Hammerfestingen

Flere nye lærere i kulturskolen:

– Nye muligheter for å tenke nytt

Rune Skredderbakken, Stig Riibe og Dawid Michalowski er tre av kulturskolens nyeste tilskudd i lærerstaben. Foto: Linn Marit Hermansen

Avisa Hammerfestingen har tatt en prat med tre av de nye fjesene i lærerstaben til Hammerfest kulturskole. En av de er til og med en hjemvendt hammerfesting.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

Det er flere nye lærere i kulturskolen, og flere skal det bli.

En av de nyankomne er Stig Riibe som er en hjemvendt hammerfesting.

– Jeg har bodd ute i mange år. Nå har jeg bodd mange år i Tromsø før jeg søkte jobber her oppe, sier Riibe som er nyansatt gitarpedagog.

– Hva var det som gjorde at du ville tilbake til hjembyen?

– Det begynte å bli dyrt i Tromsø, og ungene begynner å bli store, så da gikk det an å se på andre løsninger, sier han og legger til at det absolutt er godt å være tilbake.

Valgte å jobbe med hobbyen

Så langt beskriver han det som en drøm å jobbe i kulturskolen.

– Jeg får fikle med gitarer, skru litt, ha elever og være litt ute i skolen. Det er masse nye og stort sett veldig glade folk som har valgt å sette seg litt mer inn i de tingene de har lyst til selv, sier Riibe.

Han startet i jobben på kulturskolen 2. januar.

– Elevene er flinke. Det krever litt å jobbe med kultur og instrumenter og å ville gjøre det. Og da å dukke opp hver uke etter å ha øvd og fått vondt i fingertuppene, plages og likevel komme. Jeg synes de er kjempetøffe, sier Riibe.

Han er utdannet praktisk estetisk faglærer.

– Så jeg har vært musikklærer og kunst- og håndtverklærer i Tromsø i 12 år. Før det var det byggebransjen, sier Riibe.

Da han fikk anledning til å omskolere seg begynte han å lete etter hobbyen sin på ulike studier.

– Så fant jeg lærerutdanning og valgte det.

Stig Riibe er hjemvendt hammerfesting etter mange år utenfor byen. – Det er absolutt godt å være tilbake, sier han. Foto: Linn Marit Hermansen

– Krever litt stålvilje

– Hvordan er det å jobbe med hobbyen sin?

– Det kan gå begge veier. Det kan fungere godt med at du får jobbet med ting du er interessert i, men når man blir flinkere med ting så vil man gjerne gå litt videre. Mens i undervisningssammenheng er det nye kull hvert år, så du blir stående på det samme, forklarer Riibe og fortsetter:

– Også kan man jo være litt lei når man har stått og malt hele dagen, også skal du hjem og male på dine egne prosjekter. Det krever litt stålvilje å få til det å jobbe med hobby, men når du får det til er det helt fantastisk.

Det har vært år hvor det ikke har vært like enkelt.

– Da har det bare vært det jeg får gjøre på jobben, og da blir det litt kjipt, tungt og vanskelig. Men det er jo akkurat som å trene på helsestudio. Man må bare sette opp en plan. Så en dag er det oljemaling, dagen etter er det komponering til band og lørdag er det visesang på formiddagen. Da fungerer det, sier Riibe.

Ønsket fast jobb

En annen som er ny på kulturskolen er treblåslærer Rune Skredderbakken. Han kom rett fra skolebenken i London til Hammerfest.

– Jeg har vokst opp på Østre Toten, og kommer nå rett fra studiet. Jeg begynte på Hamar, så var det Trondheim og så til London før jeg kom hit, sier han.

– Hvordan var overgangen fra storbyen London til Hammerfest?

– Det er en enorm kontrast som nesten ikke kan beskrives. Men det er noe med det å komme tilbake til Norge, det er det som er det viktige. Norge er Norge, sier Skredderbakken.

– Hvordan falt valget på Finnmark og Hammerfest?

– Jeg ville komme i gang og ha fast jobb fortest mulig. Jeg tenkte litt på hva jeg ville, og jeg vet hva jeg vil på lang sikt. Akkurat nå var det viktig å få seg noe stabilt, og å ikke ha den risikoen med å drive frilans så tidlig, sier Skredderbakken.

Rune Skredderbakken kom rett fra London til Hammerfest etter endt utdannelse. Foto: Linn Marit Hermansen

Nordpolen

Skredderbakken føler seg godt mottatt i Hammerfest, og innrømmer at han aldri hadde vært lenger nord i landet enn Trondheim før han kom hit.

– Jeg visste ikke hvordan det ville være å komme til Nord-Norge, men det har gått over all forventning. Jeg har veldig profesjonelle, gode kollegaer. De henger med i tiden, vi har et godt forhold og det er en forståelse for at vi er musikere da, sier han.

Mørketiden har så langt ikke skremt han.

– Det har ikke vært noen hard overgang akkurat, for jeg har ikke merket så mye til mørketiden egentlig. Men det er jo veldig spesielt, for landskapet gjør at det nesten føles som å være på Nordpolen. Også er det litt spesielt å ha såpass hardt og dramatisk vær rundt, men jeg trives godt, sier Skredderbakken.

Fra Asker til Hammerfest

Messinglærer Dawid Michalowski har fått litt lenger fartstid i Hammerfest enn de to andre nyankomne. Han kom til byen i slutten av oktober, og har allerede fått vært med på mye spennende.

– Det har vært veldig fint så langt. Jeg kom rett før de viktigste konsertene både her på skolen og også i musikkforeningen og storbandet, så det har vært mye å gjøre, sier han og smiler.

Michalowski kommer opprinnelig fra Polen, men bodde i Asker før han kom til Hammerfest.

– I Asker jobbet jeg i barnehage og litt i kulturskolen. Det var vanskelig å finne fulltidsstilling der, og det var vanskelig å skulle kombinere flere jobber, så jeg er glad jeg fikk jobb her oppe, sier han og legger til at i Polen studerte han både klassisk musikk og jazz før han begynte å jobbe på en videregående skole.

Det har vært store utskiftinger i lærerstaben til kulturskolen. Foto: Jonathan Jæger

– Trodde det skulle være mye verre

Han trives godt i nord.

– Det har gått veldig bra her så langt. Jeg har fått undervise i instrumenter jeg ikke har så mye erfaring med, men det har gått bra. Og elevene er flinke, sier Michalowski.

Han hadde litt bekymring med tanke på mørketiden da han kom hit.

– Men jeg har ikke merket noe til den, for jeg har hatt så mye å gjøre. Så det gikk veldig bra, jeg trodde det skulle være mye verre, humrer han.

Nå håper han det kommer flere elever på kulturskolen.

– Det er gøy å lære seg nye instrumenter. Framover skal vi blant annet ha konsert i februar, sier Michalowski som sammen med Skredderbakken er dirigent i skolekorpset Isbjørnan.

Dawid Michalowski er messinglærer i kulturskolen og trives godt i Hammerfest så langt. Foto: Linn Marit Hermansen

Kommer flere lærere

Kulturskolerektor Eirihn Keüer skryter av de tre og kan fortelle at det etter hvert vil komme tre nye lærere til også.

– Det kommer en fiolinist, en pianist og en trommelærer som skal inn i et års vikariet. Det blir kjempespennende, sier hun.

Hun synes det er fint med nye impulser.

– Også er det noe med å få samarbeide på tvers av de ulike fagene som skaper helt nye muligheter. Det er nye folk, nye tanker, og man har med ulike ting i bagasjen som man kan dele med kollegiet. Det er kjempespennende, og jeg har skikkelig tro på 2023, sier Keüer.

– Nye muligheter

– Er det lite elever i kulturskolen nå?

– Det er litt svingende. Vi har jobbet veldig mye med å rekruttere nye ansatte her hos oss, og det er klart at i det forløpet så svinger det også med elever. Men vi har en oppadgående stige nå, sier rektoren.

Hun viser og til at vi nå er ute av pandemien.

– Det er noe annet nå, en annen tid. Det skaper nye muligheter for å tenke nytt, gjøre nye tiltak, skape nye aktiviteter og jobbe med gruppeundervisning i større grad enn en til en. Så jeg tenker dette er veldig spennende, sier Keüer.

Kulturskolerektor Eirihn Keüer tror 2023 blir et spennende år for kulturskolen. Foto: Linn Marit Hermansen

Kulturarvformidlere

Hun sier de har plass til mange flere elever.

– Vi er her, og vi er her for innbyggerne, sier Keüer og smiler.

– Hvorfor er kulturskolen viktig?

– Kulturskolen er kjempeviktig. Vi har et samfunnsoppdrag. Vi skaper bolyst og er kulturarvformidlere, sier rektoren.

Hun viser til at de også er en arena for barn og unge som kanskje ikke passer inn andre steder.

– Eller som ønsker å utvikle sine personlige, kunstneriske evner. Og det er klart at det er et kjempeviktig arbeid. Det gir barn og unge, og for såvidt også voksne som går hos oss, flere ben å stå på. De får nye vennskap og nye relasjoner, også får de utfordret seg selv, sier Keüer og fortsetter:

– Hos oss spiller også Per på 7 år konsert, og det å få utfordre seg selv og kjenne at man er i trygge, gode rammer er viktig. Så vi tenker at vi er veldig viktig for samfunnet, sier hun.