Publisert: onsdag 5. februar 2020 Klokken: 09:57

Debatt: Trålkvote tapt for evig

Fisk som er fanget med trålredskaper fryses om bord i trålerne og sendes ubearbeidet til utlandet for videreforedling. For noen er dette en festforestilling. For de fleste andre er dette en forestilling man blir sint av.

Det burde vært en oppgave for regjeringen å endre nettopp på det, men kvotemeldingen gir intet håp i den retning. Regjeringen vil fryse trålernes andel av total norsk fangst til 32 %. Trålkvotene vil dermed være tapt for dem de tilhører.

I stortingsmeldingen, som regjeringen kaller for «Et kvotesystem for økt verdiskapning», er dagens trålerdrift oppfattet som et samfunnsgode. Det er den ikke. Trålerne har over lang tid kunnet fiske om lag tretti prosent av all tilgjengelige torsk. I år utgjør dette om lag 103 000 tonn, i tillegg kommer andre fiskeslag. Tilsammen blir dette over førti prosent av total tillatt fangst for norske fiskere. Dette er råstoff nok til å sikre flere tusen arbeidsplasser i norsk fiskeindustri.

Fisketillatelsene (trålkvotene) til trålerne ble i sin tid gitt fordi det skulle sikre helårlige arbeidsplasser på kysten. For mange trålerrederier innebar fisketillatelsen derfor en plikt til å levere fangstene til bestemte fiskeindustrianlegg. Dette samfunnsoppdraget ble forankret i loven. Det var politikk for samfunnsbygging og den virket – til å begynne med.

Trålerrederne og Norges Fiskarlag er imot leveringsplikt fordi trålselskapene oppnår en langt høyere pris på fisken ved å levere den til store fryseanlegg. I Tromsø ligger et fryseri med frysekapasitet på hele 24 000 tonn. Derfra sendes fisken ut av landet for bearbeiding. I norsk fiskeindustri langs kysten blir det ingen arbeidsplasser av dette. Der står produksjonshallene tomme. De mangler råstoff.

Lønnsomhet i den samlede norske fiskeflåte er svekket. Årsaken er høye kostnader til kjøp av dyre trålkonsesjoner, til investering i større fiskefartøy og til dyrere fiskeredskaper.

Ulønnsomheten forklares enklest ved å vise til historien om kornbonden. Han får ikke bedre økonomi hvis han bytter ut en fullt brukbar skurtresker med en ny og dyrere maskin.

Nei, han får heller dårligere økonomi fordi åkeren han har er den samme, den har ikke blitt større, det blir ikke mer korn å hente. Nyinvesteringen ville kanskje gitt bedre økonomi hvis staten eksproprierte naboens åker og gav den gratis til den investeringslystne bonden.

Det finnes ikke flere uutnyttede fiskeslag eller fiskefelt, som kan gi mer råstoff til norsk fiskeindustri, og som samtidig kan dekke de samlede kostnadene i fiskeflåten. Resultatet er mer politikk for å få ut av fisket den minste og den mest lønnsomme delen av fiskeflåten. Det hjelper ikke at kystflåten leverer alt den har av fangst til norsk fiskeindustri.

I Vardø var der en trålerkvote med leveringsplikt til industrien i kommunen. Kvoten er på 2300 tonn torsk. Den forsvant da Røkke kjøpte fiskeindustrianlegget i kommunen.

I regjeringens melding om «Et kvotesystem for økt verdiskapning» løses leveringsplikten til Vardø for all fremtid. Kvoten er råstoff nok for en produksjon med over hundre arbeidsføre mennesker. Det er skapt store strukturelle endringer i fiskeindustrien og i fiskeflåten. Kvotepolitikken fører til at fisketillatelsene sentraliseres til færre steder og til færre og større fiskebåter. Det fører igjen til at det er behov for færre landingssteder for fisk. I neste omgang rammer det naturligvis bosettingen. Dette er ikke et samfunnsgode, dette virker samfunnsfiendtlig.

I over tretti år har dette nå pågått. Dessverre har Norges Fiskarlag stått i spissen for en uklok kvotepolitikk. Motivet har vært å sikre en større andel av den totale norske fangsten til de største fiskebåtene.

Det er gjennom kvotepolitikken at utviklingen på kysten og inne langs fjordene avgjøres. Den mest positive effekt for en levende kyst er å gi mer kvoter til den minste fiskeflåten.

Den samlede lønnsomhet i flåteleddet og hensynet til arbeid og inntekt til fiskeindustriarbeideren er systematisk underordnet interessene til de største og rikeste fiskebåtrederne.

Da Røkke fikk tillatelse til å kjøpe vardøværingenes trålkvote for så på ny å få tillatelse til å selge den ut av Vardø og mot vardøværingenes vilje, var Røkkes korte kommentar at «Dette var finansielt fordelaktig for selskapet». Den rike mannen fikk det som han ville. Vardø ble fratatt sin trålkvote.

Det burde vært en oppgave for regjeringen å rette opp dette, men kvotemeldingen gir intet håp i den retning. Regjeringen vil fryse trålernes andel av total fangst til 32 %. Trålkvotene vil dermed være tapt for dem de tilhører.

Arne Pedersen

Leder i Norges Kystfiskarlag

Debatt

Du kan nå skrive og sende til oss leserinnlegg direkte fra vår nettside Hammerfestingen.no/debatt, men du kan selvsagt fortsatt sende til post@hammerfestingen.no. Legg gjerne ved et bilde.

Husk at innlegget kan ikke være lengre enn 3000 tegn inkludert mellomrom.  Vi forbeholder oss også retten til å redigere innlegg.

Del dette: