Hammerfestingen

Hundeeier tapte i retten mot staten:

Fastholder avlivingsvedtak på hunder

Hundeeieren, som hadde stevnet staten for å få omgjort Finnmark politidistrikt og Politidirektoratets avlivingsvedtak på sine hunder, fikk ikke medhold i Vestre Finnmark tingrett på noen punkter. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Vestre Finnmark tingrett (tidligere Hammerfest tingrett) har gitt Politidirektoratet medhold i et vedtak om å avlive flere hunder, og samtidig gi hundeeier forbud mot hundehold.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Annonse
Annonse
Annonse

I juni 2019 ble en hundeeier anmeldt av en nabo for brudd på hundeloven, som skal ha blitt bitt av en av kvinnens hunder da han syklet forbi. I juli samme år fikk kvinnen et forelegg for overtredelse av hundelovens § 28, som gikk på manglende sikring av hund. Hundeieren nektet å vedta forelegget.

I oktober samme år fikk hun også brev fra kommunen, som hadde fått rapportert at hundeholdet ble oppfattet som kritikkverdig og skal ha skapt frykt og redsel.

Angrep kvinne og hund

3. november 2019 skal samme hund ha angrepet en kvinne og hennes hund, og 11. november anmeldte også denne kvinnen hundeeieren for brudd på hundeloven. 6. januar 2020 utstedte politiet et nytt forelegg for overtredelse av hundelovens § 28.

Det går fram av rettspapirene at politiet også skal ha mottatt flere meldinger fra privatpersoner om kvinnens hundehold, og som angivelig går på at hundene går løse og bjeffer og forstyrrer natteroen.

20. februar 2020 fikk hundeieren varsel fra politiet om at det ble vurdert å fatte vedtak om avliving eller omplassering av hennes hunder, og at det ble vurdert å ilegge henne forbud mot å ha med hund å gjøre. Samtidig fikk hun pålegg om umiddelbar og kontinuerlig båndtvang.

Klagde på vedtakene

På vegne av hundeeieren fikk politiet 13. mai kommentarer til dette fra advokatfullmektig Kine Fusche Jenssen, som representerer kvinnen. 18. mai 2020 gjorde Finnmark politidistrikt vedtak om å avlive alle hundene, samt ga hundeeieren forbud mot fremtidig hundehold.

Dette klagde advokatfullmektig Jenssen på vegne av hundeeieren på, men 18. desember 2020 fattet Politidirektoratet vedtak om ikke å ta hennes klage til følge.

4. februar i år sendte advokaten på vegne av hundeeieren stevning til Vestre Finnmark tingrett (tidligere Hammerfest tingrett) med påstand om at Politidirektoratets vedtak skulle kjennes ugyldig.

Møttes i retten i august

Regjeringsadvokaten ved advokatfullmektig Magnus-Johan Færø ga tilsvar 23. mars, og Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet var helt uenig og åartene har senere sendt inn flere prosesskriv til retten.

16. og 17. august i år møtte hundeeieren og hennes advokat Staten i Vestre Finnmark tingrett, og kvinnen ba retten om medhold i at vilkårene for å avlive hennes hunder ikke er oppfylt.

Hundeieren hevdet i retten at hunden bet mannen i selvforsvar i juni 2019 fordi han angivelig skal ha sparket hunden. Hun viste også til vitner på dette, mens det som skjedde i november 2019 forklarte hun med at hunden beskyttet sauer, og at dette var hundens «arbeid».

Ba om omplassering

Subsidiært ba hun om at hunden omplasseres, og det ble vist til at hunden som bet nå er sendt utenlands og at det derfor er praktisk mulig.

Det ble også krevd i retten fra hundeeierens side at dersom retten kom fram til at denne hunden skal avlives, så er det likevel ikke grunnlag for å avlive de andre hundene hun har.

Her ble det henvist til at de øvrige hundene verken har bitt eller angrepet dyr eller mennesker. Når det gjelder forbud mot fremtidig hundehold ba hundeeieren retten om å få medhold i at det ikke er noen automatikk i at det skal fattes et forbud mot fremtidig hundehold, samtidig som man kommer med et avlivingsvedtak.

Vilkårene er oppfylt

Justis- og beredskapsdepartmentet som hun saksøkte for å få omgjort vedtakene, mente på sin side at vilkårene for å avlive hundene hennes er oppfylt.

– Når det gjelder angrepet og skaden på «N.N.» er det sannsynlighetsovervekt for at hendelsen skjedde uprovosert. Det er ikke grunnlag for å si at «N.N.» sparket til hunden i forkant, hevdet departementet.

Det ble også påstått fra statens side at avliving ikke er et «uforholdsmessig tiltak», og vist til at kvinnens hund har angrepet mennesker og dyr i dagligdagse situasjoner.

– Omplassering er ikke aktuelt. Omplassering fjerner ikke faremomentet og er derfor ikke forsvarlig, mener departementet, og viser til at omplasseringer er normalt ikke aktuelt der hunden har bitt eller angrepet mennesker.

– Manglende forståelse og vilje

Staten fastholdt ogå at avlivingsvedtaket må omfatte alle hundene til kvinnen under henvisning til at hennes hundehold ikke er «sikkerhetsmessig forsvarlig».

– Hun har over lengre tid vist en manglende forståelse og vilje til et godt og forsvarlig hundhold, mener Justisdepartementet, og påsto at hun ikke har fulgt pålegg om båndtvang fra politiet, ikke har vedtatt forelegg, ikke har respektert pålegg fra politiet og heller ikke respektert tidligere avlivingsvedtak og rettskraftig dom.

Det ble fra statens side også fastholdt at vilkårene for å gi forbud mot fremtidig hundehold er oppfylt.

Staten fikk medhold

Vestre Finmark tingrett kom fram til at Politidirektoratets vedtak av 18. desember er gyldig, og at dette vedtaket stadfester Finnmark politidistrikts vedtak av 18. mai 2020, som innebærer avliving av alle hundene til kvinnen og at hun får forbud mot fremtidig hundehold.

– Etter rettens oppfatning er vilkårene for avliving uansett oppfylt, skriver tingretten i sin kjennelse. Retten mener også at det e helt usannsynlig at mannen som ble bitt uprovosert har sparket etter hunden, men at mannen etter at hunden bet sparket i forsvar.

Retten mener at det heller ikke er noe som tilsier at turgåeren og hunden som ble angrepet var truende mot sauer.

Får ikke omplassere

Retten slår også fast i kjennelsen at avliving ikke er et uforholdsmessig tiltak, og at man anser det hverken for praktisk mulig eller forsvarlig å omplassere hunden fremfor å avlive.

Retten har også gått inn og vurdert spørsmålet om alle hundene til kvinnen kan avlives, slik Politidirektoratet har fattet vedtak om.

Retten viser i sin vurdering til flere hendelser om løse hunder, og omtaler frykt i lokalsamfunnet som taler for at det ikke vil være et tilstrekkelig sikkerhetstiltak å kun avlive den ene hunden.

– Frykten knytter seg til hundeholdet, mener retten, og viser til henvendelsen hundeeieren også fikk fra kommunen.

– Manglende forståelse

Etter rettens syn har hundeeieren også en manglende forståelse for frykten i lokalbefolkningen, og ramser opp en rekke forhold, meldinger og bekymringsbrev, og retten slår fast at avlivigsvedtaket kan omfatte alle hundene hun har hånd om.

– Etter dette har retten kommet til at vilkårene for å avlive alle hundene er oppfylt, fastslår Vestre Finnmark tingrett.

Til slutt har retten sett på gyldigheten av forbudet mot fremtidig hundehold, som Politidirektoratet også har fattet vedtak om.

Gir ikke tidsbegrensning

Retten sier i kjennelsen at det vil være nødvendig for både allmennhetens og enkeltpersoners trygghetsfølelse å treffe et forbud mot fremtidig hundehold, og man mener her at det heller ikke er forsvarlig å begrense forbudet til å bare gjelde hunder over en viss størrelse.

– Retten finner det heller ikke nødvendig å tidsbegrense forbudet fordi det uansett bør gjelde i minst tre år, skriver retten, og viser til at politiet etter tre år kan ta stilling til om det vil være forsvarlig å omgjøre forbudet.

– Politidirektoratets vedtak av 18. desember 2020 er gyldig, fastslår tingretten i Hammerfest, som også dømte hundeeier til å betale 66.500 kroner i sakskostnader til Justis- og beredskapsdepartementet.