Hammerfestingen

Har gitt ut 5.000 sider med lokalhistorie:

– Håper vi får med flere unge

Alvin Vaséli forteller at siden første utgave av Øyfolk kom ut i 1990 har de produsert rundt 5000 sider med lokalhistorie. Foto: Linn Marit Hermansen

Øyfolk nummer 32 i rekken er ute, og Alvin Vaséli forteller at nå håper de på å få inn flere unge mennesker med seg i komiteen som lager boken.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

– Det er mange som samler på Øyfolk, og jeg vet at flere går å venter på at de skal komme ut hvert år. Men samtidig merker vi jo at en god del av de leserne vi hadde på starten kanskje ikke er mer, og for unge folk er ikke bøker det første de plukker opp om morgenen. Derfor skulle vi ønske vi fikk noen yngre folk med i komiteen som har lyst til å være med å fortsette dette tidsskriftet. Yngre folk vil kanskje se historien litt annerledes enn oss som er godt voksen, sier Vaséli.

5000 sider

Første gang Øyfolk ble gitt ut var i 1990, og siden har den kommet ut hvert år.

– I løpet av disse årene har vi produsert sikkert 5000 sider med historier, fortellinger og eventyr fra Hammerfest og øyene og fjordene omkring, forteller Vaséli.

Komiteen vet aldri hva som kommer i neste utgave.

– Nå er vi ikke så mange som sitter igjen i komiteen, det er vel bare meg igjen fra den opprinnelige gjengen fra 1990, men vi har jo fått noen nye folk siden da. Komiteen har ikke mulighet til å skrive alle artiklene som står i bøkene, så vi er jo litt avhengige av at folk som har fortellinger sender inn historier de vil ha med. Vi vet aldri hva vi får. Det kan være fra krigen i Hammerfest, fra fiske på utsiden av Sørøya, eller kanskje den første kjærligheten ute i Loppa. Noen ganger har vi vært litt i beit for historier når det nærmer seg deadline, men på mirakuløst vis har vi klart å fylle 200 sider med lokalhistorie hvert år, sier Vaséli.

Årets Øyfolk er nummer 32 i rekken.

Utfordrende

Vaséli sier de gjerne tar mot historier fra nyere tid også.

– Lokalhistorie kan gå tusen år tilbake i tid ellers kan det like godt være fra i går. Det er veldig mange historier å ta av, så man må få folk til å tenke at den historien her kan være interessant for andre enn meg selv. Det kan være en utfordring å få nok stoff, så vi er veldig takknemlig for at det er noen som bruker dette forumet til å fortelle sine historier, sier han og legger til at dersom folk ønsker å dele historier, eller de ønsker å være med i komiteen så er det bare å ta kontakt med han eller Gjenreisningsmuseet.

Fant fram geværet

Vaséli forteller at det er flere spennende historier å lese i årets utgave av Øyfolk.

– Vi har for eksempel mange historier som har blitt fortalt av de som faktisk opplevde det, og da blir historiene med en gang mer spennende, sier han.

En historie han trekker fram er historien om Olvar Karlsen og hans oppvekst på utsiden av Sørøya.

– Han er vokst opp på Kamøya. Familien hans kom dit i 1923 og den gangen bodde det ingen der. Lensmannen mente de måtte ha mistet all forstand og dro ut for å hente ungene. Da tok faren til Olvar fram geværet, og politiet fant ut at det kanskje var best å dra tilbake til Hammerfest. Familien bosatte seg, bygde hus uti ensomheten og lagde store jorder. Olvar forteller om hvordan det var å vokse opp på et sted der ingen skulle tro at noen kunne bo, sier Vaséli.

Ragnhild Normann (90) er en av de som har blitt intervjuet i årets utgave av Øyfolk. Foto: Fredrik Sandstrand

Gåshopen

Andre historier man får høre om er Ragnhild Normann som vokste opp på Melkøya og ble pianostemmer, som i tillegg plukket multebær på Skipsholmen. Wilhelm Monsen som skriver om evakuering, brakkeliv og gjenreisning på Skippernes, og Greta Forberg som har skrevet om oppveksten på Gåshopen.

– Greta er oppvokst der og bor nå i Danmark. Hun var med på evakueringa og forteller også om hvordan samfunnet ble bygget opp igjen etter krigen. Det er en spennende og levende historie hun forteller, og jeg er sikker på at selv folk som ikke har vært på Gåshopen vil synes at dette er interessant å lese, sier Vaséli.

Småsamfunn med historie

Jobben med årboken har gjort så Vaséli virkelig har sett hvor mangfoldig og stor historie Hammerfest og omegn egentlig har.

– Det gjelder ikke bare Hammerfest by, men også områdene på øyene rundt. Der finnes det småsamfunn, men hvis man går noen år tilbake i tid var det langt flere bebodde småsamfunn. Det bodde kanskje noen i en fjord her og på et nes der. Også fant man kanskje kjærligheten på andre siden av et fjell så man gikk dit. I hvert eneste lille nes på Sørøya og øyene rundt omkring her ser man merker etter at det har bodd og levd mennesker som har laget historie. Det har vært dramatikk, men også helt vanlige historier. Jeg skulle ønske vi hadde mer tid og at vi hadde flere mennesker som kunne vært med å skrive, for mange av de som vokste opp i disse småsamfunnene er godt oppi årene nå, og det er jo mer spennende å kunne intervjue folk mens de ennå er i live, sier Vaséli.

Nøkkelord