Hammerfestingen

Maritim opprydding på Seiland:

– Det blir bedre år for år

Drømmen til Anne Mette Bæivi er å komme til en strand, plukke én sekk med søppel, også dra igjen. Selv om de ser forbedringer år for år, er det nok en del som gjenstår for at drømmen skal gå i oppfyllelse.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Etter at Miljødepartementet tidligere i år lyste ut penger til lag, foreninger og frivillige som ønsket å gjøre en dugnad med opprydding i strandsonen, søkte Nordre Seiland Bygdelag og fikk innvilget 460.000 kroner.

– Vi har gjort dette noen år nå, sier Anne Mette Bæivi, som forteller at de har gode erfaringer å bygge på.

Dette er fjerde gang de gjennomfører en maritim søppelrydding på Seiland.

– Vi begynner før jul og bestemmer dato, begynner med søknader og i år har det vært litt ekstra på grunn av pandemien. Vi har hele tiden vurdert om vi måtte avlyse eller utsette, men to dager før fikk vi beskjed om at det gikk, sier Bæivi.

Mindre husholdningssøppel

Hun er kjempefornøyd med innsatsen og stråler etter søndagens, og årets siste søppelplukkingsdag er over.

– Vi har fått rydda mange plasser og plukket opp mye søppel. Vi ser at det har endret seg. De siste tre-fire årene har vi ikke sett så mye husholdningssøppel. Vi finner også ikke like mye lange tau som tidligere. Denne uken er det brukt over 150 dagsverk og vi har plukket over 100 kubikk søppel, sier hun.

Bæivi synes også det er fint at folk stiller opp.

– Det første året vi begynte med dette var det stort sett bare folk fra eller folk med tilknytning til bygda. Nå er det mange forskjellige og fremmedfolk, det er kjempefint, sier hun og skryter samtidig også av været.

Bygger opp et rykte

Men hun legger ikke skjul på at hun håper ennå flere stiller opp til neste år.

– Man må være en del folk, for det er tungt å bære, plukke, fylle, laste. Det er en tung jobb. Derfor blir jeg så glad når folk melder seg på for en dag, også spør de om de får lov til å bli med flere dager. Det var over 20 frivillige fra byen hver dag, i tillegg til mellom 5 og 13 fra Seiland, sier hun.

Bæivi tror og håper at dersom de fortsetter med jobben de gjør - vil flere hive seg med.

– Kanskje kommer vi tilbake og plukker en sekk, også er det tomt. Det er drømmen. Vi bygger nok opp et rykte. Dette med å ta vare på naturen og det vi har, er noe ungdommen blir mer opptatt av. Det er et fokus på det. Håpet er at fokuset i fremtiden ikke bare skal være på å rydde søppel, men også at det skal bli mindre å rydde, sier hun.

Fryseboks og badekar

I løpet av den første dagen fant de blant annet masse russiske flasker, en fryseboks, ikke mindre enn to badekar og en datamaskin. I tillegg til alt tauverk, plast og rør som er litt mer vanlig å se i en forsøplet strandsone.

– Dette er funnet på områder som er veiløse, så hvordan dette har havnet i fjæra der. Jeg aner ikke, sier Bæivi.

Kapteinen ombord på Gamle Mårøy fortalte at lasterommet på båten tar 90 kubikk, og anslo at de hadde plukket rundt 60 kubikk på én dag. Og hadde de vært grundigere, kunne de nok fått med seg flere kubikk ifølge Bæivi, men de må prioritere. For det skal plukkes, bæres og lastes.

– Vi har tatt de største tingene så man ikke ser store blå og grønne flekker med tau og garn fra sjøsiden, men det er ennå en god del mindre søppel igjen. I tillegg så startet vi på den verste plassen så det blir kanskje ikke like mye søppel på neste strand.

Kulturen endrer seg

Om han ikke har vært med på organisert søppelplukking, har Per Roar Hansen plukket å eget initiativ.

– Jeg var med på Rusken sitt opphav og begynte for 20 år siden. Så kom dette opplegget, knyttet sammen med Gamle Mårøy og det er ypperlig, sier han.

– Er det flere som engasjerer seg nå enn tidligere?

– Ja, det er klart at det er, for det er et større fokus på det nå. Vi bør absolutt gi havet en sjanse. Før sa vi alltid «kast det på havet». Den kulturen har endret seg, sier han.

Fant flaskepost

– Hva finner du mest av når du plukker søppel på strendene?

– Det meste er fra skipstrafikken. Det er mye brukstap, kavler til garn, forskjellige blåser og slike ting. I senere år har det vært mye strippebånd fra oppdrettsnæringa. Det er også en del ved, sprayflasker, rengjøringsflasker, plastkorker og oljetanker. Mye blir nok kastet over bord, sier Hansen.

– Hva er det rareste du har funnet til nå?

– Jeg klarer ikke å huske alt jeg har funnet, men en morsom ting er flaskeposten vi fant i fjor i Kårhamn. Den var blitt droppet utenfor Nordkapp fra en cruisebåt.