Hammerfestingen

Trives med fire kameler og drømmer om:

Eksotisk safari

Oddveig Sætereng har fått et godt forhold til den nye kamelbabyen på Sørøya. Foto: Jonathan Jæger

Da familien Sætereng fikk kamelene Bor og Bestla tok det flere måneder før de fikk ta på dem. Kamelbabyen de fikk i sommer var kun skeptisk den første dagen.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Tidligere denne sommeren kunne avisa Hammerfestingen meddele babygleden da familien Sætereng gikk fra å ha tre, til fire kameler i Akkarfjord på Sørøya.

– Vi så i kikkert at Bestla travet fram og tilbake på jordet. Hun la seg ned og reiste seg opp igjen, flere ganger. Plutselig så vi noe som stakk ut bak og vi kjørte bort. Da vi kom fram var han født, sier Oddveig Sætereng.

Hun er glad for at alt gikk etter oppskrifta, men det var også litt komplikasjoner, noe som gjorde det litt hektisk i starten.

– Det er viktig at de nyfødte kamelene får i seg godt med melk. Når han begynte å suge, slapp han spenen etter noen sekund og la seg ned. Bestla skrapte i bakken for å få han til å reise seg. Han hangletlitt og la seg alltid ned på samme siden igjen, sier hun.

Så gikk det en dag uten at han drakk melk, også gikk det to dager.

– Tredje dagen ringte vi veterinæren som vi har god kontakt med, en italiener som jobber i midtøsten med dromedarer. Han sa vi måtte sette henne fast og få melket henne, så hun skulle unngå å få jurbetennelse. Da var vi glade for at vi har vært i Mongolia og har hatt trener her, hvis ikke tror jeg ikke vi hadde klart det, sier hun.

Oddveig Sætereng hilser på kamelbabyen med å la den lukte på henne. Foto: Jonathan Jæger

Utfordringer

De måtte være fem stykker for å få til å melke Bestla.

– Først måtte vi få på henne grime, og feste henne til en stolpe. En måtte holde ungen unna i tilfelle hun falt, for han vil hele tiden være nærme henne. Trikset er å ta et tau rundt den ene forfoten og over mellom pukkelene. Trekker man i det så bøyes foten og når de står på tre ben klarer de ikke å sparke, sier hun.

Men en finnmarkssommer kan by på utfordringer.

– Det var vått, og vanskelig å få knutene på tauet til å holdes. Vi måtte bruke alle kreftene vi hadde. Etter hvert klarte vi å melke en halvliter som vi ga til han - og det var nok, sier hun.

Bor og Vilje står for seg selv, men følger nøye med hva Bestla og kamelbabyen finner på. Foto: Jonathan Jæger

Sosiale og smarte dyr

Selv om hendelsen var nok så brutal, ble ikke Bestla sint.

– Vanligvis kan hun bli ganske langsint, men hun skjønte at dette var for å hjelpe han. De er utrolig sosiale og smarte dyr. De vil være sammen med oss og ha kontakt. De har veldig ulike personligheter, akkurat som oss mennesker.

Da Bor og Bestla ble hentet, glemte Sætereng å spesifisere at de ville ha tamme kameler.

– Vi tenkte ikke på det. Men de var jo bare født ute på et jorde og gikk der med mødrene sine til vi henta dem. Vi brukte to måneder på å få lov til å ta på dem.

– Hva er forskjellen fra å være med kameler fra de er nyfødte?

– De har ikke hender, så hver gang vi tok opp armene våre så skvatt de veldig og gikk fra oss. Mens han her var kun skeptisk til oss første dagen, sier hun om kamelfamiliens nyeste tilskudd.

Kamelene på Sørøya har fått mye besøk under barnas sommer. – Vi skal arrangere flere dager fordi det har vært så populært, sier Oddveig Sætereng. Foto: Jonathan Jæger

Morsinstinkt

Oddveig kan fortelle at Bestla er en flink mamma.

– I begynnelsen gikk hun mellom oss og ungen. Hun gjorde oss ingenting, bare snakket litt. Det var veldig fint å se at morsinstinktet er der, da vet vi at hun tar seg av han. Og hun gjør en kjempegod jobb, sier hun.

Med nyfødt kamel er det litt tilvenning som må til i starten.

– Han må vennes til å være sammen med folk, slik at han ikke er redd. De kan også begynne å hoppe hvis de blir ivrige, og da kan fort et ben komme ut. Det er en refleks de har.

Det har blitt eksotisk i Akkarfjord etter at disse fire kamelene kom til bygda. Foto: Jonathan Jæger

Kastrering

Kamelene er forsiktige dyr.

– Jeg har løpt til Lillesand med Bor og ned på jordet mot sanda. Jeg husker en gang at jeg ramla med en svær kamel bak meg. Da tenkte jeg at dette går aldri bra, men nei de er utrolig forsiktige. Flere ganger når vi har ridd han har vi ramlet av, og det skjer aldri noe, sier Sætereng.

Nå kan de derimot ikke stole helt på Bor.

– Så lenge han er i brunst forandrer han personlighet helt. Skal man ikke ha avlshingst må de kastreres. Når han er i brunst er det stressende liv for han også.

De har tidligere forsøkt å kastrere Bor.

– Det fungerte bare delvis, og resultatet ser vi jo med denne lille, sier Sætereng.

En nysgjerrig kamelunge vil mellom sprekkene på gjerdet, mens mamma Bestla følger med. Foto: Jonathan Jæger

Status med lyse kameler

Ved første øyekast vil man kanskje ikke tro at den nye kamelbabyen og Vilje som kom til verden i 2019 er søsken. Vilje er nemlig helhvit og den nye kamelen er brun. Bestla og Bor er begge lyse, men med noe innslag av brunt.

– Hvite kameler kan få brune kameler og omvendt. Vi har lært at i Europa er det i kamelmiljøet status med hvite eller lysebrune og beige kameler. Vilje er eksepsjonelt fin i forhold til den standarden. Vi ville ha brune, men vi måtte ta det vi fikk, sier Sætereng.

Vokser fort

– Hvorfor er den fremste pukkelen så løs?

– Derom strides de lærde. Pukkelen er et fettlager. Da Bor og Bestla kom hit var de syv og ni måneder gamle, og da hang puklene litt. De reiste seg etter hvert og har stått opp i flere år, men så begynte den å henge litt på begge. De gikk ute på sommeren og utover høsten hang det. Det er jo mer mat her enn i Gobiørkenen, så veterinærene skjønner det heller ikke. En teori er at kroppen venner seg til at det ikke er mangel på mat, så de trenger ikke lagre, forklarer Sætereng.

Nå har derimot Bestlas pukkel begynt å reise seg igjen.

– Det kan hende at kroppen signaliserer at nå må du lagre, for du skal ha nok melk.

Kamelene vokser fort. Vilje som er 2 og et halvt år gammel er nesten like stor som faren Bor.

– De vokser kjempefort. Når de er 3 år er de kjønnsmodne, og når de er 7 er de fullvoksne.

Bestla har vist seg å være en flink mamma og passer godt på at han har det bra. Foto: Jonathan Jæger

Barnas sommer

I sommer har de vært en del av barnas sommer i regi av Hammerfest turist, og dermed er det mange barn som har fått møte kamelene.

– Vi skal arrangere flere dager fordi det har vært så populært. Kanskje blir det en familiedag sånn at de minste og kan få hilse på kamelene, sier Sætereng og forklarer at for at små barn skal kunne møte kamelene er de nødt til å ha foreldre med.

Når man skal hilse på en kamel skal man sette fram nesa så kamelen kan snuse på deg.

– Da snuser de på deg i halsen og rundt omkrig. Det er utrolig fascinerende. De er så snille og rolige, og selv om Bestla har vært litt engstelig med tanke på den lille, så gjør hun oss ingenting og hun lar oss komme inn med flere og flere, sier Sætereng.

De lærde strides om hvorfor pukkelen henger på noen kameler. Pukkelen er et fettlager. Foto: Jonathan Jæger

Nyttedyr

Kamelene er nyttedyr på mange områder. De kan bære sin egen kropsvekt, og både melken og pelsen til en kamel kan brukes.

– Kamelmelken er i seg selv et unikum. Den inneholder ti ganger mer c-vitamin enn kumelk gjør, i tillegg til at den har mange andre næringsstoffer. Det forskes faktisk på å bruke den som medisin for diabetes type to. I de områdene hvor man har lite frukt og grønnsaker er det en veldig nødvendig og bra erstatning for de som bor der, forklarer Sætereng.

– Smaker det godt?

– Det smaker likt som kumelk. Kanskje litt saltere og kanskje litt karamellsmak.

Ullen til kamelen er også god å ha.

– Den er 3o% varmere enn saueull, og den detter av på våren. Da kan vi bare plukke den. Vi har begynt å tove ullen og lage tøfler utav den, sier Sætereng.

Bestla kan bli langsint om hun reagerer på noe, men hun forsto da de melket henne at det var for å redde kamelbabyen. Foto: Jonathan Jæger

Saltvann

Kamelene kan drikke store mengder væske.

– De kan gå veldig lenge uten mat, og når de først drikker kan de drikke 150 liter på en gang. De kan til og med drikke saltvann, og det er det ikke mange andre pattedyr som kan. De kan tilpasse seg hva som helst, sier Sætereng.

Eksotisk safari

Nå drømmer de om å kunne tilby kamelsafari på Sørøya.

– Vi har lyst til å få til Sørøya på langs med kamelene. Foreløpig har vi Sørøya på tvers, den strekningen har vi tatt mange ganger. Kamelene kan være med for å bli ridd på eller for å bære utstyr. Det hadde vært et utrolig eksotisk opplegg, sier Sætereng.