Hammerfestingen

Tok i bruk ny metode etter 3D-printing:

– Det har sin plass i medisinen

Alt av bein du ser på bildet har Bjørn-Petter Johannessen (T.V) og Jason Barraclough printet ut på Hammerfest sykehus. Foto: Eirik Palm / Finnmarkssykehuset

Jason Barraclough og Bjørn-Petter Johannessen har gått sammen for å utvikle et 3D-prosjekt i Hammerfest. Det førte til at de kunne ta i bruk en ny metode som aldri har vært brukt i Norge før, som reduserte operasjonstiden drastisk. 3D-planene for fremtiden er mange og store.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2023 kl 18:36

Annonse
Annonse
Annonse

Se for deg at du er uheldig, faller på isen og brekker håndleddet. På sykehuset blir du fortalt at det finnes en rekke ulike operasjoner som kan gjøre håndleddet friskt igjen. Men legene snakker fort, og ikke forstår du så mye av hva som blir sagt.

Men så tar en av legene fram en eksakt kopi av håndleddet ditt, som ble printet ut i løpet av natten, mens du ventet på at hevelsen skulle gå ned.

Nå får du en grundig forklaring og legen viser hva som skal til for at håndleddet blir restaurert på en god måte. I tillegg har de testet ut ulike operasjoner på 3D-modellen for å se hvilken operasjon som passer best til akkurat din skade.

Barraclough og Johannessen ønsker å se nærmere på hva som er mulig å få til med 3D-printing, når kun fantasien setter grenser.

Men før vi snakker mer om 3D-printing, la oss først bli litt bedre kjent med legene som står bak prosjektet i Hammerfest.

Jason Barraclough er LIS-lege i spesialisering innen ortopedi. Her jobber han med bein han selv har printet ut. Foto: Privat

I spesialisering

Jason Barraclough er LIS-lege i spesialisering innen ortopedi og har jobbet til sammen seks år i Hammerfest. Han er opprinnelig fra Australia og flyttet til Hammerfest i 2017.

– Jeg ble ferdig utdannet lege i 2009 og arbeidet i Australia helt til slutten av 2016. Da flyttet jeg til Hammerfest. Bortsett fra en seks måneders distriktstjeneste ved Allmed legesenter for å overføre kvalifikasjonene mine til Norge, har jeg vært ansatt ved ortopedisk avdeling på Hammerfest sykehus siden 2017, sier han.

Bjørn-Petter Johannessen er fra Bodø og hadde sommerjobb i Hammerfest i 2018. Året etter begynte han i turnus på Hammerfest sykehus.

– Nå er jeg i spesialisering i radiologi. Det er vi som tolker bilder som blir tatt, alt i fra CT, MR, UL og røntgen. Beinstrukturene fremstilles best på CT-bilder, og det er det vi bruker til prosjektet, sier han.

Her er 3D-printeren i gang med å printe ut bein. Foto: Privat

Stoppet på Gardemoen

Prosjektet handler om 3D-printing. Det begynte så smått å se dagens lys i 2019. Da sendte Finnmarkssykehuset Barraclough på et kurs i Stavanger.

– Der så jeg 3D-printede knokler for første gang. Jeg tenkte at det må vi ha i Hammerfest og tok en god del med meg hjem for å vise kollegaene mine. Men jeg ble stoppet i kontrollen på Gardemoen, de hadde tydeligvis tenkt at jeg hadde håndbagasjen full av ekte menneskebein. Slik fant jeg ut at beinene var røntgentette, sier han.

Barraclough sendte inn en søknad for å få midler til innkjøp av utstyr, men så kom pandemien og ting ble satt på vent en liten stund.

– Jeg har kjent Jason siden jeg begynte i 2019, men vi snakket aldri om 3D-printing sammen. For litt over ett år siden kjøpte jeg en 3D-printer for å ha hjemme. Jeg kom over en artikkel fra NRK om noen som printet knokler og bein til planlegging av operasjoner, sier Johannessen.

Da ting begynte å åpne opp etter pandemien i starten av 2022, begynte Barraclough å se på 3D-prosjektet på nytt. Han hadde hørt rykter om at Johannessen allerede hadde kjøpt seg en 3D-printer, og etter et møte i gangen tok det ikke lang tid før de opprettet et felles prosjekt mellom ortopedisk og radiologisk avdeling.

Etter noen raske googlesøk fant Johannessen ut at dette var noe de allerede holdt på med på Rikshospitalet og på Ullevål sykehus i Oslo. Dermed tok han ut ferie og reiste ned for å ta en nærmere titt.

– Jeg kom hjem med flere ideer etter gode innspill fra en trivelig gjeng i Oslo. Oppsummert ble dette veldig godt tatt imot i Hammerfest, og det tok ikke lang tid før vi fikk penger til å bestille en printer til sykehuset, sier han.

Barraclough forteller at ortopedi har en lang tradisjon som et håndverksfag, og sammen med Johannessen har de brukt lang tid for at modellene av plast skal ligne menneskebein. Foto: Privat

Reduserer infeksjonsfarene

Siden 2022 har det blitt printet ut bein og knokler på Hammerfest sykehus.

– Jeg har for det meste brukt det til undervisning med medisinstudentene. Det koster veldig lite i motsetning til det du kan bestille på nett, som i tillegg har lang leveringstid. For en brøkdel av prisen får jeg akkurat det jeg vil ha. De ferdiglagde modellene kommer slik de er, men nå kan jeg lage modeller med brudd, noe som er ute av ledd eller bein med medfødte misdannelser. Det blir veldig spesifikt for det jeg er ute etter, sier Johannessen.

Barraclough både nikker og smiler fra sidelinjen.

– CT-bilder er en form for tredimensjonal skanning av frakturer. Problemet er at hvis du får flere hundre snitt av et brudd, må du navigere deg fram og tilbake for å prøve og lage deg en slags tredimensjonal forståelse av hvor de ulike frakturbitene ligger. Med en 3D-printer kan jeg printe ut selve bruddet, i den faktiske størrelsen som finnes i pasienten og med alle frakturbitene på riktig sted. Da får jeg en fullstendig forståelse for hvordan bruddet ser ut inni pasienten før jeg opererer, sier han.

I dag bruker ortopedene et gjennomlysningsapparat for å finne frakturbitene.

– Hvis du allerede vet nøyaktig hvor bitene ligger, er det en enorm besparelse av tid. Da brukes teknologien til å kutte ned på operasjonstiden, sier Barraclough og fortsetter:

– I stedet for å operere og så se om det kommer til å fungere, kan man planlegge alt på forhånd. Man kan tenke ut en plan a, dersom det ikke går, plan b, plan c, plan d og når du da kommer til operasjonssalen, trenger du kun å operere, for alt er testet ut på forhånd. Det er mye forskning fra utlandet som viser til at jo raskere man opererer, jo mer reduserer man infeksjonsfarene.

Straks legene har tatt en CT, kan de printe ut så mange kopier av bruddet som de ønsker. De utprintede kopiene kan de øve på mens pasienten venter på at hevelsen skal gå ned. Foto: Privat

En tilleggsprosedyre

Dersom du brekker et bein og det er et komplisert brudd, må du på sykehus og eventuelt ta en CT-undersøkelse. Da har de i grunn alt de trenger for å lage en eksakt kopi av beinbruddet.

– Man kan tenke på 3D-printing som en tilleggsprosedyre i behandlingen av en pasient. Det er en ny og spennende metode for å bearbeide data som allerede finnes, sier Barraclough.

– Kan man i fremtiden studere et brudd, før pasienten er kommet til Hammerfest sykehus?

– De har CT-maskin i Alta, så det skjer at de tar CT der og sender det elektronisk til oss. Så lenge de har tilgang til en CT-maskin, kan vi printe på forhånd og ha det klart når pasienten kommer.

Pasienter må ofte ligge på en avdeling og vente på at hevelsen går ned, før legene kan operere.

– Og da kan vi kun ved hjelp av en CT, printe ut så mange kopier av bruddet som vi ønsker for å øve på, sier Barraclough.

Ved hjelp av 3D-printing klarte Barraclough og Johannessen å ta i bruk en ny operativ metode som aldri før har blitt brukt i Norge, for å hjelpe en pasient med et håndleddsbrudd. Kopien her er laget fra en CT av pasienten. Foto: Eirik Palm / Finnmarkssykehuset

Gråsonen i midten og ny metode

Modellen som Barraclough og Johannessen holder på bildet ovenfor, er en kopi fra en pasient de hadde tidligere. De klarte å hjelpe vedkommende ved å ta i bruk en ny operativ metode som er godt etablert i Frankrike.

Det er den første gangen metoden er brukt i Norge.

– Det som er interessant er at de fleste kompliserte håndleddsbrudd i dag opereres med plate og skruer. Mindre kompliserte brudd kan fint behandles med gips. I overgangen mellom enkle og kompliserte brudd er det en gråsone, sier Barraclough.

Legene forklarer at metoden fra Frankrike er en minimalt invasiv form for fiksasjon av håndleddsfrakturer.

Fiksasjon betyr feste, i ortopedien for eksempel av to bruddender mot hverandre.

– Problemet er at ikke alle bruddtyper kan behandles med fiksasjonsmetoden. Når man tar ut en 3D-print av et håndleddsbrudd, kan man se nøye og studere bruddet, og dermed evaluere om fiksasjonsmetoden er egnet til pasientens bruddtype, sier han.

Og det har de gjort på Hammerfest sykehus.

– Vi har printet ut modeller og øvd på metoden. Slik har vi klart å introdusere en ny operativ teknikk ved hjelp av 3D-assistert opplæring av ansatte.

Her er en kopi av et menneskebein med håndleddsbrudd, og ved hjelp av den franske metoden (pinnene) har de fiksert bruddet. Beinet er under gjennomlysningsapparatet på sykehuset som viser hvor naturtro modellene er. Foto: Privat

Gode tilbakemeldinger

Barraclough har lagt merke til at pasienter får en økt forståelse av et inngrep og av inngrepets art, når han viser fram 3D-modeller han har printet ut.

– Gjør det noe med pasienten? Er de roligere?

– Tilbakemeldingene jeg har fått når jeg har brukt teknologien med pasientene, er at de følte de fikk veldig god og tilstrekkelig informasjon over det som skal skje, sier Barraclough.

I tillegg har begge legene brukt 3D-printing til undervisning av medisinstudentene.

– Nå har studenter og ferske LIS-leger i spesialisering mulighet til å øve på ulike operasjonsteknikker før de i det hele tatt setter en fot i operasjonssalen. De får bedre kjennskap til utstyret som brukes, prosedyrene og operative teknikker. Opplæringen vil gå raskere rett og slett fordi man kan øve mer.

– Er det noen teknikker dere ikke kan lære bort, uten å faktisk gjøre det? Og som dere vil kunne undervise i med 3D-printing?

– Ortopedi har en lang tradisjon som et håndverksfag. Jeg kan fint forklare deg hvordan du demonterer en hagle, rengjører den, smører den med olje, monterer den på nytt, lader den opp og skyter. Men dersom du aldri har gjort det før under veiledning, blir det nok skummelt og det er høy risiko for at du gjør feil. Sånn er det med alle prosedyrer innen ortopedi, sier Barraclough og fortsetter:

– I starten assisterer man en erfaren kirurg som gradvis lærer deg opp i prosedyrer over uker, måneder eller år. Med 3D-printing kan en erfaren kirurg printe ut simulerte frakturmodeller for en lege i spesialisering og veilede dem gjennom øvelser utenfor en operasjonssal. Dette gjør opplæringen og læringsutbyttet i en operasjonssal mye mer effektivt.

Barraclough og Johannessen har jobbet over flere måneder for at modellene skal ligne menneskebein.

– Det er selvfølgelig en forskjell når det er laget av plast, men tilbakemeldingene man får er at det gir samme følelse når man borer i et bein av plast som når man borer i et menneskebein.

Her et bilde fra da Barraclough hadde opplæring innen pinnefiksasjon av en radiusfraktur (håndledd) med en kollega. Slik kan legene få kjennskap til utstyr og operasjonsteknikker før de kommer inn i operasjonssalen. Foto: Privat

Streber etter å gjøre ting bedre

Hva kan 3D-printing bety for pasienter i Hammerfest i fremtiden?

– Neste steg i ortopedien er noe de større universitetssykehusene holder på med. De lager individuelt tilpassede proteser, som for eksempel hofteproteser, sier Barraclough.

I dag kan legene bestille proteser i ulike størrelser, men dersom en pasient faller mellom to størrelser, må protesen tilpasses under selve operasjonen.

– Jeg har sett et eksempel i Australia hvor en en person knuste et bein i foten sin. Da printet de ut et bein i titan. Pasienten kunne gå umiddelbart etter operasjonen. Vanligvis er flere måneder med rehabilitering, sier han.

Legene forteller at selv om dagens prosedyrer er svært gode, er det alltid rom for forbedring.

– Svært god betyr for eksempel i hofteprotese kirurgi at 94 prosent er fornøyde med resultatet. Men det er alltid 6 prosent vi kan gjøre det bedre for. Når ny teknologi kommer, er det alltid et spørsmål om vi kan gjøre ting på en bedre måte. Det er det vi streber etter, sier han.

Johannessen påpeker at 3D-printing kan ta ned kostnadene på utstyr som de kan nå kan lage selv.

– Hvis jeg for eksempel vil lage en slags hud, kan jeg lage en støypeform og støype med lateks. Da får vi en hudfølelse når vi skjærer i det. I fremtiden kan man printe ut hud med nerver i, men så langt er vi ikke kommet ennå, sier han.

Slik ser de 3D-printede modellene med håndleddsbrudd ut. Foto: Privat

– Har sin plass i medisinen

– Hvor viktig er det for dere at dere får tid og spillerom til å holde på med prosjekter som dette?

– Om vi kunne holdt på med dette i arbeidstiden, hadde det vært kjempebra, sier Johannessen. Hittil har de kun brukt fritiden sin på dette.

Barraclough tror det bare er et spørsmål om tid før 3D-printing er en allmenn praksis på sykehus.

– Jeg har god tro på at 3D-printing vil bli tatt i bruk i større grad enn i dag, men det er fremdeles i en oppstartsfase. Det må lages rutiner og prosedyrer, men mange sykehus i Norge er kommet i gang med det. Viktigheten er anerkjent og bedre 3D-fremstilling har sin plass i medisinen, sier han.

– Elon Musk har vel planer om å designe droner som kan operere mennesker fra innsiden. Dere er ikke redde for at dere er med på å sørge for at lege er et utdødd yrke om noen år?

– Jeg ser egentlig fram til litt mer fritid, spøker Johannessen før han fortsetter:

– Nei, det er jeg ikke redd for. Det har vært snakk om at kunstig intelligens skal ta over, men det ser ikke slik ut med det første. Men om teknologien kan komme inn å hjelpe oss er det kun positivt for pasientene. Og det er det ingen tvil om at den vil gjøre. Vi har mer å vinne på ved å ta i bruk teknologien, enn ved å sitte på gjerdet, men jeg tror ikke vi blir arbeidsledig med det første, sier han.

– Fra mitt perspektiv vil vi oppnå bedre resultater ved å ta i bruk ny teknologi. Vi må være ærlig på at vi er bare mennesker, og dersom vi kan lage en maskin som øker nøyaktigheten i det vi gjør, er det til pasientens fordel. Det kan hende at teknologien vil endre på legens hverdag, men jeg har stor tro på at det alltid kommer til å være leger som skal gi behandling til pasienter. Selv om formen for behandling kan bli annerledes, sier Barraclough.

Leder for innovasjon i Finnmarkssykehuset, Jonas Valle Paulsen, sier i en artikkel skrevet av Finnmarkssykehuset, at innovasjon er viktig for at helseforetakene skal lykkes. Foto: Linn Marit Hermansen

Rekruttering og stabilisering

Barraclough har sendt inn en ny søknad for å få 300 000 kroner til å kjøpe en printer som også kan sterilisere plasten.

– I stedet for å kun ha en modell som man studerer før en operasjon, kan man da ha den liggende ved siden av pasienten i operasjonssalen. Da blir det enda mer besparelse av tid til gjennomlysning, sier han.

I søknaden viser han til at Hammerfest sykehus kan bli det første sykehuset i Nord-Norge som tar i bruk slikt utstyr.

– Det vil kunne forventes å ha store ringvirkninger utover opplæring av leger, for eksempel i forhold til rekruttering og stabilisering.

I en artikkel skrevet av Finnmarkssykehuset, sier leder for innovasjon i Finnmarkssykehuset, Jonas Valle Paulsen, at innovasjon er viktig for at helseforetakene skal lykkes.

– Vi i Finnmarkssykehuset er også stolte over et samarbeid med Hammerfest videregående skole. Her ser vi for oss at elevene kan bidra med å 3D-printe modeller til undervisning. Initiativet til dette prosjektet som kommer fra Jason og Bjørn-Petter er helt fantastisk, de viser en enorm entusiasme og pågangsmot. Innovasjon på sitt ypperste og setter Finnmarkssykehuset på kartet når det gjelder det å tenke nytt, sier han.