Hammerfestingen

Tyske Anni (18) vasket snublesteinen:

– Vi må huske krigens ofre

Snublesteinen ble vasket i morgentimene den 9. november, og Tietze og museets ansatte hadde et øyeblikks stillhet for Isak og de andre ofrene for jødeforfølgelsen. Foto: Gjenreisningsmuseet/ Linn A. Christiansen

Den 9. november 1938 ramponerte nazistene tusenvis av synagoger, jødiske hjem og forretninger i Tyskland. I dag ble minnet om ofrene hedret ved byens snublestein av en ung, tysk praktikant på Gjenreisningsmuseet.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Anni Tietze (18) fra Hamburg jobber som praktikant på Gjenreisningsmuseet. Hun er kommet gjennom organisasjonen Aktion Sühnezeichen Friedensdienste (Forsoning for fred, journ.anm), som sender tysk ungdom til land over hele verden.

– Vi jobber for at folk skal huske krigen, og minne folk på viktigheten av å ikke glemme ofrene for overgrepene som ble begått, forteller Tietze til lokalavisen Hammerfestingen.

– Vi skal hjelpe der vi kan

Hun er en av mange ungdommer som reiser ut i verden for å gjøre forsoningsarbeid og formidle om andre verdenskrig.

Anni Tietze bruker friåret sitt på formidlingsarbeid knyttet til 2. Verdenskrig gjennom organisasjonen Forsoning for Fred. Foto: Brita Bølgen

– Jeg er en av 150 ungdommer som er sent ut til arbeid forskjellige steder, som her på museet. Det er for at vi som ungdom skal huske hva som skjedde under krigen, og her kan du virkelig se historien, forteller Tietze.

– Men vi har også ungdommer som jobber med sosiale tjenester, og hjelper eldre og funksjonsnedsatte. Ideen bak organisasjonen er at du skal hjelpe der du kan, sånn at vi husker og viser at vi fremdeles tenker på krigen. Det er veldig viktig for oss som tyskere å ikke putte historien i en skuff, at vi husker, legger hun til.

Barn vasker snublesteiner

I Tyskland er 9.november en viktig dato, og krigen tas ofte opp i skolen. Tietze forteller at Holocaust blir et tema så tidlig som i 7. klasse. Også snublesteinene er noe elevene blir kjent med tidlig.

– Da jeg gikk på skolen i Hamburg pleide alle på skolen å dra ut 9. november for å vaske snublesteinene. I Hamburg og andre store byer i Tyskland er de over alt. Vi hadde en tradisjon når vi kom tilbake til skolen at vi holdt et øyeblikks stillhet til å minnes. Det er det jeg ville gjenskape her i dag, smiler Tietze.

I tillegg til minnesmerket har hun også laget en liten samlingsplass på museet, med informasjon om Isak Meyer Goldmann som ble deportert fra Hammerfest. Et sted for å minnes, og snakke om det hvis man ønsker.

Les mer om Isak Meyer Goldman her.

– Har ennå besteforeldrene mine

For Tietze har krigen vært et tema familien ikke har skygget unna, og hun har ennå alle sine besteforeldre i live.

Snublesteinen som hedrer Isak Meyer Olsen ligger rett over gaten for museet, utenfor hans tidligere hjem i Kirkegata 22/24. De fleste snublesteinene har deportasjonsdato, leir og dødsdato inngravert. Foto: Gjenreisningsmuseet/ Linn A. Christiansen

– Besteforeldrene mine er enten over 90 eller nærmer seg. De var litt yngre enn jeg er nå, og husker mye av krigen. De snakker ikke mye om det, men de har levd det livet og har ikke hatt det som et tabu. Så i min familie snakker vi om krigen, sier den unge praktikanten.

Generasjonen som opplevde krigen eldes og dør ut, og med det mister mange en personlig tilknytning til krigen. Men i følge Tietze har hennes generasjon ikke glemt.

– Jeg tror min generasjon snakker mer om krigen, fordi vi har besteforeldre som husker. Nå begynner dette å langsomt ta slutt, men de unge snakker fremdeles om det, sier hun.

– Hjelper direkte

– Du er ganske ung. Hvorfor har du valgt å reise hit med ASF?

– Mamma var med i ASF da hun var ung. De sendte henne til New York for å jobbe med mennesker som bodde på gaten, og det har hun alltid fortalt meg om. Så da jeg bestemte meg for å ta et friår sjekket jeg ulike organisasjoner på nettet. ASF har fokus på å være til hjelp, og jeg liker måten de jobber på, sier Tietze og utdyper:

– ASF var den eneste organisasjonen som hadde fokus på det å formidle og hjelpe direkte, selv om det er mange organisasjoner i Tyskland som jobber med forsoning etter krigen.

– Viktig å minnes

For Tietze er det viktig å holde liv i minnene om de som ble utsatt for grusomheter. Hun peker på at minnesmerker og monumenter har stor innvirkning på bevisstheten rundt krigen, spesielt de man møter i hverdagslivet.

– Jeg synes ideen bak snublesteinene er virkelig nydelig. Når du ser dem på gaten føler man at det er respektløst å bare tråkke over dem. De får deg til å skifte retning, du legger merke til dem. Det er sånn man husker, når man blir påminnet det i hverdagen, sier Tietze.

Tietze ønsker å gjenskape minnestundene hun selv var med på på skolen, og laget en plass på museet der de som ønsker det kan finne roen til å minnes krigens ofre. Foto: Brita Bølgen

Også nye monumenter reist de siste årene holder minnene og historiens lærdom i live, og vises frem til de oppvoksende generasjonene i Tyskland.

– Klassen min reiste for å se Holocaust-monumentet i Berlin, midt i sentrum av byen. Det består av store klosser i mørk sten, og er laget ut fra den samme ideen som snublesteinene. De har bare gjort stenene større, og mer overveldende - mer imponerede. Det er et vakkert sted å minnes, sier Tietze.