Hammerfestingen

Debatt:

Hvorfor elektrifisere Melkøya?

– Toget går nå, elektrifisering av Melkøya er drivkrafta i dette, skriver Reidar Johansen. Foto: Jonathan Jæger

Equinor og deres partnere i lisensen bak Melkøya LNG står overfor flere praktiske utfordringer.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2023 kl 10:47

Annonse
Annonse
Annonse

LESERBREV
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For det første betyr det avgiftsregimet med hensyn til utslipp av CO2 nasjonale myndigheter med bakgrunn blant annet i Parisavtalen, betydelige kostnader for Melkøya LNG. Da er elektrifisering delvis et svar på dette. Reduserte avgifter. Og en tar ned norske utslipp av CO2 med om lag to prosent gjennom elektrifisering.

Det er et betydelig kvantum på ett enkelt utslippspunkt.

Dernest må liseneshaverne skaffe mer energi til veie for å kunne holde oppe trykket i gasstrømmene og dermed få ut optimalt av ressursene i Snøhvit. I praksis vil dagens drift av Melkøya måtte reduseres/avsluttes rundt 2030 hvis slikt trykk ikke kan opprettholdes.

Forberedelsene til dette er i full gang.

Anslagsvis vil det være behov for 20-25 % mer energi for å realisere nødvendig trykk i gasstrømmen til Melkøya. Med bakgrunn i Parisavtalen og våre nasjonale forpliktelser vil det være umulig å tenke seg et betydelig større gasskraftverk og tilsvarende større CO2-utslipp.

Derfor vil et nei til elektrifisering være et signal om at rundt 2030 vil det ikke kunne produseres LNG på Melkøya. Det vil jo åpenbart ha konsekvenser både på regionalt, nasjonalt og på europeisk nivå.

Det viktigste i industriell sammenheng og teknologisk utviklingspotensiale for hele Finnmark øst for Alta, er at elektrifisering av Melkøya satt som en forutsetning for å spenningssette nylinja fra Skillemo i Alta og østover mot Skaidi med 420kV. Denne linjespenningen bestemmer linjekapasiteten. Dette er helt sentralt. Pr. i dag er linjespenningen bare 132kV.

Uten 420kV vil nylinja bidra til driftssikkerhet, men ikke til noe kapasitetsøkning for Finnmark øst for Alta.

Uten denne linja vil ikke Finnmark øst for Alta kunne delta i ei utvikling mht. det grønne skiftet og etablering av industriell produksjon knytta til dette.

Toget går nå, elektrifisering av Melkøya er drivkrafta i dette.

For de som sier nei til elektrifiseringa av ulike - nok velmente og med begrunnelser i forsyningssituasjonen i kraftsammenheng - sier også nei til å ta del i det grønne skiftet. Finnmark øst for Alta vil i stor grad bli satt på sidelinja i denne sammenheng.