Hammerfestingen

Etter å ha fullført Fredrikstadtesten for Brann og redning i desember var det å trekke en trosse bare barnemat. Kvelden før hadde tråleren «Svyatoy spiridon» drevet ute på Nordkappbanken, hvor den ble hentet og slept til Hammerfest av Kystvakta. Foto: Fredrik Sandstrand

Fredrik tester yrker:

Prøver seg som havnebetjent

Tar mot tråleren som måtte slepes til byen

De fleste har hørt om tv programmet «Grensevaktene» som omhandler vakter som hindrer uvedkommende å ta seg inn, eller å smugle ulovlig gods inn i landet. Men hvem passer på Hammerfest?

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2021 kl 10:45

Hva om det kommer seilende skip med kanoner stikkende ut av rekka, fylt med skjeggete menn med trefot og papegøye på skuldra? Hvem skal forsvare oss mot disse mennene som roper «aaaaarrrhh» om hverandre? Er det en jobb for havnevesenet?

Eller var det havnevakta? Eller er det det samme som kystvakta? Og hvis de ikke forsvarer oss mot sjørøvere, hva er det egentlig havnevesenet gjør?

Ikke sjøsterk

Jeg ante ikke hva jeg gikk til da jeg skulle teste jobben i havnevesenet. Jeg visste ikke engang at arbeidsstillingen ble kalt havnebetjent, og ikke «en sånn der i havnevesenet».

Annonse

Eneste som var helt klart for meg var at majoriteten av kenyanere er sterkere på langrennski enn jeg er på havet. Så om arbeidsdagen utelukkende foregikk på havna så skulle jeg komme meg gjennom med bestått stempla under «innsats» i karakterboka.

Oversikt over havnevesenets mange kaier. Foto: Fredrik Sandstrand

Jeg møtte opp så tidlig på morgenen at det var et tresifret antall ledige plasser i parkeringshuset, og fuglene ikke hadde tørket søvn ut av øynene. Utendørs var denne dagen så kald at gradestokken ba om å komme inn og måle temperaturen der heller. Aldri i verden at sjørøvere orker å angripe i slike forhold.

På kontoret ble jeg møtt av Ola Johannesen, Jon Helge Løkke og havneinspektør Martin Løkke-Møller som jeg skulle få følge på min arbeidsdag.

Kysten er viktig

Hammerfest er kystby som har hatt sterk tilknytning til hav og fiske opp gjennom årene. Etter at Hammerfest og Kvalsund slo seg sammen til en kommune 1. januar 2020 så er Hammerfest kommune fylkets største og Norges fjerde største oppdrettskommune. Kysten og fisk er en viktig del av samfunnet. Og her gjør havnevesenet flere viktige jobber.

Annonse

Hammerfest er en medium stor havn på landsbasis med rundt 6000 anløp i året.

– Havna er på størrelse med Bodøs, som er en betraktelig større by med rundt 5 ganger så mange innbyggere, fortelle Jon Helge Løkke.

Hovedoppgaven deres er oppsyn av havneområdet, men det innebærer mye mer enn å bare se på båtene som går inn og ut. Hammerfest havnevesen drifter over 40 kaier i kommunen. Det innebærer både vedlikehold og utbedring av nevnte kaier og flytebrygger.

Her slepes den russiske tråleren inn til kai av slepebåten «Dux». Foto: Fredrik Sandstrand

– Du skal ta imot en tråler

– Vi fikk beskjed i går om en russisk tråler som lå og drev på Nordkappbanken. De hadde kjørt nota inn i propellen, så de er på tur inn ved hjelp av taubåt. Vi har kontaktet dykkere som skal dykke ned og fikse propellen. Når den kommer inn skal du få lov å fortøye skipet, sa han.


Les også: – Fiskebåten lå og drev på Nordkappbanken

Jeg? Fortøye? Min far har gjennom flere år prøvd å lære meg forskjellige båtknuter med marginal suksess. Kanskje jeg burde gjort en bedre innsats til å lære og huske. Hvis jeg skal slå noen knuter som skal holde båten til kai, så må nok dykkerne svømme langt før de finner båten langt ut i Barentshavet, tenkte jeg. Uten å si noe. Trøsten fikk være at denne arbeidsoppgaven var landbasert.

Annonse

– Ja, og så skal vi ut på lostur senere. Så da skal du få være med ut på havet.

«Strålende». Sjøsyk i minus 13 grader og vind. Akkurat det jeg hadde fryktet på forhånd. Nå kunne jeg gå og grue meg hele dagen.

Alltid beredt når hurtigruta legger til kai. Foto: Fredrik Sandstrand

Allsidig kunnskap

Hammerfest havnevesen er et kommunalt foretak, som vil si at de har en fristilt status i forhold til det kommunale administrative systemet. De inngår ikke i kommunens budsjett, men styrer egen økonomi.

Det betyr at de livnærer seg på egne inntekter. Det være seg havneavgift, avgift for diverse gods, tømming av søppel hos båter, eller utleie. Hammerfest havn har 10 eiendommer, så her er det en fordel med realkompetanse.

– Vi må ha kunnskap om blant annet leiekontrakter, ikke bare maritim utdanning, forteller Løkke.

– Man er innom så mye forskjellig at jeg brukte over et år på å lære meg, sier Ola Johannesen.

Og så skulle jeg prøve å sette meg inn i ting i løpet av en vakt? Man trenger også truckførerbevis og sertifikat for både bil og traktor. Hammerfest har nattevakt da de er en av få havner i landet som er døgnbetjent. Nattevakten har ansvaret for snørydding. Alle kaier i Hammerfest og Rypefjord skal ryddes for snø og strøs på vinterstid der det er nødvendig.

Viktig med god kommunikasjon

I tillegg er det viktig å beherske både norsk og engelsk da det er mye kommunikasjon med båtene. Alle båter som kommer inn og går ut av havna skal melde fra om dette.

I tillegg til å utføre sin daglige jobb måtte Martin Løkke-Møller passe på jeg overlevde. Foto: Fredrik Sandstrand

«Hammerfest havn, det er båt X (Jeg la ikke merke til navnet). Har du en ledig plass til meg?» ble ropt opp over VHF-en. Løkke-Møller tar en rask titt opp på overvåkningsskjermene og nesten uten å blunke har han funnet en egnet plass.

– Du kan legge deg ved siden av redningsskøyta.

Det gikk kjapt. Han hadde allerede kontroll på størrelsen på båten som kom inn før den kalte opp, og fant et egnet plass i løpet et sekund eller to. Jeg innså at jeg fikk holde meg til å prøve å fortøye eller knyte fast båter i dag, for det hadde blitt en evig kaos om jeg skulle delt ut havneplasser i vilden sky.

Et helt vanlig kontor hos havnevakta. Foto: Fredrik Sandstrand

Assortert landhandel

I tillegg til vedlikehold, sikring av terminaler, planlegge og tilrettelegge anløp, brøyting, leie ut eiendommer, og ha generelt god maritim kompetanse så har de også ansvar for å levere tjenester i forbindelse med anløp. Som kan innebære tømming av søppel, og tilbud om vannforsyninger og strøm.

I den forbindelse har Hammerfest havn også verdens nordligste landstrømanlegg. Her får supplybåter strøm når de ligger til kai, i stedet for å bruke hjelpemotor til elektrisitet om bord. Et mye mer miljøvennlig alternativ.

– Du kan si at vi er som en assortert landhandel, spøker Løkke med, selv om det nok er et snev av sannhet i det.

Ola Johannesen var en strålende mentor, den timen han orka å være med. Foto: Fredrik Sandstrand

Johannesen og Løkke-Møller tok meg med til maskinforretningen for å skaffe meg jakke, og hansker. Et par hansker jeg fikk til odel og eie. Jeg tror det var en slags bestikkelse for at jeg skulle velge de bildene de så kjekkest ut på. Mens vi kjørte tilbake fortalte Johannesen om en som tidligere jobbet der som ikke var så stødig i engelsk som skulle ha en filippinsk skipper, som heller ikke snakka engelsk, til å flytte båten sin som lå ved kai.

– You.. ehh.. såå.. øhh.. flytt.. eeh.. ja?

– Man må kunne engelsk, sier Johannesen.

– Si Señor.

«Svyatoy Spiridon»

Tilbake på kaia begynte den russiske tråleren «Svyatoy Spiridon» å nærme seg og jeg skulle fortøye den. Til min store glede var det bare å trekke trossene (tauet, for oss ikke så maritimt anlagte samfunnsborgere) på land og hekte de over hver sin puller (Sånn stolpe på kaien. Ja, jeg måtte google meg frem til navnet). Jeg trakk til meg trossen og gikk mot nærmeste puller.

– Идите туда для черных, ropte de fra rekka og pekte!

Jeg er ikke stødig i russisk, men jeg skjønte at jeg burde bevege meg i den retning de pekte. Etter at trossene var på plass var det bare å kaste tilbake fanglinen med en gummiball på. Jeg lempet den over rekka, som var flere meter over oss, og den forsvant ut av synet.

– Håper ikke du traff noen bak i der. Vi vil ikke ha noen sinte russere etter oss, sa Johannesen før han gav fra seg kamera mitt.

– Jeg er ferdig som kameramann. Du er på egenhånd nå.

De som er gode venner av lokalavisa på Facebook kunne følge våre direktebilder da den russiske tråleren ble slept til kai. Foto: Ola Johannessen

Startet som sommervikar

Skjønt helt alene ble jeg ikke. Jeg hadde havnenavigatør Løkke-Møller ved min side. En som har jobbet hele sitt arbeidsliv på havet. Han har vært innom både fisker, matros, styrmann, og nå som navigatør hos Hammerfest havnevesen.

Da han var ferdig på skole så fikk han tilbud om sommervikariat hos havnevesenet, som utviklet seg til et lengre samarbeid. Veldig mange kommer inn i dette yrke som vikar, og så blir man kurset litt og så baller det på seg.

Det blir feil å skrive at kvikksølvet for lengst hadde passert 10 minus siden det ikke brukes kvikksølv i termometer i Norge lengre, men jævlig kaldt - det var det. Det var derfor til min store glede bestilt inn varmlunsj til meg og Martin. Vi fikk servert nydelige vårruller. Jeg har ingen innvendinger mot at hver yrkesgruppe jeg besøker overgår hverandre sin lunsj.

Losturen avlyst

Min marginale frykt for å bli sjøsyk på oppkommende lostur lå og murret bak i lillehjernen. Jeg kunne jo ikke si at jeg vil, selv om jeg hadde gjort et poeng av at gårsdagens kvelds neppe kom til å holde seg innabords hvis jeg måtte prøve å sette sjøbein. Så kom kontrabeskjeden - det store skipet som skulle komme inn hadde fått tillatelse til å komme inn i havna uten hjelp av los, noe som gjorde at vår og min frykta båttur ble avlyst.

Johannessen og flytebrygga på Fuglenes som de håper skal bli klar til bruk så kjapt som mulig. Foto: Fredrik Sandstrand

Istedenfor dro Løkke-Møller og jeg ut på en liten biltur for å sjekke opp en del ting. Først dro vi ut til Fuglenes for å åpne landstrømskapet til en båt som lå til kai der, før ferden videre gikk inn til vakre Rypefjord for å sjekke døra og låsen til småbåthavna. Da vi ankom var det ikke noe mulig å se noe feil med døra, som visstnok stod på halv-tolv ifølge en innringer.

En ny tur på havet

– La oss stikke bort til Leirvika hvor vi har arbeidere som holder på å jobbe der, så får du se noe av hva de gjør, sier Løkke-Møller.

Der hadde de akkurat tatt ned en kran som stod på kaia, og det så litt kaotisk ut med rustne deler, en vinsj fra tida da Olaf Thon gikk på barneskolen, og store trestokker liggende rundt omkring. Her møtte vi Jon Helge Løkke igjen som med glede i stemmen spurte meg;

– Vi skal ut på fjorden med en forsker for Akvaplan Niva klokka 2, og siden det ikke ble lostur på deg så tenkte vi at du ville være med?

– Såklart vil jeg det, sa jeg mens jeg tenkte noe helt annet.

Akvaplan Niva slapp ut sitt måleutstyr. Bildet rettferdiggjør ikke hvor bitende kaldt det var. Foto: Fredrik Sandstrand

Finlender på krigsstien

Tilbake på kaia i Hammerfest hvor hurtigruta lå ved kai stod det en finsk bil foran porten og blokkerte veien inn til kontoret. Løkke-Møller blinket med lysene slik at han skulle flytte seg, hvor vi ble møtt med en langfinger. Vi blinket igjen, og den sinte finlenderen røsket opp bildøren og kom ut i ekte Marve Fleksnes-stil.

Løkke-Møller beholdt roen og gikk ut og forklarte at hvis han flyttet seg så kunne vi åpne porten og så fikk begge kjøre inn til hurtigruta. Tenke seg til om Løkke-Møller ikke hadde snakket engelsk. Da kunne dette fort endt opp med å bli en ekstra nyhetssending. «Havneinspektør kastet på havet av sint finlender».

Jon Helge Løkke prøvde å få orden på kaia i Leirvika. Foto: Fredrik Sandstrand

Havnevesenet har såpass mange turer med los i løpet av året at deres båt «Håja» etter hvert ble øremerket losarbeid. Dermed måtte de gå til anskaffelse av ny båt, og det var denne båten vi skulle ut med.

– Da den ble hentet i august 2020 så var båten kun ett år gammel, så det er en meget moderne båt. Men den kostet da også 9.25 millioner kroner, fortalte Løkke da jeg gikk ombord.

Flatt som stuegulvet

På tur utover fjorden så diskuterte forsker og båtfører Løkke hvordan de skulle sette ut målerne som skulle måle strømmen i havet. Jeg var bokstavelig talt på dypt vann, for ut av alt de sa så skjønte kun at noe skulle knytes fast i en bøye eller noe sånn. Det er ingen tvil om at maritim interesse og kunnskap er en fordel i dette yrke. Å takle bølger uten behov for spypose er en annen fordel. Fordeler jeg ikke innehar.

– Havet er så flatt som et nylagt stuegulv, beroliget Løkke.

Sjøvann på vinduet ble det is i løpet sekunder. Foto: Fredrik Sandstrand

Det var sant, havet var rolig den dagen. Men «der det er ro er det gjerne frost» sier et gammel ordtak, og frost var det. Vannrørene i båten var frosset så det ble ikke servert kaffe på turen. Løkke, med mange års erfaring på havet, kunne fortelle at når det er frostrøyk på sjøen i havna så er det hvert fall minus 12-13 grader.

Da sjøen slo opp over ruta i styrhuset så frøs den til is i løpet av få sekunder. Dette var en dag hvor utearbeid ikke fristet nevneverdig, men veldig mange av arbeidsoppgavene havnevesenet har er utendørs.

Arbeidsoppgaver som gjør at en av de viktigste innfartsårene til Hammerfest går knirkefritt. Helt til sjørøverne kommer.

På Fuglenes åpnet vi landstrømskapet til en båt som lå til kai der Foto: Fredrik Sandstrand

– Da den ble hentet i august 2020 så var båten kun ett år gammel, så det er en meget moderne båt. Men den kostet da også 9.25 millioner kroner, fortalte Løkke da jeg gikk ombord. Foto: Fredrik Sandstrand