I dag er verdens nyredag:
– Haster med organavklaring
For ønsket metode legges gjentatte ganger på is
– For noen blir nyresvikt så alvorlig at det er nødvendig med nyreerstattende behandling, dialyse eller transplantasjon. Derfor haster det med å gå en avklaring, mener Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) og Norsk nyremedisinsk forening (NNF).
Publisert: 11.03.2021 kl 09:50
Sist oppdatert: 11.03.2021 kl 09:52

Torsdag 11. mars er verdens nyredag. En global merkedag for å sette fokus på nyrenes viktige funksjon i kroppen. En kronisk sykdom som rammer om lag 10 prosent av befolkningen i Norge, mener de to foreningene.
Antallet som rammes har de ti siste årene hatt en urovekkende økning, og man mener at innføring av en organdonasjonsmetode kalt cDCD gir grunn til håp.
– Metoden redder liv
– Men det haster. Metoden har vært satt på vent siden 2017, påpekes det. Man mener at metoden kan øke årlige organdonasjone med 10-20 prosent, og viser til at Oslo universitetssykehus identifiserte 22 potensielle cDCD-donorer i 2020, som kunne gitt rundt 60 transplantasjoner.
cDCD var i bruk i Norge i 2014-2017, og foreningene peker på at både fagmiljøet og donorenes pårørede rapporterte om gode erfaringe.
– Denne metoden vil redde liv. Det er sårt tiltrengt i situasjonen vi befinner oss i, mener styreleder Lars Skar hos LNT.
– Problematisk
De to foreningene er klar på at løypen for å få godkjenning har vært lang, og viser til at Folkehelseinstituttet i 2019 konkluderte i en metodevurdering at man med noen små modifikasjoner av cDCD-prosedyren så kan man anvende den på en forsvarlig måte.
– Det er veldig problematisk at saken gjentatte ganger legges på is slik at iverksetting av metoden utsettes. Jo lenger man venter med å gjøre noe for å bedre organtilgangen, jo større etterslep vil man opparbeide seg, og det vil bli svært vanskelig å få redusert ventetiden igjen, sier nyrelege Marit Dahl Solbu og leder i NFF.
Hva er cDCD?
– Metoden det dreier seg om, er en variant av controlled donation after cirkulatory death, forkortet cDCD.
– Metoden skiller seg fra den tradisjonelle praksisen for organdonasjon i Norge ved at den muliggjør donasjon fra pasienter med uhelbredelige hjerneskader, som ikke kommer til det stadiet at blodtilførselen til hjernen stanser under pågående respiratorbehandling, og dermed «hjernedød».
– For disse pasientene er alle behandlingsmuligheter oppbrukt, og de holdes i live ved kunstig opprettholdelse av hjertevirksomhet og åndedrett.
– I alle tilfeller der det anses som nytteløst å redde pasientens liv, må behandlende lege treffe beslutningen om hvorvidt livsforlengende intensivbehandling skal avsluttes. Dette gjelder uavhengig av om pasienten kommer til å oppfylle kriteriene for hjernedød.
– Pårørende blir informert om dette, slik at de har forståelse for og aksepterer avgjørelsen. Hos enkelte av disse pasientene vil det være mulig å donere organer etter at pasienten er død, såfremt dette er i tråd med avdødes og pårørendes vilje.
Kilde: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)