Hammerfestingen

I dag er verdens nyredag:

– Haster med organavklaring

For ønsket metode legges gjentatte ganger på is

Styreleder Lars Skar hos LNT. Foto: Pressefoto

– For noen blir nyresvikt så alvorlig at det er nødvendig med nyreerstattende behandling, dialyse eller transplantasjon. Derfor haster det med å gå en avklaring, mener Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) og Norsk nyremedisinsk forening (NNF).

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2021 kl 09:52

Annonse
Annonse
Annonse

Torsdag 11. mars er verdens nyredag. En global merkedag for å sette fokus på nyrenes viktige funksjon i kroppen. En kronisk sykdom som rammer om lag 10 prosent av befolkningen i Norge, mener de to foreningene.

Antallet som rammes har de ti siste årene hatt en urovekkende økning, og man mener at innføring av en organdonasjonsmetode kalt cDCD gir grunn til håp.

Styreleder Lars Skar hos LNT. Foto: Pressefoto

– Metoden redder liv

– Men det haster. Metoden har vært satt på vent siden 2017, påpekes det. Man mener at metoden kan øke årlige organdonasjone med 10-20 prosent, og viser til at Oslo universitetssykehus identifiserte 22 potensielle cDCD-donorer i 2020, som kunne gitt rundt 60 transplantasjoner.

cDCD var i bruk i Norge i 2014-2017, og foreningene peker på at både fagmiljøet og donorenes pårørede rapporterte om gode erfaringe.

– Denne metoden vil redde liv. Det er sårt tiltrengt i situasjonen vi befinner oss i, mener styreleder Lars Skar hos LNT.

– Problematisk

De to foreningene er klar på at løypen for å få godkjenning har vært lang, og viser til at Folkehelseinstituttet i 2019 konkluderte i en metodevurdering at man med noen små modifikasjoner av cDCD-prosedyren så kan man anvende den på en forsvarlig måte.

– Det er veldig problematisk at saken gjentatte ganger legges på is slik at iverksetting av metoden utsettes. Jo lenger man venter med å gjøre noe for å bedre organtilgangen, jo større etterslep vil man opparbeide seg, og det vil bli svært vanskelig å få redusert ventetiden igjen, sier nyrelege Marit Dahl Solbu og leder i NFF.

Hva er cDCD?

– Metoden det dreier seg om, er en variant av controlled donation after cirkulatory death, forkortet cDCD.

– Metoden skiller seg fra den tradisjonelle praksisen for organdonasjon i Norge ved at den muliggjør donasjon fra pasienter med uhelbredelige hjerneskader, som ikke kommer til det stadiet at blodtilførselen til hjernen stanser under pågående respiratorbehandling, og dermed «hjernedød».

– For disse pasientene er alle behandlingsmuligheter oppbrukt, og de holdes i live ved kunstig opprettholdelse av hjertevirksomhet og åndedrett.

– I alle tilfeller der det anses som nytteløst å redde pasientens liv, må behandlende lege treffe beslutningen om hvorvidt livsforlengende intensivbehandling skal avsluttes. Dette gjelder uavhengig av om pasienten kommer til å oppfylle kriteriene for hjernedød.

– Pårørende blir informert om dette, slik at de har forståelse for og aksepterer avgjørelsen. Hos enkelte av disse pasientene vil det være mulig å donere organer etter at pasienten er død, såfremt dette er i tråd med avdødes og pårørendes vilje.

Kilde: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)