Hammerfestingen

Tidligere var høreapparat en skam:

– Finere fruer skulle ikke ha det

Leder i HLF Hammerfest og Kvalsund, Bjarne Hammervoll, forteller at man får en bedre livskvalitet med høreapparat. Foto: Linn Marit Hermansen

Om lag ti prosent av befolkningen har et hørselstap som svekker evnen til å kommunisere.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Leder i Hammerfest og Kvalsund HLF (Hørselshemmedes landsforbund), Bjarne Hammervoll, forteller at hele åtte av ti personer mener bruk av høreapparat fører til bedre livskvalitet.

– Dette kom fram i en undersøkelse gjort av HLF. Undersøkelsen viste at 39 prosent mente de hadde ventet for lenge med å begynne med høreapparat, sier han.

Han mener det er viktig å jobbe med hva man kan gjøre for at folk skal ta i bruk høreapparat tidligere.

– Jo mer erfaring man har med bruk av dette, jo bedre nytte har du av det, sier Hammervoll.

– En million hørselshemmede

Hørselshemming er et vidt begrep og rommer alt fra lette, kanskje forbigående nedsettelser til fullstendig døvhet.

– Vi har passert en million hørselshemmede i landet, forteller Hammervoll.

Dette er tall som kom fram i en undersøkelse gjort for HLF.

Selv har Hammervoll slitt med hørselen i rundt 50 år.

– Jeg jobbet i byggebransjen. Vi passet ikke på hørselen på den tiden, så vi brukte ikke øreklokker, sier han.

Han forteller at det har skjedd mye på høreapparatfronten siden den gang.

– De var større før, og teknologien har blitt mye bedre, sier Hammervoll.

– Tidligere var det skambelagt

– Når man snakker om at mange skulle ønske de hadde begynt med høreapparat tidligere. Tror du det var knyttet skam opp mot dette før, og at dette gjorde at folk valgte å ikke bruke det?

– Ja, tidligere var det skambelagt. Finere fruer skulle ikke ha høreapparat, sier Hammervoll og legger til at dette heldigvis ikke er tilfelle i dag.

Undersøkelsen til HLF viser også at det er lite kunnskap i befolkningen om hvordan man skaffer seg høreapparat, hvor de skal ta hørseltest og at høreapparater er gratis i Norge.

– Man må ta kontakt med fastlege, og der tar man en test. Om hørselen din er nedsatt blir du henvist videre til audiograf på sykehus, forklarer Hammervoll og legger til at hvert 6. år får man nytt høreapparat:

– Og da tas det også ny test av hørselen.

I dag er det over en million nordmenn som har nedsatt hørsel. Foto: Frank May/NTB

Veiledningskontor

I Hammerfest og Kvalsund HLF har de i dag rundt 300 medlemmer.

– Det er et stort miljø. Hvert år får vi 23-24 nye medlemmer, og så er det naturligvis noe frafall fordi folk går bort eller flytter. På det meste har vi vært 315 medlemmer, sier Hammervoll.

Selv har han vært 15 år i styret til lokallaget, 12 av de som leder.

– Det å kunne hjelpe andre er en drivkraft, sier han.

De har veiledningskontor på Kirkeparken omsorgssenter hvor folk blant annet kan få hjelp med høreapparatene sine.

– Folk kommer innom og slår av en prat, så det kan og bli ganske sosialt, sier Hammervoll.

Avdeling i Kvalsund

Pandemien var utfordrende for lokallaget.

– Da måtte vi flytte kontoret til museet fordi Kirkeparken stengte dørene for besøkende. Men i mars i fjor fikk vi åpne på Kirkeparken igjen, forteller han.

De har også en avdeling i Kvalsund.

– Der er det Dagny Leiros som er aktiv. Hun pleide å ha et bord på Coopen der før, men da de pusset opp fant de ikke plass til henne, så nå har vi fått kontor på kommunehuset der, sier Hammervoll.

Vil nå ut til distriktet

Han forteller at de har som mål å komme seg mer rundt i distriktet.

– Vi var en tur i Kokelv, og selv om det er en liten bygd var det faktisk 12 personer som møtte opp da vi var på helsesenteret der. Det var veldig fint, sier Hammervoll.

Han mener det er viktig at de også når ut til folk utenfor kommunesenteret.

– Det handler om å hjelpe de som trenger hjelp, sier Hammervoll.

Det neste som står på planen for lokallaget nå er årsmøte den 8. februar.

– Der blir nok bruk av høreapparat et stort tema som blir diskutert, i tillegg til at vi må finne ut hvordan vi skal jobbe videre for å komme i gang skikkelig etter å ha vært nede i tre år som følge av pandemien, sier Hammervoll.