ROBEK-lista

Da Statoil senere åpnet sine kontorer i Hammerfest ble også Alf E. Jakobsen og Arvid Jensen trukket fram i takketalene, men Svein G. Jørstad og Alf E. Jakobsen påpeker i boka at Jakobsen og Jensen tilhører Snøhvit-historiens siste periode.

For også flere eks-ordførere som Kåre Rønbeck, Tormod Bartholdsen, Erling Jensen og Arnulf Olsen, trekkes fram.

Videre er det ikke tvil om at Statoil og Snøhvit kom i grevens tid for byens utvikling. Den tidligere ordføreren skriver at kommunen var skinn blakk og var allerede i ROBEK.

Arvid Jensen forteller selv i boka sin versjon om hva som skjedde da finansministeren besøkte Hammerfest, og om møte med Eni-direktøren fra Italia og hans delegasjon noen år senere da driftsorganisasjonen til Goliat ble besluttet til Hammerfest. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Måtte ha godkjenning

For kommunen betød utbyggingen også store utgifter. Inntektene fra Melkøya kom ikke før flere år etter at anlegget var i drift.

Kommunen kunne ikke ta opp lån uten godkjenning fra Fylkesmannen. Det løste seg, og daværende fylkesmann Gunnar Kjønnøy beskrives i boka som en praktisk mann.

Eiendomsskatt ble innført for at kommunen skulle få 150 millioner kroner årlig i inntekter, og som fylkesmannen skal ha blitt lovet i samtaler om låneopptak, omtales som omstridt.

Gjorde opprør

For ordføreren erkjenner at departementets regler for eiendomsskatt ikke ga anledning til ny taksering før en viss periode var gått fra siste taksering, men kommunen fant en mulighet i en unntaksbestemmelse.

Rundt 30 næringsdrivende gjorde opprør. Blant annet Høyres Tormod Bartholdsen og Ole Martin Rønning.

De kunne ikke oversees, fastslår forfatteren, og Ole Martin Rønning omtales i boka av Alf som en nyttig medspiller i jakten på å finne en løsning.

– Fikk en million årlig

– Kompromisset ble at kommunen skulle sette av en million kroner til næringsutvikling i årene framover. Og slik ble det. Ny taksering ble gjennomført og nye takster ble innført, skriver Alf E, og fastslår at han er svært godt fornøyd med de grepene de gjorde.

Inntektene fra Melkøya ble over 200 millioner kroner i året.

– Alta eller Hammerfest?

Også Goliat blir omtalt i boka, og lokaliseringsstriden rundt driftsorganisasjonen til Eni Noge, vies et kapittel i boka. For inntil et møte som nevnes i boka, skal Alta ha ligget et hestehode foran Hammerfest i kampen om driftsorganisasjonen.

I all hast ble en reise til Alta avlyst, og selskapets konserndirektør fra Milano i Italia og hans delegasjonsmedlemmer booket om til Hammefest. Fungerende ordfører Kristine Jørstad Bock og Arvid Jensen fra Petro Arctic fikk møte delegasjonen, går det fram av boka.

Arvid Jensen forteller i boka hva som skjedde.

– Skuffet Geir Ove Bakken

Fra Alta hotell skal det ha kommet henvendelse om hvor de skulle bringe kanapéene som var bestilt.

– En skuffet ordfører Geir Ove Bakken fikk den triste beskjeden samme dag. Festen som var planlagt med kanapéer og sjampanje var forberedt i detalj. Nå måtte den avlyses, leser vi i boka «Han Alf E».

Blant de siste kapitlene i boka trekker Alf også fram sitt liv i idretten i byen, og i dag er han leder i styret for den fusjonerte klubben Hammerfest IF/Stein.

Han forteller om sin sportsinteresse. Spesielt friidrett og ski. Blant de siste sidene fastslår han også at det endelig er tid til familien, og han skryter av sin kone Elin Lysmen Jakobsen, men mer om alt dette og mye mer, kan du lese selv i boka «Han Alf E».

I dag er han styreleder for byens fotballklubb. Her fotografert sammen med klubbens Ingunn Sagemyr Johansen. Foto: Bjørn Egil Jakobsen