Hammerfestingen

Kjersti Sollien Iversen (H) synes ikke måten kommunen har håndtert situasjonen med ånsdverkene til Knut og Eva Arnesen er bra nok. Foto: Linn Marit Hermansen

Reagerer på kommunens behandling av åndsverk:

– De tar seg friheter

Kjersti Sollien Iversen (H) mener kommunen tar seg friheter i saken om åndsverkene til Knut og Eva Arnesen. – Jeg begynner jo å lure på hva i alle dager de skal gjøre med paviljongen, sier hun.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 30.07.2020 kl 13:24

Tidligere denne måneden skrev avisa Hammerfestingen om Knut Arnesen som føler seg mobbet av Hammerfest kommune.

– Jeg synes det er hardt å leve med behandlingen fra kommunen. Det er rett og slett utfrysing, mobbing og mangel på respekt for arbeidet vårt, sa Knut Arnesen da.

– Må følge åndsverksloven

Iversen reagerer på hvordan Arnesen har blitt behandlet.

Annonse

– Åndsverksloven er jo ikke ny, den er noe vi vet om. Historien om byvåpnet vårt er beste eksempel på at man må faktisk følge åndsverkloven. Så det er klart jeg reagerer når det gjøres endringer, bare fordi de har funnet ut at det var lurt. Jeg reagerer også på at de har valgt et entrepenør firma til å ta paviljongen ned, også kan Knut og Eva få muligheten til å komme med tilbud senere. Så vidt jeg vet er det ingen av firmaene her i byen som har kompetanse til å gjenskape den biten som er ødelagt. At entrepenør firmaet skal ta den ned er i og for seg greit, men Eva og Knut skulle vært med i den videre dialogen automatisk, sier Iversen.

Gave til byen

Hun synes det er merkelig at det ikke blir samarbeidet med kunstnerne.

– En del av prosessen er veldig grei, men jeg skjønner ikke hvorfor Knut og Eva ikke er inne fra dag en. Knut varslet om behovet for å ivareta paviljongen for fire år siden. Dette er ikke en normal måte å gjøre ting på, og når de da i tillegg gjør dette med isbjørnportalen på rådhusplassen og lysporten i Rypefjord begynner man jo å lure hva de holder på med, sier Iversen.

Hun mener den vanlige mannen i gata vet hvordan åndsverksloven fungerer, og da er det særdeles merkelig at kommunen bare velger å hoppe hukk over den.

Annonse

– De kjøper og får overlevert kunstverkt som er fine, også gjør de bare endringer på de. Hvordan kommunen kan tillate seg å gjøre slikt kan jeg ikke forstå, sier Iversen.

Musikkpaviljongen var en gave fra Round Table til byen.

– Men siden Knut Arnesen sto for utskjæringene og Eva for all malingen av den, så vil det automatisk bli vanskelig å gjenskape den fullstendig uten de, og åndsverkloven er uansett noe man må ta hensyn til.

– Kunne vært løst med dialog

Hun reagerer også på kommunens bruk av advokat.

– Dette kunne enkelt vært løst med en god dialog mellom kunstneren og kommunen, mener Iversen.

Kostnaden på restaureringen av Musikkpaviljongen skal behandles politisk.

Annonse

– Alt burde settes tilbake til den standen det var i da det ble overlevert, også det opprinnelige mønsteret i gulvet bør komme tilbake. Dersom dette ikke lar seg gjøre, så burde det kommes til ei enighet med kunstneren om hvordan man skal gjøre dette, sier Iversen.

Hun er glad det endelig tas tak i problemet med råte i paviljongen.

– Nå har de jo valgt å demontere, og det er klart det måtte til, for den har direkte råtnet på rot. Og det kan ikke kommunen skylde på andre enn seg selv, sier Iversen.

– Unaturlig

Hun mener det blir feil å bruke andre enn kunstnerne selv til å ordne opp i kunstverkene, både paviljongen, Isbjørnportalen og lysporten i Rypefjord.

– Det er jo de som er kunstnerne. Det er helt unaturlig at de skal måtte komme med et tilbud for å få ordnet opp i dette. Det er ingen andre som er i stand til å sette den tilbake til sin opprinnelige stand annet enn kunstneren selv. Noe annet er helt ulogisk. De burde vært med fra dag en i denne prosessen, sier Iversen.

– Kunstnerne bør involveres

– Paviljongen er av tre og den står utendørs i Finnmark. Man trenger ikke være rakettforsker for å vite at den trenger tilsyn og vedlikehold. Men kommunen har kun seg selv å takke for at det ikke er blitt gjort, og de må rett og slett bare ta den kostnaden det blir å få ordnet den. Så får man heller ta det over flere år om det ikke lar seg gjøre på et år eller to, og kunstnerne bør involveres, sier Iversen.

– Og skulle det vise seg at det blir for dyrt, ja, så får man komme til en enighet hvordan man kan gjøre det på en billigere måte, selvsagt fortsatt med å involvere kunstnerne selv, sier hun videre.

– De må beklage

Iversen mener både paviljongen og isbjørnportalen er severdigheter som kjennetegner byen.

– Det er som med isbjørnen på Storsvingen. Man må ikke gjøre noe for å endre på dem, sier hun.

Hun oppfordrer kommunen til å legge seg flat.

– De må beklage den behandlingen de har gitt kunstnerne, og så kan de starte med blanke ark og gå inn i en normal dialog for å bli enige. Det er den mest ryddige måten dette kan gjøres på. Jeg tror begge parter må svelge noen kameler om man skal få dette til, sier Iversen.

Hun håper og at kommunen vil endre holdningen sin.

– Jeg synes holdninga deres til andres livsverk ikke ligner noe. De burde ha mer respekt rett og slett for verk som andre har laget. Det som skal til nå er god kommunikasjon. For det er tydelig at det er noe som mangler her. Hadde det vært god kommunikasjon hadde ikke Hammerfest kommune tatt seg de frihetene de har gjort til å begynne med, sier Iversen.

– Vi har prøvd gang på gang

Prosjektsjef i Hammerfest kommune, Håkon Rønbeck forteller at kommunen forholder seg til kompetente jurister innen fagområdet og loven om offentlig anskaffelse.

– Vi kan ikke bare tildele en jobb til en som tar den prisen han har lyst til å ta. Dette går på skattebetalernes penger, og vi er forpliktet til å forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Rønbeck.

Han forteller at kommunen mener de ikke har noe å beklage for.

– Vi har prøvd gang på gang, men blir stadig møtt av nye krav og nye priser, og vi får faktura av Arnesen om vi prater med han. Vi føler ikke at vi har noe å beklage for, sier Rønbeck.

Han påpeker og at kommunen ikke har mobbet Arnesen.

– Vi har strukket oss langt for å finne gode løsninger med han, sier Rønbeck.