Hammerfestingen

Flere tar nå kontakt med demenskoordinatoren:

Håper på demenskor i Hammerfest

Dirigent Kim Wigaard leder en øvelse med «Demenskoret» på Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. NRK-serien har medvirket til en markant økning i henvendelser på Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje. Foto: Anna Sørmarken Vestly / NORDISK BANIJAY / NRK / NTB

– Vi har faktisk en økt mengde forespørsler den siste tiden, sier fagansvarlig for institusjonene i Hammerfest kommune, Marianne Simonsen.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2023 kl 14:40

Annonse
Annonse
Annonse

Men om det er på grunn av «Demenskoret» som gikk på NRK, er hun ikke sikker på.

– Det at programmet har skapt mer fokus og åpenhet om temaet kan jo være en av grunnene til økt forespørsel, noe som er bra.

– Hva er det folk spør om når de tar kontakt?

– Det varierer veldig. Ofte har de generelle spørsmål knyttet til demens og hvilke tjenester vi kan tilby, sier hun.

Det er alt i fra personer som mistenker at de har demens, til personer i nær familie eller miljøet rundt og som begynner å fatte mistanke, som tar kontakt med demenskoordinatoren.

– Jeg synes det er flott at de bruker demenskoordinatoren til å spørre om ulike spørsmål dem lurer på. Det er også flott at vi har den funksjonen i kommunen, sier hun.

Stina Løkke, Audun Myskja, Tanja Elina Lund-Lyngmo og Marianne Simonsen, her fotografert da helse- og omsorgssektoren, sammen med demensforeningen, lærte om hvordan man kan integrere musikk, sang og bevegelse som miljøbehandling i daglig pleie- og omsorgsarbeid. Foto: Linn Marit Hermansen

Demensvennlig samfunn

Simonsen synes «Demenskoret» var et flott program som setter fokus på demens.

– Det var unikt. Du får se både de gode og såre sidene. I Hammerfest er vi med i et prosjekt med demensforeninga om å skape et mer demensvennlig samfunn.

Hun forteller at det er et større nasjonalt og globalt fokus på demens i dag.

– Vi har nasjonalforeningen for folkehelsen, demensforeningen, som gjør en formidabel innsats på frivillig basis. De setter demens på dagsorden og skaper åpenhet. Det er mye mer åpenhet rundt sykdommen som har vært skambelagt tidligere. I tillegg har forskningen kommet lengre og man vet mer enn før.

Simonsen er glad for at kommunen har mange engasjerte som har kompetanse i demensomsorg.

– Vi har en aktiv demensforening, som samlet med helse- og omsorgssektoren sin kompetanse, skaper mer åpenhet. Også er det bra at journalister og lokalaviser setter fokus på det, sier hun og fortsetter:

– For vi har ingen kur i dag, men vi kan være med å skape fine øyeblikk, øke livskvaliteten og sørge for at man kan leve godt med demens. Det er slik vi får et demensvennlig samfunn.

Musikk-kartlegging

Like før jul var lokalavisa Hammerfestingen med da kommunen og demensforeninga gjennomførte et pilotprosjekt, for å lære om hvordan man i demensomsorg kan vekke minner.

Da «Demenskoret» foregikk ble det gjennomført forskning på deltakerne. Resultatene viser at deltakerne fikk bedre humør etter hver korøvelse.

– Det viste seg at «Demenskoret» skapte et godt humør på kordeltakerne. Det er også gjort mange andre studier på hva musikk gjør med personer med demens. Det skaper en helt spesiell minneframkalling, sier Simonsen.

Hun viser til hjerneforskning som viser hvilke områder som stimuleres av musikk, og hvordan det treffer hos folk med hukommelsessvikt.

– Derfor ønsket vi å ha dette som et prosjekt i kommunen før «Demenskoret» kom på TV.

Hun forteller at i prosjektet musikkbasert miljøbehandling forsøker helsepersonellet å personsentrere hvilken musikk mennesker med demens liker.

– Noen sier det selv, mens andre kanskje har mistet språket eller ikke husker navnet på artisten de liker. Derfor musikk-kartlegger vi alle på Kirkeparken omsorgssenter, som er pilotvirksomhet for prosjektet. Dette vil vi videreføre ut i kommunen etter hvert, sier hun.

Musikkbasert miljøbehandling

Simonsen drømmer om at et demenskor vil oppstå i Hammerfest.

– Når du starter et kor må man ha pådrivere. Det hadde vært flott med et lavterskeltilbud for demenskor, hvor også pårørende kunne deltatt. Men noen må drive det, sier hun.

Hun peker på at byen allerede har mange, flotte kor.

– Vi har dyktige kordeltakere og dirigenter. I tillegg en flott kulturskole. Vi vil prøve å få til noe på tvers. Jeg vet at i Alta prøver de å få det til, sier hun.

Simonsen forteller at helse- og omsorgssektoren allerede driver med musikkbasert miljøbehandling, men et demenskor kan nå bredere.

– Det kan være et tilbud som de hjemmeboende også kan være med på. Det er mange som ikke har kommet så langt i sykdommen, og som savner å ha et sosialt tilbud. Mange som får en demensdiagnose faller litt utenfor og savner å ha en arena.

Lege Audun Myskja har doktorgrad i «integrated music in nursing homes - an approach to dementia care», eller «integrert musikk i pleiehjem - en tilnærming til demensbehandling». Foto: Linn Marit Hermansen

– Plass til alle

Simonsen har mange tanker om et kor for mennesker med demens.

– Vi er ikke en så stor by og det blir veldig synlig når man kaller det for et demenskor. For mange er sykdommen fremdeles tabubelagt. Det å kunne være en del av samfunnet er viktig, og da også kanskje en del av et kor som allerede eksisterer.

Hun tror det kan være plass til flere, selv om noen har en demensdiagnose eller andre ting som begrenser litt.

– Det bør være åpenhet og plass til alle som ønsker å synge og delta, sier hun.

Hammerfest Demensforening ga i fjor en myk, pelskledd robotsel til beboerne på Rypefjord Bosenter. Foto: Privat

– Tilpasser så godt vi kan

– Hvilke tilbud har vi i Hammerfest for mennesker med demens?

– Det starter først med at du får kontakt med demenskoordinator, som vil fortelle om og koordinere de tjenestene vi har. Ofte klarer de fleste å være lenge hjemme selv, og vi prøver å tilrettelegge med ulike former for velferdsteknologi. Det kan være alt ifra medisindispensere, kalendere og trygghetsalarm. Det er mange hjelpemidler for å gjøre hverdagen hjemme enklere, sier Simonsen og fortsetter:

– Og vi har selvfølgelig dagtilbud med plass til ganske mange. Der syr de sammen aktiviteter som passer til hver enkelt. I Hammerfest kommune strekker vi oss ganske langt for å tilrettelegge for hver enkelt.

Hun forteller at det også er flere yngre mennesker som får demens.

– Derfor tilpasser vi så godt vi kan behovene de har, slik at de kan være i arbeidslivet så lenge som mulig.

Økningen i forventet levealder vil føre til at antallet personer med demens mer enn dobles fra 2020 til 2050, og firedobles mot år 2100. Foto: NTB

Diagnostikken er bedre

Inne på demenskart.no står det at 195 mennesker i Hammerfest lever med demens. Tallene er fra 2020.

– Det er nok flere, men det gir en viss oversikt. Der kan man også se utviklingen fremover, og det er en betraktelig økning, sier Simonsen.

I 2050 vil 453 mennesker i Hammerfest ha demens ifølge demenskartet.

– Hvorfor stiger det så kraftig?

– Det man vet er at vi blir eldre. Vi lever mye lengre i dag. Du får ikke demens fordi du blir gammel, men ofte ser man at demens er en aldersbetinget sykdom. Jo eldre du blir, jo høyere er risikoen. I tillegg så er diagnostikken blitt bedre og vi setter bedre diagnoser enn tidligere, sier hun.

Damekoret var med og sang for beboerne på Rypefjord Bosenter da de i februar i fjor fikk en robotsel. Foto: Privat

– Godt samarbeid

– Hvordan setter man en demensdiagnose?

– Vi samarbeider veldig tett med alderpsykiatrisk i Tromsø ved Åsgård. Vi har et hukommelsesteam, som i samarbeid med fastlegen, starter diagnostiseringen. Det gjøres også kommunalt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Men i noen tilfeller, spesielt hos yngre mennesker med demens eller ved mistanke om noe annet, har vi tettere oppfølging med spesialisthelsetjenesten, sier hun og fortsetter:

– Vi har alderspsykiatrisk ved UNN. De kommer hit to ganger i året. Der samarbeider vi ofte om spesielle tilfeller, hvor det er komplekst med demens og alderspsykiatri.

– Er to ganger litt lite?

– Vi kan kontakte dem hvis vi har behov for hjelp, og hvis noen har behov for innleggelse på Åsgård, så får dem det. Men vi klarer ofte å løse saker selv i kommunen, og vi har et godt samarbeid.