Hammerfestingen

Fortviler over krykkjene:

– Passasjerene måtte løpe i ly

Svein Kåsereff forteller at passasjerene hans måtte løpe for å komme seg i ly fra krykkjene da de skulle med båten i dag tidlig. Foto: Linn Marit Hermansen

Da Svein Kåsereff skulle sette av passasjerer som skulle med båten ble først hele bilen hans dekket av måseskitt, så tråkket han i det selv, og deretter måtte passasjerene løpe for å komme i ly for de mange krykkjene som er i området rundt biblioteket.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 27.07.2021 kl 11:24

Annonse
Annonse
Annonse

– De må jo være ferdige å hekke nå, så det er jo bare å spyle det ned. Jeg kan ikke tenke meg at det er unger der oppe nå, sier Kåsereff som altså ikke hadde en trivelig start på dagen.

Han påpeker at han ikke har noe mot fuglene på en generell basis.

Les også: Måkeproblemet i Hammerfest:Foreløpig ser dette ut til å hjelpe

– Men sånn som det er nå er helt forferdelig, og ikke holdbart. Man skulle prøvd til neste år å legge ut slanger i gummi der oppe. Noe må i alle fall gjøres, for det går ikke an at det skal være sånn som dette, sier Kåsereff.

Det er store mengder krykkjer på bibliotektaket. Foto: Linn Marit Hermansen

– Avføring overalt

Også kollega Jan Inge Johnsen er frustrert over de høylytte naboene til taxiholdeplassen.

– Jeg har hatt ferie, så jeg har heldigvis sluppet unna det aller verste, men det er et problem. De skiter ned bilene og det er helt jævlig, sier Johnsen.

Han er glad de har en bu passasjerene kan stå i mens de venter på bil.

– Man ser jo hvor ille det er på gatene. Det er avføring overalt, sier Johnsen.

Jan Inge Johnsen hos Hammerfest taxihus forteller at de må vaske bilene ofte på grunn av alle krykkjene. Foto: Linn Marit Hermansen

Bolyst

Johnsen er skuffet over hvor lite som gjøres for å bli kvitt problemet.

– Vi snakker jo så fint om bolyst ellers i samfunnet, men dette er ikke mye bolyst, sier han.

Han trekker fram at krykkjene er noe av det første som møter turister som kommer til byen.

– Det er tross alt ankomsthavn for både hurtigruten og hurtigbåtene, sier Johnsen.

Johnsen sier at hvis problemet er at det er for mye rovdyr som ødelegger fuglebestanden, så må noe gjøres.

– Det er altfor mye rovfugl, balansen er skeiv. Det må gjøres noen grep, og når myndighetene selv sier det er for mye mørn, så må de få gjort noe, sier han.

Fortauene i bybildet er dekorert med måseskitt. Foto: Linn Marit Hermansen

Facebook-innlegg

Kåsereff la i frustrasjon ut et innlegg på Facebook-gruppa oppslagstavla i Hammerfest, hvor han fikk mye respons både fra folk som er enige og uenige med han. En av de som tok krykkjene i forsvar var Kristina Grundt som blant annet kommenterte at hun forstår frustrasjonen, men at hun mener sutringen er bortkastet og at man må finne fredelige og gode løsninger.

– Hun kan jo komme og sette seg her en stund og gjerne ta med bilen sin, så kan vi se hva hun synes etterpå, sier Kåsereff.

Når lokalavisa Hammerfestingen tar kontakt med Grundt sier hun at hun gjerne kan sitte der hvis hun kan gjøre noe nyttig.

– Jeg har jo fått måseskit på meg jeg og som alle andre. Det er noe du kan oppleve overalt i naturen, sier hun.

Kristina Grundt tar krykkjene i forsvar. – Vi må jo finne en fredelig og god løsning. Vi kan ikke drive å utrydde dem. Det hører til at det er dyr i naturen, sier Grundt. Foto: Privat

– Vi kan ikke drive å utrydde

Hun forteller at hun setter pris på alt som er levende, også krykkjene.

– Jeg går jo ned der og ser på de. De er fine, og de er fulle av livsglede, lyst og kraft. Det er jo livet. Jeg gleder meg over det som er levende. Jeg har ikke noe problem med det, men det kan jo være at jeg er litt annerledes, sier Grundt.

Hun mener det vi enten må finne en god løsning på krykkjeproblemet eller lære oss å leve med de.

– Hvis vi nå lever i en verden, også bygger vi boliger og hytter der hvor det har vært fugler bestandig. Vi må finne en måte å leve sammen med de. Vi må finne en fredelig og god løsning, vi kan ikke drive å utrydde. Det hører jo med til livet at det er dyr i naturen, sier Grundt.

På taket hos E.K. Hansen ble det tidligere i år gjort forsøk for å hindre at krykkjene skulle kunne bygge reir. Foto: Linn Marit Hermansen

Gode løsninger

Hun påpeker at det har blitt vanskelig for fuglene å bo trygt i fuglefjell.

– De har nå funnet ut at det er lurest å bo her. Alle har rett til å leve på denne jorden. Vi kan ikke bare fjerne det som er ubehagelig, sier Grundt.

– Men hva tenker du vi da kan gjøre for å gjøre det mer levelig for både mennesker og fugler?

– Hvis jeg hadde vært så klok at jeg visste hva jeg kunne gjøre, så hadde det vært fint. Jeg vet jo ikke alt her i verden, jeg vet bare at vi må finne gode løsninger. Jeg vil at krykkjen skal leve og at folk skal ha det godt, sier Grundt.

Den store mengder fugler på taket får forbipasserende til å stoppe opp for å ta bilder. – Det er en forferdelig lukt, kommenterte en person. Foto: Linn Marit Hermansen

Forurensning

Ordfører Marianne Sivertsen Næss sier det er for seint å gjøre noe i år.

– Men en ting er sikkert, og det er at vi kan ikke ha det sånn som dette neste sommer også, sier hun.

Hun mener det er altfor mye krykkje i byen nå.

– Det er forurensning i form av avføring, stygg lukt og mye støy som går ut over folkehelsa til de som bor i sentrum, sier Sivertsen Næss.

Forsøkt flere tiltak

Kommunen har forsøkt flere forskjellige ting for å forhindre at ting skulle bli så ille i år, men lyktes ikke.

– Vi har for eksempel prøvd skremsel for å holde dem unna, men det som har skjedd når man har prøvd en ting så har de bare flyttet til et annet bygg. Vi har også prøvd å spyle, men der ble vi dømt fordi de mente vi ikke hadde gjort det på riktig måte, sier Sivertsen Næss.

De har og forsøkt med tråd og netting på tak.

– Men det har heller ikke vært optimalt, og om det er innafor lovverket har man heller ikk svært sikker på. Man må jo vite at det man gjør både er lovlig og at det ikke svekker krykkjebestanden, sier ordføreren.

Ordfører Marianne Sivertsen Næss forteller at kommunen vil følge opp krykkjesaken tett framover. – Det må gjøres et større og mer omfattende arbeid. Det skal ikke være noen tvil om at dette er noe vi må gjøre noe med, sier hun. Foto: Jonathan Jæger

– Finnes ingen quick-fix

Det letes etter en god løsning som kan fungere.

– På Røst har man lyktes med kunstige fasader og der har man fått etablert reir. Det kan være at det er noe vi burde se på, sier Sivertsen Næss.

Hun trekker fram viktigheten av å ha eksperter som vet hva de holder på med.

– Det finnes ingen quick-fix. Vi må nok være tålmodige og passe på å gjøre det på en skikkelig måte så ikke fuglene bare flytter til nye bygg, sier Sivertsen Næss.

Kommunen har gjort tiltak over flere år, men bare lyktes delvis.

– Det har aldri vært så ille som nå. Vi kan ikke ha det sånn, sier ordføreren.

Saken vil bli fulgt opp politisk.

– NMU skal følge saken tett i løpet av høsten, og jeg som ordfører vil også be om informasjon jevnlig, sier Sivertsen Næss.

Nøkkelord