Hammerfestingen

Feirer de to eldste barnehagene:

Mye har skjedd på 50 år - både på godt og vondt

Styrer i Elvetun barnehage, Astrid Waaktaar Valle og styrer i Mylingen barnehage Magnus Krokli, forteller om oppturer og nedturer i barnehagen. Foto: Jonathan Jæger

Mye har skjedd i barnehagene på 50 år. Det er ikke bare byggene som er annerledes, både de ansatte, ungene og foreldrene forandrer seg.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Lokalavisa Hammerfestingen møter styrerne i Elvetun og Mylingen barnehage for en prat om barnehagene. Hvor mye har egentlig skjedd på 50 år?

– Vi både har og skal feire, forteller styrerne som jobber i barnehagene som kan titulere seg som de to eldste i Hammerfest.

– Vi feiret med ungene i høst og tok fram gode, gamle barneleker. Vi satte hale på grisen, stakk hull i ballong, eple i bøtte, potetløp og ungene fisket etter pakker. De storkoste seg. Vi grillet pølser, spiste muffins og drakk juice. Ungene var i fokus, og da syntes de at vi hadde feiret ordentlig, sier styrer i Elvetun barnehage, Astrid Waaktaar Valle.

– Du sier det er gamle leker? De er kanskje ikke like vanlige i dag?

– Nei, de lekes kun hvis vi henter de fram. Ungene leker Pokemon og Minecraft. Boksen går aner de ikke hva er for noe. Mye har forsvunnet. Jeg hadde også kjøpt hoppestrikk, men de skjønte ikke hva de skulle bruke det til. Ikke syntes de det var morsomt heller, smiler Valle.

– Det ligner veldig på det vi skal ha, sier styrer i Mylingen barnehage, Magnus Krokli.

– Vi skal feire med personalet til helgen. Da skal vi være i lag med Mylingen. Det er veldig koselig at vi kan gjøre et jubileum i lag, sier Valle.

Elvetun barnehage hadde oppstart i august 1972 med daværende Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja som sto for den offisielle åpningen. Foto: Elvetun barnehage

Scorer høyt på det faglige

Det blir sagt at det er i barnehagen ungene formes.

– Det er da den største utviklingen skjer og hjernen utvikles, sier Valle.

– Men det er ikke da du måles på nasjonale prøver og får karakterer, sier Krokli.

– Hvordan måles kvaliteten i barnehagene da?

– Hver høst kjører UDIR en foreldreundersøkelse. Der scorer Hammerfest veldig høyt, for vi har et veldig bra tilbud. Det er jeg stolt av, sier Krokli.

– Det vi scorer lavt på er bemanning, sykefravær og bygg, legger Valle til.

– I Hammerfest trekkes det ofte fram alt man har gjort med skolene i Hammerfest. Hvordan ligger det an med barnehagene?

– Vi henger etter. Dette bygget er fra 1972. Det fungerer, men burde vært oppgradert. Det er slitt på veggene, det males ikke utvendig og det burde vært bygget om, sier hun.

– Tungt å være underbemannet

– Hvordan er rekrutteringssituasjonen for Hammerfest?

– Det er vanskelig å rekruttere. Ikke bare barnehagelærere, assistenter også, sier Valle.

– Vi har ikke fått en eneste vikar siden august. Nå går vi inn i vinteren samtidig som vi ikke får tak i vikarer, sier Krokli.

– Hva skjer hvis folk er syke?

– Da må vi enten stenge, eller så må folk gå ekstra, sier Valle.

– Det blir en avregning du må gjøre på hvor lenge man skal gå underbemannet. Det går på både kvalitet og sikkerhet. Det er tungt å være underbemannet, også må man i tillegg gå overtid. Man må finne en plass så man ikke drar strikken for langt, sier Krokli.

Han forteller at han nå vet om ansatte som skal ut i permisjon eller ferie.

– Også har jeg ingen å erstatte de med.

– Men det skal barnehagefolk ha, de er veldig gode på å få det til å gå rundt. Vi strekker oss langt før vi ser oss nødt til å stenge, sier Valle.

Krokli og Valle forteller at det er mer å gjøre for de ansatte i barnehagene i dag, og mindre folk til å gjøre jobben. Foto: Jonathan Jæger

Flinke foreldre

Begge styrerne forteller at de opplever foreldrene som forståelsesfulle for situasjonen.

– Vi har varslet foreldrene om at vi ikke har noen vikarer. Vi ser at det kommer diverse bølger med sykdommer. I verste fall havner vi i samme situasjon som under pandemien, med reduserte åpningstider og delvis stenging, sier Krokli.

– Det er ingen foreldre som ønsker at vi skal drifte uten å ha nok voksne til å faktisk ta seg av ungene. Det er jo en forutsetning, sier Valle.

På 90-tallet og utover var det vanlig at husmødre begynte å jobbe som vikarer når ungene deres var blitt så store at de kunne være hjemme alene.

– Ting endrer seg veldig raskt. Forutsetningene våre for å drive barnehagene er helt annerledes i dag, sier han.

– Hvordan er foreldre i dag?

– De er kjempeflinke. Jeg tror de er mer engasjerte i dag. De er med på ting og strekker seg langt for ungene sine. Man ser det i idretten, de kjører, henter og stiller på dugnad, sier Valle.

– Det er turn, fotball, klatring. Ungene er på kanskje et par aktiviteter allerede som 4-5 år. Å være forelder i dag er ikke for pingler, sier Krokli.

Kan ikke konkurrere på lønn

Styrerne forteller at det stilles høyere faglige krav til barnehagene i dag.

– Er det mer å gjøre og mindre folk til å gjøre det?

– Ja, kommer det fra begge.

– Er det noe som merkes på lønna?

– Lønna er ikke opp mot det ansvaret man sitter med. Mange tenker at barnehage er det samme som barnepass, sier Valle.

– Det er først og fremst lønna til de som tjener minst som må gjøres noe med. Vi har ikke sjans til å konkurrere, sier Krokli.

– Med private barnehager?

– Vi kan ikke konkurrere mot noen, slår han fast.

Mylingen barnehage omtales som barnehagen med byens luneste lekeplass og egen gymsal. Foto: Mylingen barnehage

– Folk er veldig fleksible

Valle forteller at etter pedagogiske ledere fikk plantid, har den vært på fire timer. Plantiden kan blant annet brukes til planlegging, praktisk tilrettelegging, foreldremøter og dokumentasjonsarbeid.

– Den har ikke blitt justert på noen år. Med arbeidsmengden vi har nå burde den absolutt vært utvidet. Men det betyr og at når man har plantid med to pedagoger på jobb, og ikke får satt inn en vikar, så er de ute av avdelingen i 8 timer i uken. Det er en hel dag, og det merkes enormt, sier hun.

I Mylingen barnehage kjenner Krokli på det samme.

– Hvis jeg får beskjed om at jeg kan få inn en pedagog i stedet for en assistent, er det slik at jeg fort kan velge assistenten. Man vil jo ha en pedagog for det faglige, men da får man store hull i dagen. Da blir man veldig sårbare, sier han.

– Når du er alene på morgenen, mellom klokken syv og åtte. Du skal ta imot barn som kommer, samtidig som to barn gråter og en må skiftes bleie på, sier Valle før Krokli tar over ordet:

– Og mens du står i dette får du beskjed om at mellomvakten er hjemme med sykt barn. Da er du alene til neste kommer på jobb klokken ni eller ti og skal sørge for at alle barna har fått mat til da.

– Hva gjør dere da?

– Man prøver å se om man kan få hjelp noen plasser, ellers så går vi styrere inn, sier Valle.

– Folk er veldig fleksible og hjelper hverandre så godt de kan. Ungene kan gå over på andre avdelinger, det samme kan de ansatte.

Krokli er opptatt av å ikke svartmale hverdagen i barnehagene.

– Men dette virker ikke rekrutterende. Det er veldig mange barnehageutdannende mennesker som jobber i andre stillinger. Vi telte for moro skyld og tror vi kom godt over 60, sier han.

– Og de sier at de ikke skal tilbake før arbeidsforholdene blir bedre, legger Valle til.

Alle er kommunens barn

– Hvordan får dere dagene til å gå rundt? Det virker jo som om det er en del dere sliter med?

– Vi er god, sier Valle og ler.

– Vi har lang erfaring. Vi har en stabil kommuneledelse, fra sektoren og ned i styregruppene. Og ikke minst gode pedagogiske ledere i barnehagene, sier Krokli.

Styrerne forteller at det samarbeides godt på kryss og tvers av barnehagene.

– Vi jobber med de samme tingene, samme temaer og fordypninger. Det gir oss en styrke fremfor at vi satt alene på hvert vårt nes. Vi kan løfte i lag, sier han.

Og samarbeidet innebærer både de private og offentlige barnehagene.

– Vi tenker at i Hammerfest er alle barn en del av kommunen, uansett om du går i privat eller kommunal barnehage. Vi har jobbet over mange år for å få dette til. Jeg er nødt til å skryte av de som er ute på gulvet, for de er utrolig dyktige til å finne løsninger. De bruker alle smutthull for å få inn mest mulig av fag i aktivitetene til ungene.

Styrerne håper at om 20 år har alle forstått at det må være full bemanning hele dagen i barnehagene, for omsorg koster sier de. Foto: Jonathan Jæger

Når barn snakker om å samarbeide

Alt er ikke trist og grått i barnehagene, selv om de har utfordringer. Styrerne forteller at de i dag klarer å se hvert enkelt barn mye bedre enn før.

– Vi har et nasjonalt planverk, men også et lokalt. Vi jobber mye med overganger som er sårbare faser for barn. Overgang til, mellom og ut av barnehager, over til skoler eller andre kommuner. Eller overgangen når man kommer som innvandrer, sier Krokli.

– Vi jobber med språk, matematikk, sosial kompetanse og kosthold og helse, sier Valle.

– Hvordan er fokuset annerledes i dag?

– I dag tenker man mer at et barn er et lite menneske, med sine egne tanker, meninger og ønsker. Og det må de få ha, sier hun.

– Hvis vi har en unge som har ekstra behov, kunne vi før lage tiltak som ungen skulle oppnå. Nå tenker vi heller hva vi kan gjøre for at ungen skal bli i stand til å nå noen mål. Og det beste av alt er jo at det fungerer, smiler Krokli og fortsetter:

– Vi er veldig opptatt av relasjoner. Å lære ungene å sette ord på følelser og tanker. Å høre fireåringer snakke om at de skal samarbeide er jo litt gøy.

– Må bemanne opp

– Hva må til for at ting skal bli annerledes i barnehagene om for eksempel 20 år?

– Jeg håper at om 20 år har man skjønt at det må være full bemanning hele dagen. Omsorg koster, og det kan vi ikke la være å tenke på. Hvis vi skal ha en barnehage som utvikler ungene godt og under de beste vilkårene, må vi bemanne opp. Vi må være flere ansatte per avdeling, sier Valle.

Hun påpeker at politikerne snakker om at de ønsker flere og flere pedagoger.

– Men samtidig må man være så mange at man kan dekke opp hele dagen. Før i gamledager hadde man foreldresamtaler etter arbeidstid, når har vi det i arbeidstiden. Det er også tid hvor man er borte fra ungene, og det er pedagogen som går ut, sier hun.

Før hadde ungene og de ansatte i barnehagene like lang ferie, fire uker.

– Nå har barna tre uker og de ansatte har fem uker. Vi kan la være å gi folk ferie om sommeren, men da må de ha ferie på høsten. Det er ikke nødvendigvis enklere, sier Krokli.

Barnehagene har verdenskart på avdelingene, og styrerne forteller at arbeidsplassen har blitt rikere med både unger og ansatte fra mange ulike land. Foto: Jonathan Jæger

– En berikelse

– Jeg kan tenke meg at nasjonaliteten til ungene har forandret seg på 50 år?

– Det har det. 54 prosent av ungene er flerspråklige. Vi har 26 nasjoner representert i barnehagen, sier Valle.

– I 2020 hadde vi 54 prosent norskspråklige, litt over 8 prosent tospråklige og nesten 39 prosent minoritetsspråklige, sier Krokli.

– Hva gjør dette med ungene? Har de større forståelse for at ingen er like?

– Ja, det tror jeg. Ungene ser ikke farge og er ikke opptatt av det, sier Valle.

Hele oktober er internasjonal måned, hvor barna får ha med gjenstander fra hjemlandet sitt.

– Og på slutten av måneden har vi internasjonal dag. Da stiller alle foreldrene og har med mat fra sine hjemland. Det er bestandig stappfullt, og alle snakker på alle språk som finnes. Vi har verdenskart på alle avdelinger, sier Valle.

– Å være så mange fra så mange ulike land har vært en berikelse, både i personalgruppen og blant ungene. Jeg kunne ikke tenkt meg å være foruten, sier Krokli.

Gir ungene bedre forutsetninger

– Dere forteller om både oppturer og nedturer i barnehagene. Hvordan holder dere motet oppe?

– Det er når du kommer på jobb om morgenen og to armer strekker seg mot deg, og bare forguder at du kommer på jobb. Når du ser noen klarer noe de ikke har klart før. Det er det som gjør at man er her, man ser at man er viktig for ungene og foreldrene, sier Valle.

– Også er det spennende. Det er rett og slett gøy å få det til. Det er som å legge kabal. Man trener på ting og får det til å fungere, legger Krokli til.

Valle forteller at ingen dager er like.

– Jeg har jobbet i snart 35 år og jeg kan ikke si at noen dager har vært like. Det er ulike barn, ulike voksne, fagene og kravene endrer seg. Det er mange vi kan hjelpe ved å gjøre en god jobb, og vi kan gi ungene bedre forutsetninger for å lykkes når de drar fra oss, sier hun.