Hammerfestingen

Christian Emíl Solberg Gulbrandsen bor nå i Oslo. Foto: Privat

Utflytta hammerfesting:

– Sjeleglad for at jeg fikk vokse opp i Hammerfest

Christian Emíl Solberg Gulbrandsen ble født i Oslo, men vokste opp i Hammerfest, noe han er glad for i dag. – Å vokse opp i Hammerfest gir deg et fantastisk livssyn, sier han.

Hammerfestingen
Hammerfestingen AS

Publisert:

Sist oppdatert: 10.10.2020 kl 08:25

Christian E. S. Gulbrandsen

Navn: Christian Emil Solberg Gulbrandsen
Bor: Oslo
Oppvokst: Felt 4 på Prærien
Yrke: Reisekonsulent, hovedsaklig for Japan

Hva gjør du i dag?

Nå om dagen er jeg permittert som følge av koronakrisen, og avventer om det norske reiselivet kommer seg gjennom det hele. Så i mellomtiden bruker jeg tiden min på å trene, dyrke hobbyer og å søke på nye stillinger jeg synes er spennende, bare sånn i tilfelle.

Annonse

Hva har du gjort siden du flyttet?

Jeg har gjort så mangt. Jeg flytta vel sørover i 2009, og siden da har jeg bodd nesten to år i Japan hos en vertsfamilie, vært streamer og YouTube-personlighet, samt vært innom en rekke forskjellige jobber og industrier for å finne ut hva jeg vil gjøre her i verden.

Christian Emíl i «Global Lounge» på Kwansai International university i Osaka, Japan sammen med hans internasjonale medstudenter på 17. mai i 2011. Foto: Privat

Har du noen gode minner fra oppveksten?

Ja, jeg har utallige minner fra oppveksten i Hammerfest, og jeg er sjeleglad for at jeg fikk vokse opp der, og ikke i Oslo hvor jeg ble født. Det å vokse opp i Hammerfest gir deg et fantastisk livssyn som hjelper deg gjennom hva enn livet skulle by på av tunge tider. «Vi står han av» og «det ordne sæ»- mentaliteten står sterkt hos meg.

Annonse

Hva husker du fra skoletiden?

Jeg husker alt det gode og alt det vonde med. Jeg husker best at både Reindalen, Breilia og videregående var fyllt til randen med store personligheter både blant jentene og gutta, så jeg lærte tidlig at det ikke bare var gutta som kunne ha bein i nesa. Jeg husker at jeg sleit med en del mobbing fordi jeg av uviss grunn aldri la om Oslo-dialekta m, og fikk gjennomgå som følge av det. Men i hjertet mitt har jeg alltid vært hammerfesting tvers igjennom. Men gjennom det hele så hadde jeg kjernevenner som fikk meg gjennom det verste.

Christian Emíl på karaokekveld etter nettopp å ha flyttet til Osaka i Japan. Foto: Privat

Hva gjorde du på fritiden?

Jeg spilte mye dataspill og drev med en haug forskjellige idretter som turn, fotball, handball, Tae Kwondo, svømming, tennis og bordtennis i aulaen på videregående for å nevne noen.

Jeg har lært veldig mye i Hammerfest. Det aller meste kan man egentlig si. Alt fra å knytte skolisser til betydningen av nære relasjoner.

Hva tror du skolekamerater/venner husker om deg?

Annonse

De som kjente meg godt da kjenner meg også godt i dag da jeg har holdt kontakt med de som betydde noe for meg den gang også. Men folk som kanskje ikke kjente meg så godt vil muligens huske meg for piggsveisen, dialekta, at jeg var høylytt, at jeg vanket både blant idrettsfolket og nerdene i like stor grad, og forhåpentligvis husker de meg som en generelt grei type som kom godt overens med de aller fleste.

Bursdagsfest hjemme på Prærien. Bursdagsbarnet Christian Emíl (8) i midten sammen med mamma Eili Solberg. Rundt ser vi Preben Prebensen, Chris Arnesen, Tord Jacobsen, Hans Torulf Olsen og Henning Mosand Stephansen. Foto: Privat

Hva ville du bli da du var liten?

Det var vel tennisstjerne eller noe sånt. Men det endret seg fra måned til måned, så det er ikke så godt å si. Men jeg visste veldig godt at jeg ikke ville ha noe med matematikk å gjøre i det hele tatt, det var hundre prosent klart.

Holder du kontakt med noen barndoms- og ungdomsvenner?

Ja, absolutt. Kjernegjengen holder jeg som sagt god kontakt med den dag i dag.

Hvor ofte er du i Hammerfest?

Det blir fort noen år mellom hver gang. Etter at foreldrene mine skiltes og huset på prærien ble solgt, så ble det vanskeligere å komme seg hjem til byen dessverre.

Christian Emíl i en autentisk japansk rustning. Foto: Privat

Følger du med på det som skjer i din gamle hjemby?

Ja, til en viss grad. Jeg får jo ikke med meg alt som skjer som jeg gjorde når jeg bodde der. Man må jo på hjemmefest der oppe for å holde seg oppdatert på ukas hendelser, og det ble litt vanskelig når jeg flytta. Men jeg følger nå med på diverse Facebook-grupper, og følger godt med når mora mi kommer nedover og legger ut om ting smo har skjedd siden sist.

Lengter du tilbake til Hammerfest?

Ja, på en måte gjør jeg jo det. Jeg skulle ønske at folk her sør var mer som folk i Hammerfest når det kommer til å gi sin ærlige og oppriktige mening på ting. For her nede tilsløres alt sånt med sosial sensur og frykt for å såre følelser. I Hammerfest får du klart svar momentant. Savner altså folket mest, men lengter også etter skikkelige vinterstormer og det kalde været fordi jeg hater varmen. Er det over 20 grader så svetter jeg.

Christian Emíl sammen med kompisen Sebastian Ekerot på en hjemmefest Christian Emíl egentlig ikke fikk lov til å ha. Foto: Privat


Kommer du noen gang til å flytte tilbake til Hammerfest?

Jeg utelukker det ikke på noen måte. Hver gang jeg kommer rundt Storsvingen og kjører forbi isbjørnen føler jeg at jeg virkelig er hjemme. Og den følelsen tror jeg aldri vil endre seg, men gudene vet når eller om det blir.

Hva har du fått med deg at har skjedd siden du dro?

Det er mye som har skjedd siden 2009, så det ville blitt mye å gå gjennom. Men byen har kommet langt siden rivinga av Findus midt i byen for å si det sånn, og jeg er stolt over fremdriften byen har fått til.

Christian Emíl 3 år Foto: Privat

Pleier du å skryte av Hammerfest?

Ja, støtt og stadig. Verdens nordligste by til dagen jeg dør, og det kan ingen ta fra oss.

Har du lært noe i Hammerfest som du har tatt med deg videre i livet?

Jeg har lært å være tålmodig og å se lyst på ting uansett hvor mørkt det måtte være ute eller inni deg. Samt å ta motgang med et smil og godt humør til enhver tid. Og sist men ikke minst så har Hammerfest lært meg å ikke ta meg selv så sinnsykt høytidelig, uansett hvor perfekte og flotte noen folk måtte virke når jeg kommer til skade for å sammenligne meg selv med dem, så er de laga av kjøtt og blod akkurat som meg, og ender på samme plassen. Denne lærdommen fra Hammerfest er noe av det viktigste jeg tok med meg da jeg flytta.

Ti år gamle Christian Emíl (t.h.) sammen med Sebastian Ekerot med hjemmensnekrede pappskjold og tresverd på Skaidi. Foto: Privat

Hvor er du om fem år?

Har ærlig talt ikke snøring. Jeg har aldri hatt en plan som har gått som den skulle, så det må været og vinden vite. Håper på å finne ei som elsker meg for den jeg er, og det får vel være målsettinga.

Er det noen du vil sende en hilsen til?

Jeg vil hilse til Martin Z. Næss, Tord Jacobsen, Sebastian Ekerot, Trond H. Emaus, Mads Ståle Saari, Siril Jacobsen, Jonatan Tagestad Fuglevaag, Torkel Daniel Ramberg, Mats «Lille Mats» Schjelderup, Jonas «Det lagger joooo!» Olsen, Jostein Albrigtsen Aspelund, Ørjan Kjørsvik og Henning M. Stephansen. Og alle fjordingan. Vil også sende en liten hilsen til flotte lærere opp gjennom årene. Toto, John, Hege, Anders Hove og Jo som gjorde skoleårene morsomme så vel som lærerike.